Langweekend på Bali

Hva gjør man når den nyankomne familien Hoff sier: "Vi tar ungene en helg, vi. Ta dere en tur, bare dere to..."

Først svarer man behersket "Tja, kanskje det...", deretter (når familien Hoff ikke ser det) hopper man litt opp og ned, så setter man seg ned og planlegger. Hvor drar man på langweekend fra Perth? Byen som er betegnet som en av de mest avsidesliggende storbyene i verden? Litt komisk er det når vi kommer inn i detalj-fasen av planleggingen, og oppdager at det er mye rimeligere å dra en helg til Bali enn til hvilket som annet sted i nærområdet/Australia. Valget ble deretter ikke så vanskelig...

Bali er en øy og provins i landet Indonesia, og ligger ca. 8 grader sør for ekvator. Med kun 3,5 timers flytur er det et kjært feriemål for mange som bor i Perth. Klimaet er tropisk, og vi besøkte øya i "tørketiden". 30 grader, sol fra en skylett himmel og siris-sang satte stemningen for en alldeles avslappinghelg! Dagene ble tilbrakt i sneglefart, og de største utfoldelsene var vel gåturer ned til stranden, og i gatene for å lukte på livet.

Fra våre daglige gåturer ned til stranden; Ble særdeles imponert over tannpirker-stilaset på byggeplassen...

Når man sier "Bali" til australierne, er det mange (og ofte de samme) tanker som popper opp i hodene deres. Det er ting som: "Bali-belly" (dårlig mage), Bintang-singletter (singletter med ølmerket Bintang trykket STORT på brystet), shopping og surfing på de fabelaktige strendene. Vi klarte å poppe innom alle de på vårt 2,5 dagers opphold.

Bali-belly
Nå var vi så heldige at vi slapp unna akkurat denne opplevelsen selv. Men det første vi skulle møte på denne sagnomsuste øya var altså at sjåføren vår fra flyplassen til hotellet måtte ta en aldri så liten spy-pause... Stakkars karen hadde ikke mulighet til å kaste inn en sykedag, og måtte holde ut økta. Vi syntes ikke annet enn synd på ham, og da han satte oss av i mørket utenfor hotellet vårt prøvde vi å si at han burde dra hjem og hvile seg litt. Meeen, nei. Han skulle plukke opp noen andre fra flyplassen klokken to om natten (ca 2 timer senere altså).

Bintang-singletter
Joda, de var å finne de... I ca hver eneste butikk hadde man mulighet til å kjøpe disse tacky og stygge singlettene. Bare si en farge, og du kunne finne en versjon i akkurat den fargen! Vi valgte å hoppe glatt over innkjøp av disse, men selveste ølet fikk vi smakt ved flere anledninger...

Shopping
Aldri har vi sett en by med så mange butikker som selger akkurat det samme... Tror muligens du skulle være fantastisk heldig og dyktig til å shoppe dersom du fant en kjole som ingen andre hadde! Det morsomme er at nå som vi har vært på Bali selv, kan vi ved å se på hva Aussiene her hjemme i Perth har på seg, se hvem som har vært på Bali og utvidet garderoben sin.
Ellers kunne du finne billige kopier av alle designere - og filmer. Her kunne vi faktisk også bl.a kjøpe filmen "Men in Black 3" som såvidt har kommet på kino. Lukter svindel... Men de fleste som solgte kopier var stolt av det, og vi observerte også noen skilt som sa: "100% genuine fake" (Google oversetter dette med "100% ekte falsk"). Vi fant ikke store greiene å bruke penger på, annet enn et skjerf til meg selv, og et par sko til Espen. Vi venter spent på hvilken av de to som lever lengst...

Surfing
Wow! var vel det første vi sa da vi kom ned til stranden den første dagen... Vi skjønte akkurat hvorfor dette er et populært reisemål for surfere. De bølgene bare ropte: "Kom å ta meg om du tør!" De klassiske tunnell-bølgene kom rullende inn mot stranden på rekke og rad, og Hawaii-musikk og solbrune pjokker med bleka hår dukka opp i tankene mine (ikke sikker på om det siste dukket opp i tankene til Espen, men...). Vi ble vitner til gutter (og jenter) som behersket denne kunsten, og vi ble mektig imponerte! Jeg ble nesten (bare nesten) fristet til å hoppe på et slikt brett selv, men med tanke på to barn som krever sitt hjemme i Perth, og en forsikring som ikke dekker dumdristigheter valgte jeg å breie håndduken utover solsengen og se på isteden for.

