tirsdag 30. juli 2013

Great Northern Highway mot Broome

Dag nummer 9 var lagt opp til å være en transportetappe. Det skulle kjøres 60 km på grus, og nesten 400 km på asfalt. Målet var å finne en campingplass i nærheten av Fitzroy Crossing. Vi landet på Fitzroy River Lodge. Det var som å komme til himmelen da det viste seg at de hadde GRØNT gress, dusjer og vannklosett. De hadde til og med en restaurant slik at vi slapp å lage mat i mørket! Siden vi trodde dette skulle bli vår siste overnatting i telt ble det feiret litt ekstra... Det skulle vise seg å være litt feiring på forskudd...

Det ble produsert "noe" søppel blant 9 mennesker over 3 døgn.
Det ble godt plassert på taket til nærmeste dumpingplass.

Fra kronglete grusveier til beine strekker med asfalt.
Kontrasten var stor, selv om landskapet rundt var like storslagent!

En søt terne...

Snodig med de store termitt-tuene som poppet opp rundt omkring. Merkelig skue...

De flotte boab-trærne var sannelig fotogene langs Highwayen også!


Gleden over å pakke ned teltet for siste gang, tømme liggeunderlagene for luft for siste gang, pakke soveposer for siste gang, vaske kopper for siste gang etc. motiverte camperne den tiende morgenen da vi kjempet om å spise opp alle matrestene. Knekkebrød med nutella ble godkjent som en fullverdig frokost, og det ble tvangsdrukket juicebokser.

Og hoi, som kilometrene gikk unna! Ca 170 kilometer fra Broome klarte jeg å uttrykke av "nå er det vel ikke så lenge til vi kan hoppe i bassenget på hotellet! 1,5 timer kanskje..."4 kilometer senere ble vi møtt av en stilig lensmann i cowboyhatt og pistolbelte. Han kunne informere oss om at veien var stengt pga. en ulykke. Vi kunne ikke gjøre annet enn hva 400 andre biler, campervaner og trailere hadde gjort; parkere ved Willare Bridge Roadhouse. Frustrasjonen var til å ta og føle på, og ryktene svirret om at dette kunne ta tid. Det viste seg at det var to vogntog som hadde kræsjet på en enveis bro, og at den ene hadde tatt fyr. Vi kunne forvente noen timer opprydding, og deretter måtte noen ingeniører se over at broen fortsatt var trygg å krysse. De estimerte at broen ville åpne om 4-8 timer... Wææææ!!!

Sakte gikk det opp for oss at det ble nok ikke noe hotell og hvite lakner denne natten. Etter noen timer på roadhouset (hvor de serverte alkohol) ble mengden av folk mer og mer høylytt, og vi bestemte oss for å stikke derifra. Vi valgte nærmeste tettsted i håp om å finne campingplass og mat. 56 kilometer til Derby var overkommelig. Dermed fikk vi bonus-sightseeing og fikk med oss Boab Prison Tree, et galleri og bading i et badebasseng i byen. Vi fikk to "stille" campingplasser rett ved noe som vi valgte å tro var et krokodillegjerde (altså - til å holde saltvannskrokodillene ute fra campingen..) og uten skygge fra trær. Det var slett ikke godstemning i leiren da vi måtte bytte ut hotellrom og deilige senger med telt og støvete soveposer. For å ikke snakke om de harde liggeunderlagene...

Campingplassen var ikke noe sted å "henge", så vi kjørte ut til Derbys Jetty. Der fikk vi med oss solnedgangsrutinen vår med øl, brus og potetgull. Flaks i uflaksen var at vi fikk med oss en av de flotteste solnedgangene på turen her i Derby!

Hit, men ikke lengre - bokstavlig talt. Ikke så mye å gjøre med...

Willare Bridge Roadhouse hadde stor omsetning, da alle måtte stoppe her.

Boab Prison Tree - uhyggelig historie.. 
Nydelig solnedgang fra Derby Jetty! Blikkstille vann, sjø og magi...

Sukk!
Tidlig neste morgen satte vi ny rekord i nedpakking av leir! Vi fikk høre at veien hadde åpnet sent kvelden før, og at det nå var fri vei helt frem til Broome. Klokken 7 sto vi å skrapte på det lokale bakeriet for å kjøpe frokost. Med full tank og futt i motoren suste vi mot Broome. Skogbrann langs veien kunne ha satt nok en demper på turen, men vi kjørte rett gjennom... Ingen hindring var stor nok!

