søndag 22. januar 2012

Båtsafari på Mekong-deltaet

Saigon ligger knappe tre timers kjøring fra det grønne og frodige Mekong-deltaet. Med tanke på å få en smakebit av en annen type Vietnam enn hva vi hadde gjort til nå, hadde vi meldt oss på en dagstur til dette nettverket av kanaler og elvelandsbyer.

7.30 skulle vi bli plukket opp på hotellet for en dag med opplevelser. Klokken 7.35 kommer Tobias blek som et laken og kaldsvettende ut av toalettet og har veldig vondt i magen. Guiden peker på gutten og sier "not well?" og rister medfølende på hodet. Jeg tar en lynkjapp beslutning der og da: Gutten ikke er frisk nok til å bli med på en 3 timers busstur og så en dag i en gyngende turistbåt, for så å sitte 3 timer på buss tilbake til hotellet igjen. Dermed ble det en veldig rolig dag på meg og Tobias, delvis på hotellrommet, en bitteliten tur ut i parken, og så en times tur i Saigon Zoo. Saigon Zoo gjorde, om mulig, oss begge enda mer trist og dårlig der elefantene gikk med kjetting rundt bena og apekattene hang triste i gitterne. Turen tilbake til hotellrommet igjen ble en letttelse.

Julie og Espen, derimot, fikk en fantastisk tur med flotte opplevelser. De hadde tatt mange flotte bilder, og man kan nesten kjenne atmosfæren rundt om. De ble fraktet med buss til Cai Be hvor de gikk ombord på en båt. Cai Be er et stort flytende "grossist-marked" der alle små forhandlerne gjør sine innkjøp. Markedet stenger rundt klokken 12, så her må man være tidlig ute for å få med seg livet.

Flytende "grossist-marked" Cai Be. Her heiser man produktene man selger i masta,
slik at det er lett å se hva man kan kjøpe.

Livet på elva...

Båt med klappstoler førte de rundt om på markedet...

...og slik bor man langs elvene. Hengende urtehage er løsniningen når "bakgården" er av en flytende kvalitet...
Huset øverst til høyre holder nok ikke mange flommene...

Videre kjørte de på Co Chien-elva til en plass der de fikk høre mer om hvordan man blant annet laget puffet ris, rispapir og honning. Her vanket det smaksprøver, og Julie var ikke tung å be! Deretter ble alle plassert i små robåter, som tok de rundt om i nettverket av trange kanaler rundt Vinh Long.

Laging av rispapir, kokosgodteri og puffet ris ble nøye demonstrert...

Søt og god dronningbie-honning ble nøye vurdert...

En fisker er ute og sjekker dagens fangst

Trange kanaler i lav-vann!

Det var mye aktivitet på de trange kanalene!

Tid for lunch og tid for en pause fra båt ble det en stopp i en frukthage. Her var det mulighet for en liten sykkeltur i landsbyen, sightseeing og en liten hvil i hengekøya før det igjen bars i båt til Vinh Long City. Her fikk de vandre på et marked (på fastland) og bildene forteller meg at dette må ha vært spesielt! Her kunne du blant annet kjøpe levende slanger som du kunne ta med hjem til middag... Fisk av alle slag, frukt og grønnsaker og mye mer!

Sightseeing og avslapning etter lunch!

Fastlandsmarked i Vinh Long City var en spennende opplevelse i seg selv... Mye rart å få kjøpt her!

Landsbygda på vei tilbake til Saigon!

Syregrønne rismarker langs veien tilbake til Saigon!

Selv om jeg og Tobias hadde hatt en fredfull dag med masse kvalitetstid var det veldig koslig å få hjem pappan og lillesøstra i 6-tiden på kvelden. Tobias var mye bedre, og vi gikk ut for å spise middag. Det ble pizza og pasta før vi vandret hjem til hotellet for en siste natt før vi igjen skulle bytte by...


Opptur: Delte meninger om dette, men ifølge Tobias var det godt med en "rolig og stille dag uten bråk". Tror nok de to på tur har andre oppturer!

Nedtur: Veldig synd å gå glipp av turen til Mekong-deltaet, men synes Saigon Zoo var forferdelig trist!

