torsdag 16. september 2010

En stor dag!

I dag fyller Tobias 8 år! Jammen må jeg si at tiden flyr...

Vi startet dagen med å vekke Tobias med bursdagssang og pakker. Julie fikk bestemme hvilken sang vi skulle synge, og selvfølgelig ble det "Hæppi Børsdei - på ængelsk, ja!" Trøtt som en koala åpnet Tobias pakkene med et stort smil om munnen. Det ble to pakker fra Julie, en fra mamma og pappa, og sannelig var det en pakke fra mormor og morfar også! Han ble litt alvorlig da vi sa at de hadde kjøpt kjelke til ham, men det endret seg til et stort glis da han så at det var LEGO Politistasjon. "Å så heldig jeg er - jeg fikk alt jeg ønsket meg! Se da Julie! Det blir bra masse bygging på deg! Mamma, kan vi be gud takke mormor og morfar for meg?" Litt usikker på om meldingen kommer frem, takker vi mormor og morfar for gaven her!

Akkurat det spillet jeg ønska meg, Julie!
Tusen takk Julie!
"Oy, Julie! Det blir masse å bygge for deg..."


Etter litt herjing med massevis av ballonger var det tid for å gjøre seg klar til skolen. Midt i knepping av skoleuniform ringer farmor og farfar. Sannelig hadde de satt klokka på vekking, slik at de fikk ringt Tobias før han dro på skolen. Det satte han utrolig pris på, og mente at "dette blir en fin-fin dag!"


Juhu! Man er ikke for gammel for ballonger når man er 8 år!
Rosa er best!


Ikke lenge etter at Espen og ungene hadde kjørt avgårde til skolen fikk jeg telefon om at spisestuen vår var på veg, og ville leveres om 30-45 minutter! Jippi! Endelig! Det betyr at vi endelig kan flytte hagemøblene der de skal være - i hagen - og spise ved, ja, spisebordet! Men da de dukket opp ble jeg litt lang i maska... Spisestua kom i pappesker.. Dermed må det litt montering til før vi kan ta den i bruk.



Å nei.....


Etter å ha tenkt over saken to ganger fant jeg ut at jeg skulle vente med monteringen, og starte på "bursdagskake"-baking... Litt manko på både kjøkkenutstyr og ingredienser ble det en hurtigløsning alá Cookies på 1-2-3. Kun 10 minutter senere var de deiligste kaker klare til å settes i ovnen! Og mens kakene sto og brunet seg i ovnen tok jeg fatt på montering av spisebord. Jeg er stor fan av monteringsanvisninger, og uten å skryte så vet jeg bakfrem på et skrujern... Jeg skulle til (les: prøvde) å snu bordet da jeg var ferdig, men fant ut at det var best at det lå opp-ned til Espen kom hjem (hadde ikke noe med at bordet var VELDIG tungt...). Dessuten var det nok best at Espen skrudde til skruene litt.. Hva har vi menn til?



To typer da gitt!
Go'klumpene klare for steking!


De ser ikke akkurat ut som på esken, men de luktet VELDIG godt!
De smakte ikke så værst heller...

Plutselig hadde dagen gått og det var på tide å spasere til skolen for å hente ungene. I det fine været vi har hatt i dag var det bare deilig å vandre denne veien jeg nå sikkert har gått hundre ganger...
Så bars det hjem for å prøvesmake cookisene... Det viste seg at cookisene var veldig gode, så "tryll-tryll" og alle sammen var borte!

Så; ut på farten igjen... Denne gangen for faktisk å hente vårt nye familiemedlem: Murano! Jepp, endelig kunne vi hente vår nye bil! Og noe vi trodde skulle være fort gjort, tok 1 og 1/2 time... "Den knappen gjør sånn, her er vindusviskerne, slik skrur du på radioen, her fyller du bensin og her er knappene som får vinduene til å gå ned og opp"! Noe var vel egentlig ganske basic lærdom, men med bl.a  nøkkel-løs start/stopp var det en del ting vi ikke hadde vært bort i før.

Her er'n!
Etter å ha hentet bilen kjørte vi hjem leiebilen, for så å ta den nye for en prøvetur. Vi endte opp i Fremantle ca 20 minutter sør for Perth. De har et sort utvalg restauranter der, og da passet det vel fint å markere bursdagen til Tobias! To fluer i en smekk med andre ord. Espen kjørte nybilen dit, og jeg fikk prøve å kjøre den for første gang på hjemturen. Ungene måtte nok en gang være stille i baksetet, da mor måtte konsentrere seg.. Men bilen var en fryd og veldig samarbeidsvillig, så "taleforbudet" ble opphevet (til alles fortvilelse da Tobias "bare lurer på en ting" for tiden).



Det ble italiensk restaurant i dag!
Slush til dessert!

Vel hjemme (ja, det ble vel litt sent...) var det å hoppe i pysjen for så å ringe på Skype med mormor. Stakkars mormor spurte om hvordan det gikk med japansken på skolen, og dermed var vi igang; Hele "alfabetet" skulle vises i kameraet mens Tobias uttalte lydene og forklarte og pekte. Tror han nesten gikk gjennom hele heftet. Mormor er dermed snart utlært i japansk....

Med kidza i seng fikk Espen strammet skruene, og spisestuen er på plass! Det hjalp på ekkoet!



Opptur:
Rett og slett en fin-fin dag!


Nedtur:
Plenty tomme pappesker! Hvor skal vi gjøre av de?