Liker før klokken 10 på morningen kunne vi trappe opp på hotellet og få utdelt nøkkel til hver vår leilighet. Mens mannfolka kjørte og leverte leiebiler tok fruene med barna til det etterlengtede bassenget. Litt kaldt, men pytt!


Luksus! Her var det bare å spyle av seg rødt støv og finne frem solkrem!
 Med en dag mindre å gjøre ting på ble det hastverk! Etter at mannfolka kom tilbake og hadde fått sitt avkjølende bad, bars det i vei til å se Cabel Beach. Lunch før kamelriding før solnedgangspils før middag! Tett program, men her kan man ikke gå glipp av noe!

"A must do" i Broome... Det er vel å overdrive at kamelene var søte, men gode å kose med var de!

Siste kveld med solnedgangs-ritualet vårt! Vakkert på Cabel Beach også!
Siste dag i ferien ble tilbrakt litt i krampetrekninger. Shopping og sightseeing i Broome sentrum og lunch på det lokale bryggeriet Matso's. Vemodig at ferien er over, men duuuu verden for et flott tur!

Utrolig glad for at vi fikk opplevd dette før vi vender snuten mot hjemlandet! Veldig annerledes enn vår  egen norske fjellheim, men vi kommer nok også til å sette litt mer pris på det vi har hjemme nå som vi har sett "det som er annerledes"!

Tusen takk familien Saugestad for en flott tur, og for et flott reisefølge! Perfekt reiserute og ikke minst - helt riktig kjøreretning! Håper da endelig at vi får muligheten til å reise sammen dere igjen!


Lunch på Matso's ;.


Øverst: Havet utenfor Broome var nydelig blått og vakkert etter flere dager i ørken!
Nederst: Cable Beach er omtalt som en av Australias vakreste strender.
Opptur: Selv om det gikk helt fint å ligge i telt på hardt underlag var det vel noe godt å ligge i en skikkelig seng etter 10 netter i telt!

Nedtur: Kan vel ikke si annet enn at det gule skiltet midt i veien like før Broome var noe upopulært... Ganske unødvendig å kræsje på en enveis bro...

The Bungle Bungle Ranges - Purnululu National Park

Etter 240 km på asfalt ble det nok en gang å kaste seg ut på humpetitten grusvei. Advarsler om at man måtte ha 4x4 og høy klaring under bilen kunne vi bare trekke på skuldrene av, og vi syntes ikke veien var ille. Svingete og litt humpete, ja, men ikke noe uansvarlig farlig! Vi brukte noe mindre tid en hva reiseguider anbefaler, og det var jo greit siden vi kom 10 minutter før "resepsjonen" til campingplassen stengte. Etter at leiren var satt opp, og damene i leiren satte igang matlagingen tok mennene med seg alle barna for å finne solnedgangen. De ble nok akkurat litt for sein, men rakk de flotte fargene like etter  at solen duppet ned.

Veien inn til Bungle Bungles var ikke så utfordrende som beskrevet i reisebøker...

Kidsa og pappaene fikk en flott kveldstur!
Når man sover i telt våkner man i takt med solen, og man får automatisk en tidlig start på dagen. Vi fikk kjørt inn noen rutiner, og alle fikk sin plass i "flokken". Fredrik ble vår oppvaskmaskin på morgenkvisten, undertegnede var nummer to ut av teltduken, og tett etter fulgte resten av gjengen. Stort sett var oppvask, frokost og morgenstell unnagjort før klokken 7. Litt skravling og kaffekos gjorde at vi sjelden var på veien før klokken 9. Dag nr 2 i Purnululu Nat. Park ble tilbrakt både høyt og lavt i disse meget spesielle fjellformasjonene.

Cockatooene brydde seg ikke om advarslene om å koke vannet før drikking...

Heldige var vi som fikk muligheten til å fly høyt over Bunglene! Fantastisk herlig tur!  
Har du sett på makan...?

Bilene ville også bli tatt bilde av i Bunle Bungles. Se så fint de smiler!
Etter at alle 8 (stakkars Amund måtte bli på bakken til hans store fortvilelse) hadde fått seg en svipptur i luften ble det en nudel-lunch før vi startet vandringen inn til Cathedral Gorge. Meget spesielt å gå blant de store kuplene og flotte fargene! Vel fremme inne i Cathedral Gorge ble det en liten rast, med eplespising og tømmersaging (ja, noen sovnet faktisk...).

Mye kulere en Uluru!

Cathedral Gorge

Etter vandring og trasking i stekende varme og lune kløfter begynte det å nærme seg solnedgang. I dag var turfølget fast bestemt på å rekke solnedgangen, og det klarte vi fin-fint!

