torsdag 21. juli 2011

Vi sjekker ut

Da var mandagen her og vi hadde tilbrakt en hel uke av ferien i Dunsborough og omegn. Klokken 10 måtte vi sjekke ut fra huset vi hadde leid, og det var akkurat tidsnok til å dra på omvisning på en sauegård. