Jommen sa jeg streik..

Det skal visst ikke være bare-bare å komme seg til Australia... Søkeprosessen for arbeidsvisum er på forhånd ganske avansert med side etter side som skal fylles ut og signeres. Og nå møter vi altså en utfordring når det gjelder å få sendt inn de siste attestene vi trenger for å få behandlet vår søknad. De skulle ha vært ferdig oversatt i dag, og sendt til Australia, MEN... nå er det storstreik og de som holdt på å oversette attestene våre er nå tatt ut i streik. FINT!

Ikke nok med det, men for et par uker siden bestilte jeg noen super-duper-fine kofferter (som vi kostet på oss i 10-års bryllupsgave). I teorien skulle de ha vært her nå, MEN pga. transportstreik ligger de trygt og godt i Stockholm og venter på å bli fraktet til oss. FINT!

Vi kan vel ikke gjøre annet enn å vente...

FARLIG?!

Hvorfor har det seg slik at alle (ja, nesten alle) vi nevner at vi skal til Australia til, begynner å hufse og legge ut om farlige dyr og ekle småkryp??

Les mer om ekle kryp rundt Perth her:

< Red Back Spider

Go'day mate!

Så er det da bestemt at Espen ha fått jobb i Australia, og familien blir med på flyttelasset. Detaljene er enda ganske så uklare, men det "årner sei"! Søknad om arbeidstillatelse er sendt av gårde, og det tar vel 6-8 uker før den er ferdigbehandlet.

Mens vi da venter på visum, er det fylt opp med spørsmål og tanker om hvordan dette skal gli lettest mulig. Da vi svarte ja til dette eventyret var vi vel ikke helt klare over detaljene som skal på plass før take off. Hva gjør vi med huset? Bilen? Jobben min? Skole til barna? Forsikring? Strømmen? Hva skal vi ta med? Selge? Pakke bort???

Foruten slike "små detaljer" er det også store spørmål som dukker opp. NÅR skal vi dra?
Slik det ser ut nå er tanken at vi flyr avgårde siste uka i juni/første uka i juli. Men dette vil vi ikke ha klart svar på før vi har fått visum og grønt lys til å reise.