Ny gammel kjole

Mellom bølgesus og vertinneplikter lurer jeg til meg litt tid ved symaskinen. Hobbyer er til for å dyrkes, og denne gang ble spiren satt for snart 30 år siden. En av mine favorittkunstnere, min mor, sydde den gang da en kjole til meg som har gått i arv til Julie. Inspirert satte jeg igang å sy en egen versjon av yndlingskjolen til Julie.

En tolmodig Julie lar seg nok en gang bli avfotografert til arkivet over hjemmelagde ting...
Ta en titt på magi-mg.blogspot.com for flere produkt.

Opptur: Originalen er fortsatt bedre enn "kopien"

Nedtur: Originalen er fortsatt bedre enn "kopien"

Actionfylt lørdag i nabolaget

Noe som tegnet til å bli en rolig lørdag uten de alt for store planene, utviklet seg til å bli kanskje noe i overkant spennende.

Med en bok i fanget, og en eplesider i hånden satt jeg i bakgårdens skygge og nøt roen. Et helikopter fanget min oppmerksomhet, da den kranset over huset vårt opptil flere ganger. Nå er vi jo vant til at helikoptre kretser langs strendene for å sjekke om noen sultne haier stikker innom, men dette var et annerledes helikopter. Da vi så logoen til nyhetskanalen skjønte vi at det var noe annet. Espen, som satt med en litt annerledes utsikt enn undertegnede, reiste seg i lynets hastighet og sa: "Ohoi!" Mer sa han ikke før han løp inn, krafset med seg kameraet og sprang ut garagen og ned gata. Min litt tregere reaksjon førte meg også ut i gata, og synet som møtte meg var meget skremmende! Svart røyk i tjukke mengder steg til værs fra en av de nærmeste parkene, Bold Park.

Trist utsikt fra innkjørselen vår...

Flere naboer var ute og observerte brannen som var faretruende nære husene.

Litt vel nærme denne spenningen...

Flere helikoptre, småfly og brannbiler pøste på med vann. I vel fire timer kunne vi observere
heltemodig innsats fra brannvesenet.

Dette er en kjær og fin park for oss, hvor vi har hatt mange søndagsturer og trimturer i. Trist var det å se flammene stige til værs og sluke de enorme trærne. Noen minutter ble jeg også engstlig for at vi var i fare, men en nabo jeg snakket med på gata kunne berolige meg med at vinden sto i motsatt retning, og mye skulle til for at brannen skulle krysse gata. Etter å ha tenkt meg litt om kjente jeg jo også at vi ikke kunne antyden noen røyklukt. Ble meget roligere for vår egen sikkerhet, men det var fryktelig trist å se parken gå bokstavlig talt opp i røyk...

Opptur: Spennede å se alle helikoptrene og flyene kretse over hustakene, og se at det faktisk nyttet!

Nedtur: Stakkars alle hjemløse fugler, slanger og andre dyr!

Bedre sent enn aldri...

Dersom noen for to år siden hadde sagt at jeg skulle få det travelt som hjemmeværende, med to unger på skolen hadde jeg nok trodd de var "koko"...

Men dagene flyr altså vanvittig fort, og det var på nippet at vi rakk å holde barneselskap for Julie som fylte 7 år 18. februar. Men heldigvis var ikke vi de eneste med dårlig tid, og liksågodt slo vi sammen selskapet med Mischa som også fylte 7 år, 14. februar. Så forige søndag (har jo selvfølelig ikke hatt tid til å blogge om det før nå...) inviterte de to jentene til Disco-party. Alle jentene i klassen pluss noen nabojenter gjorde det til en storslagen fest og innleid "DJ" rocket jentene og engasjerte de i diverse leker og konkurranser. Som foredre ble det veldig lett å arrangere bursdag, og ble egentlig ikke heftet før maten og kaken skulle på bordet. Ørlite kaos en liten stund, men så gikk det av seg selv igjen og alle hadde en kjempefin fest!

Full rulle med høyt lydlivå, discolys og røyk!

Glittersminke, kostymer og morsomme leker!

Tid for å fylle på med energi! Hjemmelagde miniburgere ble veldig populært!

Bursdagsjentene gleder seg til å smake på kaken! og Selvfølgelig måtte kaken være ROSA!

Opptur: Kjempegreit å leie inn "bursdagshjelp". Og delt på to ble det ikke så dyrt heller!

Nedtur: Ingen har vel nedtur på fest?!

"Sniff" - vårt nye kjæledyr!

Ja, ja, ja... Hva skal man si?
Nå skal jeg fortelle om tidenes spontankjøp...

Det hele startet med at vi skulle ut å se etter et lite ekstra-kjøleskap til vi får besøk. Etter de få besøkene vi har hatt har vi brutalt erfart at kjøleskapet vårt er for lite til å huse alskens drikker og pålegg, frukt og spesielle behov. Dermed ble det helt nødvendig å skaffe seg et avlastingsskap. Fornuftig det vel?

