Vi tar farvel med Queensland i Cairns...

Siste feriedag... Man smatter litt på de ordene og opplever en blandet følelse. Utroooolig fort har disse ukene gått, og vi har opplevd en haug med nye ting. Vi føler at vi har sett det øverste høyre hjørne av den australske øya og kan krysse det av lista. Utrolig flott og opplevelsesrik ferie, men tanken på å sove i egen seng er forlokkende.

Med tidlig utsjekking og en kjapp frokost fra et nærtliggende bakeri, fikk vi fire timer å slå ihjel i Cairns. Cairns var egentlig ikke noe å rope hurra for, og undertegnede ble nesten ranet av "the natives" da hun ble omringet mens Espen og ungene var inne på et info-senter. De voksnes ønsker for dagen, og vandre gatelangs og se litt i butikker, fallt fort i grus da temperaturen steg til 33 grader i skyggen og barnas humør surnet i takt med varmegradene. Et raskt skifte til badetøy, og ungene fikk boltret seg i byens gratis, utendørs, offentlige badeanlegg!

Feriens siste bad...

To uker på ferie og en uke HARD jobbing med blogginnlegg, er man mettet for denne gang! Nå må man puste litt, og komme inn i hverdagen igjen før man i det hele tatt orker å tenke på å planlegge noe nytt...


Opptur: En tropisk krok av Australia som absolutt (!) bør besøkes!

Nedtur: Veldig skuffet over at vi ikke så flere dyr og fugler enn hva vi gjorde... Særlig siden denne biten av Australia skulle være så artsrik...

Den nest siste dagen i ferien hadde kommet og vi hadde ingen planer. Det ble rett og slett for rolig for oss, så vi tok bilen fatt og krøp de kronglete slalomveiene nortover mot Cape Tribulation.

Uten en plan eller peiling på hva vi skulle se, brukte vi "brun-skilt-avkjørings-metoden". Det vil si at man rett og slett kjører på hovedveien til man ser et brunt skilt (som i allefall her i Australia betyr "noe å se") så tar man den avkjørselen. Ikke noe mer hokus pokus.

Det første brunskiltet tok oss inn til Mossman Gorge og Rex Creek Swing Bridge. Lite ante vi da vi parkerte bilen og startet den opplagte stien. Dypere og dypere inn i regnskogen bars det til vi kom til denne hengebroen. Vanskelig å beskrive opplevelsen, men blandingen av lukter, lyder og fuktighet brakte oss tilbake til dinosaurtiden. Hadde det ikke vært for metall og treverk som var brukt for å få til sti og bru hadde nok opplevelsen vært enda mer autentisk. Da vi hadde spasert broen tur/retur tok vi en annen avstikker inn i regnskogen til Mossman Gorge. Helt utrolig opplevelse! Skikkelig klam luft, sol som såvidt fant veien ned til skogbunnen og sommerfugler som svinset stille i luften. Vi kom omsider til et vannhull midt i en villfaren elv, der flere lokale badet. Vi valgte å overse fristelsen, men brukte litt tid til å avkjøle svette laff-laff-tær. Mens vi koste oss ved dette vannhullet kom vi også i nærkontakt med de nydelige sommerfuglene. De så ut til å like fargen på capsen til Julie - og nesa til Tobias!

En vandring inn i dinosaurtiden - med litt menneskelig innflytelse :-)

Man vet at man er i et tropisk område, når blomstene ser ut som frukt!

En herlig stemning! Fredfullt...

Nærkontakt med sommerfugler (i villskapen, som Tobias så fint kaller det)!

Igjen satte vi oss inn i bilen og tråklet oss nordover. Etter en stund kom vi overraskende til et fergeleie. Her måtte man ha cash - noe vi hadde begrenset av - og vi hadde bare råd til enveis billett. Vi håpet på at vi fant en minibank på "den andre siden". Vi krysset noe som så ut som krokodilleland, og mest sannsynlig også var det. Trygt på den andre siden entret vi et helt nytt land... Caintree Rainforest! Dette er ikke bare den største tropiske regnskogen i Australia, men også den eldste i hele verden! Til sammenligning er Amazonas ca 7 millioner år gammel, mens Daintree er hele 110 - 200 millioner år gammel!! Denne regionen utgjør bare 0,1% av det australske kontinentet, men er hjem til 30% av Australias froske- og reptilarter, 60% av flaggermus- og sommerfuglartene og 20% av Australias fuglearter. Den lille filmsnutten under gir et lite inntrykk av stemningen i regnskogen - husk å ha på lyd!