Solnedgangs-pils med utsikt fra Kungkalanayi Lookout!

Ny dag - nye muligheter - og helt nye opplevelser! Det forbauset oss hvor forskjellig alle de gåturene vi valgte i denne nasjonal parken var... Denne dagen var det Echidna Chasm og Mini Palms Gorge som sto på planen. Sistnevnte hadde en klassifisering på 4 av 6 og den største utfordringen var å holde inn magen...

Utrolig stilig inne i Echidna Chasm - ikke noe for de med klausdrofobi...
Folkene på bildet øverst til venstre gir litt mer inntrykk over dimensjonene.

Palmene strekker seg opp mot lyset i de trange kløftene. Overraskende frodig...

"Onkel" Espen freser i gang pannekaker til lunch. Svært populært hos barna!
Lille Petter Edderkopp!

Stien var over gjennomsnittet trang noen steder inn til Mini Palms Gorge!

Et naturlig amfi-teater innerst i Mini Palm Gorge.

Kvelden falt tidlig på inne i ødemarken, og det hadde sine ulemper og fordeler. Kos rundt bålet, lek med lommelykter og en praktfull stjernehimmel satte en idyllisk stemning rundt campinglivet. 

De største barna fant roen med hver sin bok ved bålet.

Disse bildene føles noe arrangert... Espen rører dog veldig fint i spaghettien...
Tre overnattinger i Purnululu Nasjonal Park føltes aldeles ikke for mye ut - heller for lite. Ikke så kjekt å vite at vi var godt over halvveis på ferien heller... Men teltene måtte på ny pakkes og ferden gikk videre vestover mot Broome igjen...


Opptur: Helikopterturen sto nok høyt på lista!! Fantastisk flotte gåturer hadde vi også!

Nedtur: Bare få dager igjen av ferien...

mandag 29. juli 2013

Kimberlys - vårt siste eventyr før hjemreisen!

Vi har vært utrolig heldige som har fått lov til å reise og oppleve så mye på disse tre årene våre her i Australia. Forleden kunne jeg telle hele 11 land (inkl Norge, Danmark og Italia) jeg har vært innom. Vi har også sett mye av Australia, og de fleste Aussiene påstår at vi har sett mer av dette gamle kontinentet enn hva de har.

Men en ting har hele tiden stått på ønskelisten, og det er å få se den storslagne og fargerike naturen nord i Western Australia og de merksnodige fjellformasjonene Bungle Bungles. Vi trengte ikke mye betenkningstid da familien Saugestad inviterte oss med på en 11 dagers campingtur i området som er bedre kjent som Kimberlys.

Lengre nord kommer man ikke i Western Australia...
Ruta vi kjørte er markert i grønt. Det ble totalt 5 netter langs GRR, 3 netter i Bungle Bungles,
én natt i Fitzroy Crossing, én i Derby og én i Broome helt til slutt.


Vi pakket med oss klær som tålte rødt støv (som er nærmest umulig å vaske av) og ellers svært lite. Vi fløy opp til Broome, hvor vi hadde leid store biler med snorkel, fullpakket med teltutstyr, campingstoler, kopper og kar, kjøleskap og ellers hva man måtte trenge på landeveien.

Ruta var nøye lagt opp av vår turoperatør, Fredrik, og innebar nesten 700 km på grusvei (!). Gibb River Road ble anlagt for storfebøndene i området og sto ferdig i 1956. De kunne da gå fra å fly ferdigslaktet storfe i småfly til å kjøre de levende på lange trailere. Dette gjorde businessen svært lettere, og fortsatt kunne vi se en god del kyr og okser langs og på (!) veien.

I dag deler storfebøndene veien med nysgjerrige turister (som oss), og det var mange flotte stoppesteder langs veien. Georgous gorges, ville-vesten-fjell og masse rødt støv var noe av det som møtte oss!

Måtte bytte minnebrikke på kameraet undervegs, og kom vel frem til at jeg har tatt nærmere 1100 bilder på de 11 dagene. Ikke akkurat en enkel jobb å plukke ut bilder til bloggen med andre ord...

Deler inn innleggene i 3; Gibb River Road, Bungle Bungles og siste bit av kjøringen på Great Northern Highway.


