Travel start på årets siste termin!

Plutselig ser jeg at det er en stund siden forrige blogg-innlegg. Forklaringen er ganske enkel; vi har hatt det "litt" travelt. Vi trodde vi skulle få en litt roligere sommer enn hva vinteren har vært, men der skulle vi altså ta grundig feil...

Når hockey-sesongen var over (trodde vi) arrangerer de "sommer-hockey" (egentlig det samme som vanlig hockey, men litt mer avslappende med kun kamper og ingen treninger).

For å liste det raskt opp, så er vi nå i full sving med basketball (Tobias), svømming (begge), skolekor (Julie), Tennis (begge), Hockey (Julie), Brazilian Soccer - kun teknikktrening og ingen kamper (Tobias), og Nippers (begge). Så kort oppsummert har vi et eller annet på programmet hver dag (inkludert lørdag og søndags morgen), bortsett fra onsdager... Pjuh!


Hm... Nippers? Hva er det, mon tro?
Jo, det er kanskje noe av det mest australske man kan være med på bortsett fra australsk football, cricket eller svømming... Nippers er "Surf and Lifesaving" for barn, og det går egentlig ut på å lære og beherske sjø og bølger, og ha det gøy på stranden. Siden 95% av Australias befolkning bor langs kysten og har tilgang på strender året rundt, er det veldig viktig å ha kunnskap om det maritime element!

Vi meldte på barna i god tro om at dette ville de like! Julie elsket det - Tobias hatet det... Men han har sagt at han skal gi det et forsøk, så får vi da se hva vi ender opp med. Det fine er at vi kommer oss opp og ut på søndagene og får utnyttet de flotte strendene i nærmiljøet.

Tobias og Julie er klare til dyst med skjorter og luer i skikkelig "lifesaver-stil"...

Første søndagen vi deltok var det knallvær! 34 grader og ganske snille bølger... Over 400 barn var påmeldt i "vår" klubb, og et nokså lite kaos hersket over stranden. Men med inndelinger etter alder fikk hver gruppe slike stilige hatter (hetter?) i forskjellig farge og det ble en slags orden i kaoset...

Denne søndagen var vi ikke fullt så heldig med 16 grader, regn, hagl, og en sjø som "sto kvit". De som har peiling bestemte at ingen skulle ut i vannet (bølgene var for farlige), og de som hadde møtt opp lekte heller diverse leker og stafetter på stranden innimellom regnskurene. Vi voksne holdt oss under tak med en kopp kaffe å varme oss på...

Så lenge man har sokker i sandalene fryser man ikke...

Selv om mange av bildene fra Perth lyser sol og idyll har vi da også dårlig vær... Tror ikke Espen tenkte på været da han foreslo at vi skulle grille i går. Som sagt; regn, hagl og kraftige vindkast. Ikke noe vær som byder opp til hyggelig utekokelering. Men med et par sokker i sandalene og en paraply er det utrolig hvor mye man tåler...

Og Espen kom inn så fornøyd med grillet lam og kylling "det gikk helt fint det; ikke våt i det hele tatt!"


















Innimellom sport, skole og aktiviteter truet også usmakelige amerikanske tradisjoner opp: Halloween er en av de tingene jeg kunne tenkt meg og levd uten, men Espen fortalte meg at det var kommet for å bli. Så da får jeg vel bare leve med det - en dag i året! Ungene synes selvfølgelig dette er en tradisjon vi skal adoptere. Hva er vel mer moro enn å kle seg ut og ut å tigge godteri??

Men ungene skal ha at de er svært kreative når det gjelder kostymer. Alt jeg kjøpte var to sett stygge tenner, litt ansiktsmaling og en Frankensteinmaske på tilbud. Resten kom ungene opp med selv. Julie syntes det var såre enkelt å kle seg ut som mumie. Hvite klær og en dorull var alt som skulle til. Tobias tok turen inn i pappas klesskap og ble forvandlet til Frankenstein på et blunk (sier det noe om Espens klesstil??). En time etter at barna ble vinket farvel ut døren kom de tilbake med et poselass med godteri, men fikk mamma og pappa smake? Såvidt...

Barnas selvkomponerte kostymer...

Som små sukkertøy...
(NB! Oppbevares utilgjengelig for barn...)

Selv holdt jeg meg meget rolig på Halloween... En litt for lang strekk på trening dagen før hadde satt seg i skulderen. En rask tur til legen fastslo strekt muskel og besked om å holde meg i ro en uke - uten trening.. Tror jeg går på veggen! Man merker når man går fra å trene fire dager i uken til null.. Og man merker på klesvasken at jeg ikke har noen skulder å henge den opp med. Nå vet jeg ikke om det var fordi det var Halloween eller om legen syntes jeg kledde rosa, men de betennelsesnedsettende kapslene jeg fikk utskrevet var veldig sukkersøte...

Og ingen vits til bekymring; skulderen er mye bedre og vaskemaskina surrer og går igjen i dag. Torsdag er treningskarrantenen min over, og det gleder jeg meg til!






Opptur: Vi kjeder oss i allefall ikke etter skoletid...

Nedtur: Vekkerklokke hver dag...