Hører dere bølgebruset? (Og Hawaii-musikken??)

Fant ut at det var tryggest å passe skyene fra solsengen...

Hva er det med strender som sier "du MÅ gå en tur på meg"?

Noen små "hint" gjorde oss oppmerksom på at dette er stranden for surferne...

Ikke lenge etter at vi hadde dandert oss på solsengene ble vi jommen meg tilbydt det ene og det andre. Rolex-klokker til "only one dollars", hjemme-perlede tresmykker, malerier, sjaronger, treskjæringer og "luft-skip" (drager formet som seilskuter). Vi ble også tilbydt fotmassasje og pedikyr av tre pågående damer, noe som vi plutselig takket ja til... (Vi sa vel egentlig, ikke helt bestemt: "No thank you, mabe later" - noe som ble oversatt til: "Vi kommer tilbake om en halvtime"). Og sannelig en halv time senere kom disse tre damene. MEN, de hadde samlet med seg kusiner og tanter, og dukket opp hele 9 stykker! Så vi ble omkranset av en flokk med damer som masserte, filte og lakket. Jeg ble meget så forfjamset, og skjønte at dette kom til å koste litt mer enn de "only five dollars" som var avtalt. Med latteren på god vei forbi drøvelen snur jeg meg mot Espen og kan ikke annet å spørre: "Hva i huleste er det de gjør med deg?" Espen svarer, overraskende rolig: "Plukker hår ut av ørene mine..." Damene var kreative, det skal de ha! Finn en jobb de kan gjøre, så hiver de seg på kronerullingen etter endt oppgave... Ikke bare fikk vi myke deilige tær (og glatte øreganger), men også et minne som kommer til å sitte ved oss inn i evigheten!

For at vi skulle slippe å planlegge så mye ble dagene tilbrakt nogenlunde likt:
Formiddagene ble etter "dame-opplevelsen" faktisk tilbrakt på stranden. Vet ikke om vi håpet på en ny slik opplevelse eller om vi bare ville nyte bølgebruset og solen. Midtveis på dagene krøp vi tilbake på hotellet igjen, og etter en rolig og langvarig lunch ble det til lesning ved bassengkanten. Slik ble vi liggende i to stillinger (på rygg og på mage) til solen dukket ned bak palmene. Deretter krabbet vi opp til rommet vårt for litt avslapning, dusj og "ansiktsmaling" før vi vandret gatelangs på jakt etter den perfekte restaurant. Sistnevnte var aldri enkelt da kriteriene var mange og krevende. "Bali-belly-faktoren" sto høyest, og renslighet og popularitet ble nøye vurdert. Dere skal bli lettet over å høre at vi fant både mat og drikke, og at vi storkoste oss på restaurant uten å måtte spørre om "kids menu"...

Et velutstyrt og vakkert hotell! Legg spesielt merke til "mini-baren" på bildet nederst til høyre...

Man kan aldri være for sikker...

"Warung - Italian and Indonesian restarant" var vel et fint stoppested?!
$24 er vel ingenting å si på for en tre-retters for 2 persjoner - inkl. drikke...

Utrolig fin stemning på "Cafe Bali" hvor vi inntok middag den andre kvelden. Espen sjekker regninga.
Skeptisk når den blir brakt til bordet i en stor metall-boks... "Er den såå stor?"

Happy, uthvilt og enige om at det hadde vært en fiiin tur ble vi kjørt til flyplassen midtveis på mandagen. Enige var vi også om at det var nok med en lang-weekend til denne plassen. Joda, skulle vi mot formodning bli fristet til å reise hit på et lengre opphold en annen gang, måtte vi hive inn noen dagsturer som blinket fra de utallige brosjyrene på hotellet og langs gatene. "Elefant-ridning", kaffeplantasje, templer, ape-skoger, vulkaner og rismarker var noe de fristet med, men det var ikke en slik tur vi skulle på denne gang. Tar man en titt på tidligere innlegg i bloggen vet man at vi velger å fylle feriene våre. Godt var det denne gang å "bare" slappe av og telle bomullsdotter på himmelen.

Perfekt!


Opptur: Det vi sitter igjen med som det vi kommer til å huske best var vel ørehår-nappingen på stranden. Trekker litt i munnvikene når man tenker på den...

Nedtur: Skrapeloddet som vi fikk fra en mann på gaten, og som jeg "vant" hovedpremien på viste seg og være bare lureri.. Og jeg som hadde vunnet $1000, også var det ikke sant!