Da vi sto opp denne tirsdags morgenen fikk vi litt mer "lys på saken". Warrnambool var (som vi trodde kvelden før) kun en plass for å sove. Ikke så veldig sjarmerende plass, og vi hadde vel også fått nok av vårt lille krypinn da vi pakket leiebilen full igjen for å kjøre en av Australias mest kjente veistrekning, nemlig Great Ocean Road.
 |
| Litt av fangsten fra "haglstormen" kvelden før.... |
Mye hadde vi hørt om denne vegen, og hadde nogle høye forventninger. Det første som møter oss er flokkevis med kuer. Kuer så langt øyet kan se. Tobias strever fælt for å ta bilde av disse, men "Pappa! Du kjører for fort! Jeg får ikke tatt bilde av kuene! STOPP!". Far i bilen skjønner ikke helt alvoret og tenker ikke å stoppe. Nytt utbrudd: "Pappa! Stopp da! Jeg har aldri sett så mange kuer før! Sammen!" Denne hendelsen preget faktisk dagen såpass at jeg synes det fortjener et (det eneste) bilde vi fikk tatt av kuene (med bilen i fart vel og merke!!!).
 |
| Freia Melkesjokolade? |
Da vi svingte av veien ved første skilt som førte til "Scenic view" skjønte vi hva folk snakket om. Utsikten som møtte oss tok regelrett pusten fra oss, og med ett følte vi oss veldig små, og veldig unge! Vi snakker her om meget (!) gamle formasjoner som har blitt laget av vær og vind over en laaaaaaaaaaang tid. Jeg tenker: Hadde jeg hatt en micro promille av naturens tålmodighet kunne jeg ha utrettet mye!
 |
Bay og Islands
|
 |
| Grotto |
 |
London Bridge - i 1990 raste delen nærmest land ned og etterlot to turister på ytterste del av brua. Ingen ble skadet,
men de måtte vente en del timer før de ble berget av et helikopter. |
 |
| Thunder Cave |
 |
| Er disse to i slekt? |
 |
| Alt skal foreviges med to velbrukte julegaver! Og etterpå skal bildene "sjekkes" og slettes... |
Vi glemte å banke i bordet (Knock on wood) da vi kvelden før snakket om været. "Håper bare vi får oppholds i morgen - ikke regn", sa jeg. "Tåke hadde vel vært typisk oss", svarte Espen. Og "typisk oss" slo til da vi kom til veiens mest kjente serverdighet: 12 apostlene. På rekke og rad står disse "apostoffene" (som vi døpte de om til) i sjøen og kjemper mot bølgene som slår helt fra antarktis. Selv i grådd og kjedlig vær var de imponerende, men hadde vel egentlig håpet på bedre vær!
 |
| Tåke og regn dempet inntrykket "noe", men imponerende skue var det alikevel! |
 |
| To av apostlene og "fruen" |
Vi kan si med hånden på hjertet si at dette var fantastisk, og at vi hadde en fin-fin dag langs kysten. Masse flott natur, og sannelig fikk vi krysset av ønske nr. én på lista til Tobias også: Ville Koalaer! Vi fikk sett hele 5 døsige pelsdotter som klamret seg til eukalyptustrærne langs veien. Fantastisk!
 |
| Pip-piper og fauna! Er det ikke imponerende at jeg fikk disse to til å posere så fint? |
 |
| Følelsen av sort-hvitt bilder slo inn her... |
 |
| Skikkelig heldig med været?! |
 |
Landskapet på østkysten minner oss litt mer om Norge, med sine grønne heier og åser.
Ja, rent bortsett fra at det er litt andre tresorter... |
 |
| Denne gomsebassen poserte gjerne da "ville nordmenn" kom forbi! |
 |
| Snedige hus?! |
Etter all stoppingen og bildetakingen var det på tide å prioritere ferga. Vi hadde sjekket på forveien av turen at den siste ferga gikk klokken 19. Vi kjørte rundt omkring fartsgrensen hele veien, og nådde frem til fergeleiet kl 18.10. Goood tid før siste ferge! - Trodde vi! - På vinduet til billettluka sto det at ferga gikk frem til klokken 19 alle dager, frem til klokka klokka stilles til "vintertid". Da sluttet fergen å gå klokken 18. Og nååår tror dere de stilte klokka? Jo, 2. april... Dermed: Vi kom 10 minutter for seint! 10 minutter!!! Vi ble stumme, stille og veldig lavmelte... Espen var den som brøt stillheten først: "Vi spiser middag!" Så kjørte vi til nærmeste taverna og spiste middag...
Etter middagen (som ble inntatt av en alldeles mutt gjeng) var det obligatorisk dobesøk på alle, før vi spente på sikkerhetsbeltene og kjørte 15-20 mil ekstra for å komme til hotellet vårt på Phillip Island. Da vi trillet inn på øya ble vi møtt av "hundrevis" av søte små kaniner. Tobias forsøkte forgjeves å vekke sin sovende søster for å vise henne de søte små, men ble møtt med et alldeles hissig: "Slutt! Ikke! Æ vil sov!" Klokken var 22.30, og det var vel egentlig bare på tide å finne hotellet og lalle sove! Det hadde vært en laaang dag, med store inntrykk, og altfor lang tid i bil. Det ble ikke lagt så mye notis til hotellrommet før vi alle segnet om i hver vår seng.
 |
Vi fant ikke noen påskehare på Phillip Island, men en hel gjeng påskekaniner!
|
Opptur:
Heldig er vi som får oppleve dette!
Nedtur:
Vi trodde at dagens nedtur skulle bli det ruskete været, men vi obestemte oss på fergeleiet....
Innlegg