Gibb River Road

Vi landet tidlig på flyplassen i Broome, og hastet til bilutleien og butikken for å hamstre mat til de neste dagene. Det er ikke mange stedene man kan handle langs GRR (Gibb River Road) så det gjaldt å prøve å handle fornuftig... Utfordringen den første dagen var egentlig å komme frem til Windjana Gorge før mørkets frembrudd. Ikke særlig morsomt å slå opp teltet for første gang i stappmørket (ja, det blir kølsvart når solen går ned!!!). Vi klarte vel å slå i pluggene før det ble mørkt, men kokkelering av middag til 9 mann ble gjort i halvblinde...

Vi har hørt mye rart om GRR, men syntes det gikk greit første dagen. Noen variasjoner var det jo...
Men vil ikke si at det er noe problem når man kan ligge i 80-100 km/t.

Vi rakk akkurat å se fjellveggen i Windjana Gorge bli farga rød av solnedgangen.

Teltet ble reist overraskende enkelt! God hjelp fikk vi også!

Etter frokost neste dag tok vi på vandre-bena og tuslet inn i Windjana Gorge. Inn på oppdagelsesferd, og på jakt etter nye dyr. Rykter om "den vennlige" sorten av krokodiller gjorde at vi åpnet øynene noe ekstra. Veldig stilig å se disse dinosaurene i sitt rette element, men kanskje ikke for nærme?

Inn i Windjana Gorge det bars! Lite ante vi om hva om ventet da vi var på utsiden...

Stien smalnet naturlig noen steder... 
Kult! Vi håpet på å få se "noen" krokodiller, men dette var helt fantastisk!!

Lennard River krongler seg inn i Windjana Gorge. Mange levende tømmerstokker her...

Mye enklere å gå tur når man er mange barn som går sammen! 
Kun en overnatting i Windjana Gorge Nat. Park og etter gåturen pakket vi sammen teltleiren og kjørte videre. Kun 146 km på dag to var svært overkommelig, men med mange stopper og mye rart å se på  vei til neste leir (Silent Grove) gjorde at vi nok en gang måtte kokkelere i mørket.


Queen Victora's head. Denne dama har ikke bein i nesa, men stein...

Jammen så vi en "liten due" gnafse på en påkjørt kenguru... 

Disse gule blomstene lysnet opp langs veikanten.

Det ble noen stopper, og alt skulle dokumenteres. King Leopold Ranges.

Veikvaliteten varierte jo noe - fra vått til tørt... Greit at bilene kom med snorkel!

Vel fremme i Silent Grove, hvor vi skulle telte for natten, møtte vi noen venner av fam. Saugestad.
Hva passer vel bedre en grilling av marshmellows på en lørdag??
Etter en behagelig natt med 15 mm underlag, ble vi "angrepet" av et aldeles uvanlig dyr. Fredrik skulle ha på kontaktlinser inne i bilen da han ble "overfallt" av et.... (trommevirvel)..... pinnedyr. Mye moro med denne krabaten før vi pakket sammen leiren - nok en gang - og kjørte til neste "hot spot".

Camping-liv!

Artig krabat!

Så skulle vi gjøre Bell Gorge! En liten kjøretur fra campingplassen til vi kunne parkere bilene og ta bena fatt. Kuppert og med kryssing av elven ble det en noe utfordrende tur. Men det skulle vise seg og være barnemat i forhold til det vi hadde i vente. Bell Gorge var en vakker kulp, med interessante "badedyr". Alt var bare idyll, med bading og hopping fra klipper. DA skjedde det som ikke skulle skje: Tobias skulle vise Tuva veien til den kule klippen og hoppe fra. Da han skulle entre vannet sklei han til og falt kadonk i det glatte berget. Etter fallet skled han i vannet, og alt så ut til at alt gikk bra. Første svømmetak utløste jammer og smerterop, og det viste seg at høyrehånden var ubrukelig! "Ai, ai, ai" - brukket arm, var det alle tenkte, og alle fryktet. Vi fikk fisket guten opp av vannet, og behjelpelige tilskuere kom til og fikk bundet opp armen. Den strabasiøse turen til bilen ble utført i stillhet og med taker om hvor det var best å ta turen for å få noen til å se på armen. Vi befant oss så og si midt på GRR, så vi kunne enten kjøre tilbake til Derby, eller til Kununurra i andre enden. Vi bestemte oss for å kjøre til nærmeste bensinstasjon i  Imintji, hvor de eventuelt kunne ringe til lege. 37 km senere svingte vi inn ved bensinpumpene. Inne i skyggen på bensinstasjonen skjedde noe mirakuløst!!! Tobias klarte å bevege armen - uten smerter! Vi trykket og sjekket, og torde nesten ikke håpe... Men joda, armen virket helt fin! Forslått, men helt fin! 9 lettelses sukk ble feiret med is og brus og full tank med diesel! Turen kunne fortsette som planlagt!!!

