mandag 31. januar 2011

I påvente av skolestart..

Tiden frem til onsdag og skolestart går ikke fort nok for noen av oss. Ungene ser frem til å møte skolekamerater igjen, og mor ser frem til.. vel... at ungene begynner på skolen igjen...

Litt vanskelig å få dagene til å gå, da Espen okkuperer bilen på jobb om dagene. Dermed er resten av oss litt låst til heimen. Dette varer dog ikke lenge da vi etter planen får levert vår bil nr. to i morgen!

I dag fikk vi testet julegaven fra Espens foreldre og bestemor, nemlig et undervannshus til kameraet vårt. Fantastisk stilig og vi hadde det ganske moro med dette. Ungene fikk også endelig bevist for mor at de svømmer med øyene åpen under vann!  :-)

Masse morro med undervannshus til kameraet vårt!

Dårlig med vannskrekk her i gården...

Etter at Espen hadde kommet hjem, og vi hadde spist middag tok vi en kjapptur til Kings Park. Det ble litt tid til leking på lekeplassen før vi måtte hjem og lalle barna.

Apekattene i toppen av klatrestativet..

Apepappa - down under!

Apedatra - down under!

Apegutten


Mens Espen tok seg av stellinga fikk jeg meg et lite "friminutt" og stakk på butikken. Ikke for å drøye tida, men jeg brukte litt tid for å se etter "noe nytt". Det skal jo ikke så mye til for å finne ting vi ikke har i Norge, men jeg fant rosinen i pølsa... Bokstavlig talt! Jeg fant noe jeg ikke har sett NOEN steder før, nemlig rosiner med jordbærsmak... Måtte kjøpe - måtte smake. Ganske spesielt, men heller ikke så værst...

Rosiner med jordbærsmak - "no artificial flavors"...



Opptur:
Slapp å vokne til vekkerklokke i dag også.

Nedtur:
Tiden går ikke så alt for fort....



BTW: Dette var blogginnlegg nr. 101!!!

søndag 30. januar 2011

...og Jonathan holdt ord!

Sannelig holdt han ord!

Like etter at forige innlegg var postet ringte det på døra, og der var Jonathan med honningen som han hadde lovet! Australierne holder ord!


... og honningen var god! Ekte hjemmelaget honning av Jonathans gudfar.
Savnet etter svigerfars honning fra Skatval ble dermed noe mindre...

Nat's 40 års-feiring!

Ja, hva kan man si...

Lite visste vi hva vi gikk til da vi takket ja til 40 årsdag-invitasjonen. Det viser seg i ettertid at akkurat denne festen skulle endre vårt syn på fester i all ettertid!

Etter litt googling og lobbyvirksomhet hadde jeg fått huket tak i en norsk student, Cathrine, til å passe våre barn slik at vi fikk en etterlengtet tur ut i sosiallivet (Tusen takk nok en gang, Cathrine!). Litt spente var vi, men det gikk helt fint!

Litt spente var nok også vertsskapet for festen... En syklon, Bianca, lå og ulmet utenfor Perths kyst, og det var meldinger om store nedbørsmengder og sterk vind. Det passer jo meget dårlig ettersom dette var et hageselskap. Men værgudene dempet syklonens krefter, og vi endte opp "kun" med ekstrem varme og veldig høy luftfuktighet... Tiden foran speilet med sminking og fiksing skulle derfor vise seg å være bortkastet!

Meg og bursdagsbarnet, Nathalie!

Bursdagsbarnet skulle som sagt feire i hagen, og for oss var jo dette en stor fordel ettersom vi bare bor et par hus unna. Så etter et minutts spasertur var vi vel fremme, og ble godt mottatt med hver vår drikke. Hagen var forvandlet til et fantastisk festlokale; med egensnekret scene, to fullpakkede kjøleskap med drikke, delvis teppebelagt gressplen, og sofaer strategisk plassert rundt omkring. Etter en kort stund var hagen fullstappet av snakkesalige aussies og i takt med at folkemengden ble større be også volumet økt. Mens folk sirkulerte og pratet gikk servitører rundt omkring og fristet med utallige småretter og fingermat. Det var bursdagsbarnets mann som hadde laget all maten, og sannelig må jeg si at dette kunne han. Nyyyydelig mat!

Fiona og Kelly - to mødre fra skolen, og Tim - bursdagsbarnets mann og kveldens kokk!

Jonathan og meg. Han lovte å komme innom med et glass
honning til meg i dag. Vi får se om han holder ord...


Etter at alle de 75 (!) gjestene var på plass, inntok også et innleid band scenen. Hva skal man si? Vet faktisk ikke helt... Bildene sier vel det meste. Bandet spilte kjente og ukjente (for oss) låter fra 80-tallet og stemningen var høy. Stort sett alle svingte seg rundt på ...eh... "dansegresset", og de fleste gikk derifra med "aboriginer-ben".

Ulrik, dersom du ser dette: Tror dere må bytte scene-antrekk, for dette funka!!

Fantastisk stilig! De så flotte ut og spilte, om mulig, enda bedre!

75 glade mennesker i takt med musikken! Det var noe kjent med linselusa nederst i høyre hjørne!

...og slik så dansebena ut etterpå! Lurer fælt på hvordan gresset til Tim ser ut i dag....


Fantastisk morsom fest, med mange morsomme mennesker! Ikke for å si noe vondt om tidligere fester, men dette er kanskje den beste hjemme-festen vi noensinne har vært på! Glimrende!

Det var nok av drikke.. men trenger du to på en gang, Espen? Nat ser ut til å synes det er helt greit!
Kanskje den beste kaka jeg noengang har smakt!


Klokken 2.30 på natta var vi noen av de siste som forlot åstedet - rimelig opphetet! Kvelden endte derfor i bassenget. 29,5 grader i lufta og 30,2 grader i vannet!!!! Ikke mye til nedkjøling det, men deilig med et nattbad uansett!

En perfekt avslutning på en perfekt kveld!


Opptur:
Festen var glimrende, og bursdagskaka var vanvittig god! Og enhver fest med respekt for seg selv får besøk av politiet - to ganger - pga. for høyt volum!

Nedtur:
Strømmen fikk kjørt seg litt pga. bandutstyr mm. Dermed ble det ingen air-condition. Litt ubehagelig dagen derpå med tinnitus og hodepine...

onsdag 26. januar 2011

Australia Day

Dagen etter hjemkomst var det Australia Day. Dette er en offentlig fridag i Australia, og dermed så ikke Espen noen nytte i å dra på kontoret... Dagen ble "feiret" med å pakke ut, vaske klær, koste uteområdene, rengjøre bassenget, spraye spindelvev, sortere feriebilder, fikse 3 ferske blogginnlegg og sysle i huset... Espen skulle slå til med en nydelig grill-middag, men sannelig var vi tom for gass... Dermed ble det steiking på komfyren i steden. Klokken 8 PM tuslet vi på høyden med utsikt over byen og så på det storslagne fyrverkeriet.

----

Australia Day er den offisielle nasjonaldagen i Australia. Feires årlig den 26. januar, datoen for ankomsten av First Fleet Sydney Cove i 1788.
 
Selv om det ikke ble kjent som Australia Day før over et århundre senere, går feiringen helt tilbake til 1808.


Datoen er kontroversielt for noen australiere, spesielt de av urfolks kulturarv, som fører til bruk av alternative navn, slik som Invasion Day og Survival Day. Forslag er gjort for å endre dato for Australia Day, men disse har mislyktes i å utbredt offentlig støtte. Kilde: Wikipedia

Kuala Lumpur, Malaysia

Etter 8 dager avslapning på Langkawi var batteriene laddet, og vi var klare for storbyferie... En og en halv dag hadde vi satt av til hovedstaden i Malaysia. Med litt over 1,6 millioner innbyggere i bykjernen, og over 7 millioner innbyggere i metropolen sier det seg selv at dette er en stor by med mange mennesker; en og en halv dag var vél optimistisk...

Vi bodde på et hotell midt i smørøyet, og hadde gåavstand til ca 1000 kjøpesenter. Ja, det var kjøpesenter på hvert et hjørne, og den dagen jeg drar dit uten barn og mann er det kanskje også muligheter til å nytte seg litt av disse enorme shoppingkompleksene. Men akk... Mors ønsker ble ikke prioritert, og flertallet ble stort sett hørt.
Hotellet vårt, Park Royal, med monorail i forgrunnen...

Skikkelig deilig og stort rom i 15. etasje.

Flott og romslig bad med dobbeltvask, adskilt dusj og badekar, og marmor.

Friske blomster

Utsikten fra rommet.

Hotellet vårt, by night.

Etter innsjekking på en fantastisk flott familiesuitte var det å hoppe ut i storbyen. Vi kom ikke særlig langt første dagen ettersom vi ankom litt på ettermiddagen. Jeg korter ned sammenhengen og viser her noe av det vi opplevde i Kuala Lumpur den korte tiden vi hadde til rådighet:


Time Square
Noen tror kanskje dette befinner seg i New York, og det gjør det vel også, men denne Time Square var nabo´n til hotellet vårt, og er verdens 5. største shoppingsenter! 13 etasjer med PLENTY butikker, 4 etasjer med parkering under bakkenivå og sannelig Malaysias største innendørs tivoli!!! Dere kan jo gjette om det var tivoliet, eller om det var shoppingen som ble prioritert...


Med 13 etasjer må det noen rulletrapper til...

Nederste etasje var pyntet og klart til feiring av kinesisk nyttår.

Bortkomne nordmenn?

Jalla til salgs!

Eget tivoli inne i kjøpesenteret! Her var det noe å bryne seg på for noen og enhver...
Tobias sin kommentar da vi var midt i en fartsfylt karusell er uslåelig:
"Mamma, er det ikke godt å kjenne at man lever? Ja, når man ikke får vondt da..."

Dette gikk ikke akkurat fort..

Litt usikker på hva vi ble mest kvalm av; alle pastellene eller snurringen....

Skulle til å skrive noe om at det ikke skal så mye til, så kom jeg på at jeg selv syntes denne
sorten karusell var storslagen da jeg selv var liten..

Denne var vel mest populær blandt barna...


Middag ble fortært også her på en pizza-restaurant. Nydelig pizza, og "litt" spesiell drikke...
På vei tilbake til hotellet - meget senere -  stoppet vi også innom et "Donut sjappe" og kjøpte "kveldsmat"....
"Deilig" drikke? Den bestod av sprite nederst, så et lag isbiter,
deretter en sprut med krem, og til slutt en kule jordbæris

Deilig kveldsmat




Batu Caves
Foruten å være et av Kuala Lumpurs mest besøkte turistmål er Batu Caves et av de mest populære hinduistiske helligdommer utenfor India. Batu Caves består av en rekke kalksteinsgrotter og grottetempler, og for å komme inn i grottene må man bestige 272 trapper. Statuen som vokter inngangen er 42,7 meter høy og er verdens høyeste statue av Murugan, en hinduistisk guddom. Statuen, som kostet ca 48 mill. nok er laget av 1550 kubikkmeter betong, 250 tonn stål barer og 300 liter gullmaling hentet inn fra nabolandet Thailand. Noen dager før vi kom på besøk hadde det vært en stor festival i tempelet, og vi ble fortalt at over 3 millioner mennesker hadde besøkt tempelet under festivalen. Det kunne vi se etter alt søppelet som lå strødd omkring... 


Batu caves. Ganske ruvende denne store gullstatuen...


Ikke bare var det mange trapetrinn (272 stk), men trappen var nokså bratt!

Og rundt omkring spratt apekattene. Dersom du hadde noe apene hadde lyst på var det bare å slippe,
for de kunne være ganske hissige...

God utsikt over Kuala Lumpur fra toppen av trappen...

Hinduistiske utsmykkninger med rikt fargevalg!

100 meter opp til grottens tak gjorde den til et majestetisk syn...

El turistmus...

Det var ikke bare tempelet og grottene som var turistmagneter... Våre lyshårede småtroll vakte stor oppsikt overalt hvor
vi gikk. Her var det en gruppe hinduister som hadde reist fra India for å være med på festivalen, og de ville gjerne ta bilde
av disse lyse "miraklene"...

Petronas Twin Towers
The Petronas Towers (også kjent som Petronas Twin Towers eller KLCC) var de høyeste bygningene i verden fra 1998 til 2004, men er fortsatt de høyeste tvillingtårn i verden. Tårnene er 451,9 meter høye (inkl. antennene på toppen), har 88 etasjer og 78 heiser. I 41. og 42. etasje finner man verdens høyeste to-etasjes "skybridge". Den er åpen for publikum, men selvfølgelig var denne broen stengt på mandager (og hvilken dag tror du vi var der???). Vi tok heller da en kikk på bygget utvendig, og spiste lunch i en tettpakket "food court" inne i kjøpesenteret som befant seg i de 6 nederste etasjene. Og nei, det ble ikke tid til shopping....
Imponerende høyder!

Ekte turist... Ikke lett å få med HELE tårnene på bildet!

En skikkelig nakke-knekker...


China Town
Petaling Street er kjent som Chinatown i Kuala Lumpur. Det er beryktet for piratkopierte klær og tilbehør samt bootleg DVDer og CDer. Pruting er et vanlig syn her og stedet er som regel overfylt med lokalbefolkningen, så vel som turister. Vi vandret gaten opp og ned to ganger med to surnede unger. Bena gjorde vondt, det var varmt og sannelig begynte det å regne også! M.a.o det var HELT uaktuelt med shopping...
Petaling Street = Chinatown!

Siste futt er dratt ut av ungene. Ikke aktuelt med shopping på dette tidspunktet (heller)...



KL Tower
KL Tower brukes for kommunikasjon formål og har en antenne som når 421 m over bakken. Dette gjør den til det nest høyeste frittstående tårnet i verden. Som Tyholttårnet har tårnet en roterende restaurant. Vi reserverte et bord og nøt utsikten sammen en storslagen (?) buffet. Det var både lokale og vestlige retter på buffetbordet, og det store dessertbordet så mer fristende ut enn det smakte. Ungene la sin elsk på isen, og for Julie sin del ble det vel litt for meget med jordbæris...

Kuala Lumpurs svar på Tyholttårnet... Bare "litt" høyere...

Julie falt for det speilbedekte taket i "lobbyen", som symboliserte lyset fra solen...

Deilig buffet med noe for enhver smak... Tobias med is, Espen med utdrag fra dessertbordet,
Marianne med sushi, og Julie med grønnsaker og ketshup...

Tårnet ruvet ganske så høyt over de andre skyskraperne. Byen tok seg mye bedre ut i
kveldsantrekket enn hva det gjorde på dagtid...

...og no kose vi oss!

Morsom dekor...

Petronas Twin Towers by nigh sett fra KL Tower!



Vårt inntrykk av Kuala Lumpur er veldig bra. Noe rotete og komplisert layout var det, og vi var vel enige om at vi ikke kunne tenke oss å kjøre bil inne i byen. Tettpakket trafikk gjorde både Subway og Monorailen (et slags tog som fungerer som "peoplemover" over bakkenivå) til populære transportmiddel. Vi valgte derimot taxi for å se mest mulig av byen på den korte tiden. Godt fottøy er å anbefale, og se opp for rask og skitt...

Vårt opphold i Kuala Lumpur var førsteklasses og vi storkoste oss.. - Helt frem til 4 timer før vi skulle stå opp for å reise hjem. Vår dype søvn ble avbrutt av et høyt vræl, og ei lita jente som ropte: "Mamma, mamma.. Slå på lyset!". Da vi litt søvnig spurte hva det var, fikk vi svar: "Æ må kast opp!!". Etter en meget lang reaksjonstid og fomling med lyset løp jenta på badet, og nådde akkurat IKKE frem til doen... Det sorte marmorgulvet ble kledelig dekorert med jordbæris og halvfordøyd buffet-mat... Yey!! Heldigvis har jeg en magesterk mann som tok seg av oppryddingen, for ikke lenge etter gjorde magen min et hopp og så ble jeg sittende på do. Engstelig for hjemreisen ble forsikringsselskap kontaktet og vi bestemte oss for å utsette reisen. MEN da vi forsøkte å flytte flybillettene fikk vi beskjed om at det ikke var noe ledig fly på en hel uke. En halv time før avreise til flyplassen tok vi en avgjørelse og røsket barna ut av sin dype søvn. Julie var MYE bedre, og den times lange taxituren ut til flyplassen ble værst for mor. Men jeg falt i en dyp restaurerende søvn, og da vi ankom flyplassen følte jeg meg tilnærmet helt fin!

Flyreisen til Perth gikk overraskende bra, og det var et gledelig gjensyn med vårt hus og "heim".


Opptur:
Kuala Lumpur er en by med noe for både store og små! Dumt at vi ikke hadde mer tid til å se mer!

Nedtur:
Ja, kan det være de siste timene før vi ankom flyplassen? Litt synd at de siste minnene fra byen skal være så "magevendende"...