We didn't "Miss Saigon"...

Nei, vi gikk ikke glipp av Saigon!

Etter noen kalde og opplevelsesrike dager i Nord-Vietnam var det på tide å vende snuten sørover mot Ho Chi Minh City, eller Saigon som den het før 1975 (og fortsatt blir kalt på folkemunne). Vi ble advart av både reisebøker og folk vi snakket med i Hanoi om at Saigon var en enda mer trafikkert, travel og skitten by enn Hanoi. Det ble sagt at stressnivået var om mulig enda verre i denne byen i sør, og at høye temperaturer og luftfuktighet gjorde det til en enda mer "klam" by.

Med alle disse advarslene i bakhodet stålsatte vi oss på det verste, men vi må si at vi ble positivt overrasket fra første minutt. Kanskje trives vi bedre i varmen, men det å se blå himmel igjen løsnet litt på floken rundt lungene! Kanskje begynte vi å bli vant til travel trafikk også, men vi syntes at gatene var litt bredere, og dermed også litt mer oversiktlige... Det var en kort taxi-tur fra flyplassen til hotellet, og møtet med vårt bosted de neste dagene var positivt! Kjempebra beliggenhet, og en flott utsikt mot en park der man kunne følge med på mange aktiviteter. Tidlig på morgenen kunne vi se folk utøve Tai Chi, Badmington og dansetrening av forskjellig slag.

Med to tilsluttende rom, ble det rene leiligheten på oss på dette hotellet i Saigon!

Herlig utsikt til parken rett utenfor hotellet. Her var det mange spennende aktiviteter å følge med på!
(som den basselignende aktiviteten i videoen under...)

I den samme parken var det også en lekepark som vi også fikk tid til å prøve...

Med hotellet beliggende like ved et av de største markedene i byen ble det til at vi startet sightseeingen vår akkurat her. Meg selv fikk et snev av klaus-dro-forbi inne i den kjåkefulle hallen med bod etter bod med stoffer, truser, belter, krims-krams, plastikkblomster, solbriller, skjerf, godteri i løsvekt, såper og lys, pluss, pluss, pluss... Her følte jeg at vi måtte ut fortest mulig!!

Trangt om plassen og mye folk - ikke mine favoritter...

På kartet så det ut som en kort spasertur til de neste severdigheter, og uten barn er det kanskje det også, men med hundrevis av summende motorsykler rundt ørene og fortau som mest ble benyttet som parkeringsplass var det best å knuge barnehendene så godt vi kunne i det vi sakte men sikkert kom oss mot målet. People's Committee Building var veldig preget av fransk kolonitid med sin arkitektur. Hele kvartalet var egentlig proppet full av fransk arkitektur, og Saigon er jo også kjent som "Paris of the Orient". "Rex Hotel" er et kjent landemerke da hotellet var en populær base for journalister under Vietnamkrigen. Like nedi gata fant vi også "Municipal Theatre". En flott bygning som var bedre kjent som operahuset for snobben i kolonitiden...

Ikke enkelt å være fotgjenger i Saigon. Det skal en viss modighet/dumhet til å krysse gata...

Fransk arkitektur, People's Committee Building og Gilbu-klanen sammen Ho Chi Minh.

Rex Hotel - en av byens mest kjente landemerker fra Vietnamkrigen.

Municipal Theatre

Med to barn som begynte å bli lei av å gå var det endelig godt å komme frem til "Notre Dame Cathedral". Denne ble bygget på sent 1800-tallet og er dekket med røde mursteiner som ble fraktet helt fra Frankrike. Nå var det ikke akkurat denne katedralen det var så godt å komme frem til, men på en gatekafe på den andre siden av gaten sto et ledig bord å ventet på oss. Her ble det milkshake, kaffe og iste, og en lang pause mens vi skrev noen postkort. Deretter gikk vi på "The General Post Office", som er et turistmål i seg selv. Ikke er det bare en stor og flott bygning, men her er det en "opplevelse" å frankere posten sin... Frimerkene er uten lim, og man må stå og pensle de med lim selv. Ungene fikk gleden av å slippe kortene i den gamle postkassen.