Fjellgeiter på tur! Det ble litt opp og ned og kryssing av elv før vi kom til vakre Bell Gorge! 
Deilig badevann i kulpen under fossen! Og ikke minst: helt krokodillefritt!

En badelysten Goanna soler seg i vannkanten!

Litt uønsket action på en ellers så fin dag.

Etter at vi hadde forsikret oss om at Tobias ikke måtte ta en tur med "flying doctors" kjørte vi videre i kjøreplanen. Neste stopp: Galvans Gorge og enda mer bading!

Tørt landskap... En liten gåtur før badingen, og kulturelt innhold med aboriginerkunst

Her var det bare å vrenge av klærne og hoppe uti! Tobias sto over denne gang, og hvilte den vonde hånden.
Etter en natt i Manning Gorge sto en skikkelig transportetappe foran oss. Vi skulle tilbakelegge 344 km som var beregnet å ta ca. 6 timer. Man skulle tro at man ikke fikk stoppet noe, men det er jo helt umulig når man kjører gjennom slikt et storslagent landskap! Rundt lunchtider kiket vi desperat på kartet, og hadde lite lyst til å koke nudler i veikanten. Ellenbrae Station lå bare 5 km av GRR, så vi besluttet å ta rasten der. Og i et ellers så tørt landskap åpenbarte en oase seg, med en grønn hage med bord og stoler, skones med krem og syltetøy og "toasties" med ost og skinke. Heaven!

Ikke dummeste plassen å ta en rast!
Da vi nærmet oss enden av GRR åpnet landskapet seg, og vi fikk noen fantastiske panorama-følelser. Storslagenhet er vel et veldig beskrivende ord! Noen kilometer før avkjøringen til El Questro fikk vi også den største og morsomste elvekryssingen. Vi følte oss nesten som noen gærninger der vi humpet over kampestein midt i elva. Vi visste jo at vi ikke var de eneste som hadde gjort dette, så tulling-følelsen gikk raskt over...

Cockburn Ranges 
Helt rått! Pentecost River Crossing med Cockburn Rangers i bakgrunnen.

Ville vesten...

Det ble noen bilder av det karakteristiske Boab-treet. Her med Cockburn Ranges i bakgrunnen...

Noe vi ikke trodde vi skulle se i villmarken... Lysregulering pga. veiarbeid...

Her ble vår stopp de neste to nettene...
Med to overnattinger i El Questro fikk vi litt tid til turer og sightseeing i området. Første happening ble bading i varme kilder i Zebedee Springs. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, og man måtte være tidlig ute da de stengte klokken 12. Visstnok for at kilden skulle få rense seg etter bading av mengder av folk...

Deilig å bade av seg støv fra landeveien i varme kilder!

Gruppebilde i kulpen! Ikke enkelt når nærmeste trestamme er fotografen (i godt samarbeid med selvutløser'n).
Etter et varmt bad ble det en liten gåtur til Emma Gorge. Her var kontrasten stor, da vannet var heller kaldt! Men bading ble det alikavel i idylliske omgivelser.

Vi viste at Boabtrærne hadde vann i stammen, men dette var litt uventet...

Frodig i fjellheimen, med turtelduer i full fjerdraktpleie...

Noe kaldt å bade i Emma Gorge, men DU så vakkert!
Ungene fant tilstrømming av varmt vann og ble værende der...

Det ble langt mellom is-pausene på denne ferien. Den som venter på noe godt...

En innholdsrik dag ble avsluttet med kjøring i solnedgangen. Magisk med støvet fra veien foran oss!

Etter to netter ble det nedpakking av leir, og en laaaaang kjøreetappe ventet oss. Siste bit av Gibb River Road ble unnagjort, og en blanding av fryd og vemodighet slo oss. En fantastisk innholdsrik vei, med masse mektig natur og by på! Anbefales til alle, og vi syntes vi kjørte den "riktige" veien. Deilig og kjøre på asfalt igjen, men mere humpevei ventet oss i Purnululu Nat. Park, bedre kjent som The Bungle Bungles Ranges.

System i kaoset når 9 mennesker slår leir... Oppryddingen var kanskje ikke gjort på null komma niks?!?

Rart, men veldig godt å kjøre på asfalt igjen... Great Northern Highway


Opptur: Nye opplevelser ventet på oss rundt enhver sving på Gibb River Road. Vanskelig å plukke én ting...

Nedtur: Følelsen da vi trodde Tobias' hånd var brukket topper nok nedtursstatistikken.