Appropo fugler; Her finner man også verdens farligste fugl Cassowaryen. Denne store fuglen kan ikke fly, og dersom den føler seg truet nøler den ikke med å angripe. Den kan hoppe opptil 1,5 meter høyt og bruker mer enn gjerne de 80 mm lange klørne som våpen. De kraftige bena gjør også at den løper fort - så ikke prøv å løp i fra den...

Men selv om Cassawaryen er farlig er den også hyperviktig for regnskogen. Man kan faktisk med trygghet si at dersom Cassawaryen forsvinner, vil også mange arter i regnskogen dø ut. Cassowaryen er nemlig en av de få som kan spise de mange giftige bærene i regnskogen, og dermed også de eneste som kan spre frøene til plantene. Noen frø er også avhengig av en tur gjennom fordøyelsessystemet til denne fuglen for at de skal spire! Vi var ikke så heldig å se denne utrydningstruede skapningen, selv om vi ofte ble påmint dens eksistens av skilt langs veiene.

Oppfordringen er vel tydelig: Kjør sakte - se opp for Cassowary!

Et naturlig stopp ble Daintree Discovery Centre. Her kunne man utforske regnskogen i et velutbygt anlegg. På stier hevet fra bakken ble ikke bare vi beskyttet fra giftige kryp, men skogen ble også beskyttet fra nysgjerrige mennesker som fristet til å utforske utenfor stiene. Regnskogen er faktisk så sårbar at dersom nye stier (fra menneskeben) blir etablert, kan røttene til trærne dø og skogen trekke seg tilbake. På dette hevede sti-systemet hadde de også laget et 23 meter høyt tårn med 5 utsiktsplatå. Det var interresant å se hvordan trærne endret seg jo høyere vi kom. Selv om de skrøt av stort utvalg dyr og fugler så vi - ingen! Jo, når vi kom til topps så vi tre fugler som satt på en gren...

Utstyrt med "en mann på øret" lærte vi en hel del i det vi tuslet rundt blandt trær og planter.
Vel oppe på toppen av tårnet fikk vi ikke bare et lite regnskyll, men også eet overblikk over denne enorme regnskogen!

Myyyyye senere var vi igjen i bilen. Overraskende regnet det i regnsskogen... Det kunne vi jo tenke oss til på forhånd, men mengden regn er litt vanskelig å forestille seg. I denne regionen regner det opptil 4 meter i gjennomsnitt pr. år! Noen steder er det også registrert 9 meter regn pr. år! For å sammenligne med noe kjent kan jeg jo si at det kun regner 2 250 mm i gjennomsnitt i Bergen...


Litt utolmodig slakket vi litt på "brun-skilt-avkjørings-metoden", og kjørte mer eller mindre direkte til Cape Tribulation. Måtte kjøre litt frem og tilbake før vi fant avkjørselen, men vel fremme ble det litt "var det dette vi kjørte så langt for-stemning". Her er et av de få stedene i verden hvor regnskog møter korallrev... Her gikk regnskogen helt ned til sjøkanten og diverse advarsler fikk oss til å holde oss langt unna vannet...

De som trosser disse advarslene er vel bare dumme...

En is på en kiosk langs veien tilbake ble den siste stoppen før vi kronglet oss tilbake til ferga. Med ferske kontanter i lomma var vi klare til å kjøpe billett. Men, her var det ingen som ville selge oss billett; vi ble bare skysset ombord på fergen. Latterlig lite som skal til for at en nordmann skal føle at man har "vunnet" et lotteri! 22 dollar spart var vi fornøyd med tilfeldighetene!


Opptur: Til å ikke ha planlagt en døyt, og til å oppleve og lære så mye vi gjorde denne dagen, må jeg si at dette var en av favorittdagene mine på turen! Ungene sugde til seg lærdom, og så gjorde de voksne også!

Nedtur: Det skulle liksom være så mye dyr og fugler her!! Vi så skuffende lite!