Bushland walk...

Dette går jo akkurat som jeg trodde på forhånd; jo lenger vi er her nede jo mer "vant" blir vi til ting, og desto sjeldnere føler jeg at det er noe å dele på bloggen...

Vi har ikke sakket ned noe særlig på tempoet og vi opplever ikke noe mindre, men ting er ikke så nytt og "farlig" lenger. I dag for eksempel var jeg ute og gikk en av mine turer. Jeg kjørte til Reabold Hill, og tok en løype derifra som er 5,1 km. Dette området er midt i Bold Park, som rett og slett er "bushland". De dyr og skapninger man ikke ser her finnes ikke i Perth...

Så "erfaren" som jeg begynner å bli med mine natur-observasjoner, gikk jeg med fokus på at rundt neste sving nå kan det ligge en slange, eller borti sola der kan det ligge en Bobtail å sole seg. Rasing i gresset, og "små" firfisler som krysset stien føltes helt naturlig. Jeg gikk i solsteiken (og var lettet over at jeg hadde med meg en stor flaske vann) og lyttet. All biltrafikk var borte, nabokjerringer og hundebjeff var tatt bort og man hadde kun "god-lyder" igjen. Fugler kvitret og sang (og mjauet... kråka her høres ut som om den har konstant mageknip). Jeg trakk pusten dypt og kjente deilig duft av eukalyptus og furutrær. Jeg reflekterte litt over hvor heldig vi er, men kunne ikke gjøre dette lenge da jeg måtte holde fokus på stien og evt. slanger. Kiker litt på stien og sier til meg selv (inni meg... jeg snakker kun høyt til meg selv når jeg er hjemme...): "Åh, hvordan nøtt er det som ligger der?", og i det jeg kommer nærmere og skal ta en titt bretter "nøtta" ut et par vinger; blir ca 3 ganger så stor og flakser avgårde. Dette var en slags bille-sak som jeg ikke har sett før. Like etterpå ser jeg en, noe som jeg først trodde var et blad på ca. 10 cm,  øglelignende skapning løfte seg opp, åpne øynene og tasse avgårde på 4 bein.. Litt ufokusert på omgivelsene blir jeg to ganger "angrepet" av en fugl som dukket rett over hodet på meg. Jeg følte vingesuset og hørte flaksingen rett over knollen på meg. Litt skremt og litt sint sier jeg (høyt - til fuglen): "Hva er det som feiler deg da?" Fuglen sitter i et tre og kiker ned på meg. Den tenker sikkert: Hva er det som feiler deg da?.. Jeg finner ut at den er i sitt element, og at jeg egentlig bare bør gå videre, og håpe at den er ferdig med å trakasere meg.

Etter 1 time i "svett" gange var runden over og nesten litt skuffet returnerte jeg til parkeringsplassen uten å ha sett hverken slanger eller bobtail'er... Men sannelig; tre meter fra bilen min ligger en lekker brun skapning på ca. 1,5 meter og koser seg på asfalten. Jeg kiker på den og den kiker på meg. Helt rolig står jeg og ser på at den sakte snur og smyger til skogs... Vet ikke hvilken sort denne slangen var, men var litt lettet over at jeg traff på den i oversiktlige omgivelser isteden for på stien i bushland..

Opptur:
Glad jeg hadde med vann..

Nedtur:
Irriterende å bli løpt forbi av joggere som knapt svetter i denne varmen...