Men på "den store butikken for duppedings-elskere" (les el-butikken) klarte Espen å snuble over et "må-ha-produkt". Det skal sies at han for kun få dager siden påropte seg ansvaret for støvsugingen i huset, for å lette min jobb med husvasken. Veldig snill mann jeg har, skjønner dere... Men tilbake til "den store butikken for duppedings-elskere": Der så han altså denne flate ufoen av en støvsuger, og klarer på ca. 5 sekunder å bestemme seg for kjøpe en slik en. Uten demonstrasjon, og uten svar på spørsmålene han klarte å stille til seg selv (hvordan virker den? stopper den selv før trapper? hvor er påknappen? trenger den støvsugerposer? etc) tar han like gjerne en av eskene under armen og sier "En slik en skal vi ha!"

En hjelpsom arbeider i butikken kommer bort til oss og lurer på om vi trenger hjelp. "Nei", sier Espen. Men så kommer han på: "Jo forresten; vi skulle se på et ekstra kjøleskap"...

En halv time senere, og med avslag på det ene og det andre, blir vi fulgt ut i bilen av den hjelpsomme butikkarbeideren (det heter vel strengt talt "selger", men det høres så sleskt ut).

Vel hjemme er det bare å pakke ut den nye kompisen. Etter 120 minutter opplading av batteriet, og en liten prøvetur på kjøkkenet har denne nye duppedingsen blitt et kjært medlem av familien og har fått et eget navn: "Sniff"...

Som en unge på julaften stikker han hue nedi boksen og fisker opp det nye leketøyet...

Si hei til vår nye "hund", Sniff.

Opptur: Ungene har lenge ønsket seg en "hund"...

Nedtur: Plutselig ble det mitt ansvar å støvsuge igjen, siden det er jeg som leser bruksanvisningene her i huset...

Kun få dager etter endt norgesbesøk har vi allerede begynt å forberede nytt besøk som kommer på søndag.

Men først oppsummerer vi med noen av opplevelsene vi hadde sammen med Line, William, Sandra og Adrian.

De langtveisfarende var ikke redd for noen ekstra kilometer bak seg. Etter kun to overnattinger i "plaza Gilbu" tok de leiebilen fatt og fulgte vår første langtur i denne delen av verden (klikk her for å friske opp hukommelsen). Ved enden av reisen møtte vi de i Dunsborough for helgen, hvor vi hadde leid et stort feriehus med sengeplass til alle 8, to stuer, 4 toalett, 3 bad og et stort kjøkken. Om vi hadde behov for all luksusen kan diskuteres, men vi koste oss gløgg! Tilfeldigvis var det også Julies bursdag denne helgen, og den gikk ikke ubemerket forbi!

Ikke noe å si på standaren på huset i Dunsborough! Rett ved stranden gitt!

Julies bursdag ble feiret med pannekaker og pakker på sengen, og ikke en, men to iskaker!!

En tur til Canal Rocks ble det også etter en lunch på et av distriktets bryggeri.

Neste dag ble det en tur til Busselton Jetty. Togtur ut på den 1,8 km lange brygga og en tur ned i "akvariumet'"...

Vinduer ut til sjøen og dens hemmeligheter!

Etter en riktig rundtur i sør-vestern Australia ble den neste uken tilbrakt rundt omkring Perth og omegn. Med behagelige temperaturer ble flere kvelder tilbrakt ute i bakgården med grilling og kos. Vi planla nok en helgatur den neste helgen, men landet på en dagstur til Pinnacles Desert og en hel dag på Adventure World - et paradis for barn i alle aldre med vannsklier og karuseller!

Stromatolitter i Lake Thetis. Noe slik så Jordens første tegn på liv ut...

Et hyggelig gjensyn med Pinnaclesene. Ungene benyttet muligheten til gjemsel,
og man kan si at det var mange fine gjemmeplasser! Tobias valgte den korteste veien (Julies tur til å stå)...

Posering er ikke bestandig like enkelt...

Vi møtte også på to av de lokale. Lenge kunne vi stå og se disse nusselige kengeruene spise lunchen sin.

Vann, fart og høyt volum møtte oss på Adventure World. Perfekt sted for barn i alle aldre!

Morsomt å studere alle ansiktsuttrykkene!

Jentene valgte en litt roligere "båttur"...

Fantastisk koslig med besøk, men alle gode ting har en ende. Tirsdags morgen ble hele balletten skysset til flyplassen av Espen, og da jeg returnerte til huset etter trening var det merkelig tomt og stille. Roen varte ikke lenge, da vasking av sengeklær og lufting av dyner sto på planen. Om kun få dager kommer nytt innrykk med Espens kollega Ronny med familie. De skal starte sitt eget eventyr som vi gjorde for ca. 1,5 år siden, og vi har tilbytt de husrom for å lette starten til de finner sitt eget hjem.

Lufting av dyner og vasking av sengetøy ble en brutal slutt på besøk.

Opptur:
Godt med besøk av familie, og sannelig hadde de med mye godt i koffertene fra Norge også :-)

Nedtur:
Det er ikke noe morsomt med besøk når de må dra igjen...