Deilig med en pause! Notre Dame i bakgrunnen...

General Post Office - her pensles frimerkene med lim før de limes på kortene og skippes avgårde!

Siden bena allerede var brukt opp ble det heretter bestemt å bruke taxi som fremkomstmiddel. Lonely Planet hjalp oss med adressene, slik at Taxi-sjåførene forsto hvor vi skulle. Og sannelig ble vi fraktet frem til portene til "Jade Emperor Pagoda". Navnet og reiseguiden lovet et imponerende tempel, men her ble vi litt skuffet. Minnene fra "Temple og Litterature" i Hanoi satt fortsatt litt sterkt i, og vi kunne ikke la være å sammenligne. Og til sammenligning var dette et mer slitt, skittent og falleferdig tempel, med små og triste hager. Det ble en rask titt før vi huket tak i ny taxi og dro videre til "Giac Lam Pagoda".

Mørkt, skittent og slitt ble ikke "Jade Emperor Pagoda" hva vi trodde på forhånd.
Skilpadder er hellige, men de trenger vel ikke stues sammen i en skitten dam?!

Ved "Giac Lam Pagoda" følte vi mer takhøyde og fikk puste litt lettere igjen. Store hager med store statuer av gudefigurer var fulle at ting å hvile øynene på. Tobias ble også "adoptert" av en buddist-munk. Først forsto vi ikke hva han ville, da han IKKE snakket engelsk. Men ved å dra oss inn i "hybel'n" sin, masse kroppsspråk, og veiving med armene forsto vi at han "spurte" om ikke Tobias skulle klippe av seg håret og flytte inn... Tobias var ikke serlig ivrig etter akkurat det tilbudet, men vi fikk privatomvisning i rommet der munken sov og hadde sine private "eiendeler". Tobias syntes det var rart at en munk som egentlig ikke har lov til å eie noen ting, hadde TV på rommet sitt... Vi skulle videre, og måtte overbevise munken om at Tobias skulle bli med oss. Som avskjedsgave fikk Tobias en klase med mandariner.

Litt mer "luft" og takhøyde! Den ene stauen var 32 meter høy!

Tålmodigheten til ungene strakk i det lengste da vi fra dette tempelet tok taxi til neste tempel. Denne gang "Mariamman Hindu Temple". Før vi gikk inn ble det kjapt kjøpt inn noen pizzaboller på et bakeri, og pause på fortauet... Dette tempelet var det siste vi fikk sett, før barna satte ned føttene. Deretter ble det første taxi tilbake til hotellet for en dusj og en hvil.

Ikke mye futt igjen, i de ellers så tøffe ungene...

Et fargerikt besøk i "Mariamman Hindu Temple"...

Nesten uthvilte og klare for nye utfordringer dro vi ut for å spise middag på kvelden. Vi endte opp på "3t Vietnamese Grill", og som navnet tilsier ble det grilling! På et lite tak i den store byen var en egen lite "hage, med bord med innebygde bordgriller. Her fikk vi steke maten selv, og vi storkoste oss! Ungene ble ivrige grillere, og passet også på å smake på maten de grillet. Noe var VELDIG sterkt, mens andre ting var "ikke så godt". Men med hjemmelaget pommes frites på bordet også, ble det mat til alle!

Masse godt på grillen, og god stemning rundt bordet!

Kvelden ble avsluttet på en fabelaktig is-restaurant like ved med en helt utrolig meny! Her kunne du bestille "Big Share Platter" med 20 kuler is i de smakene du selv valgte, eller en "Fondue" med 14 kuler is og smeltet sjokolade. Espen endte opp med "sushi" - is som så ut som, men ikke smakte som sushi. Det var et hardt valg da ungene skulle velge smak på sine kuler is!

Vanskelige valg å ta i en svært fyldig is-meny! Espens glis er meget ekte!

Opptur: He he... The Gilbus er vel hakket over gjennomsnittet glad i is... Tror da kanskje det må bli desserten etter en kjempegod middag!

Nedtur: Jade Emperor Pagoda var ikke akkurat en humørvekker...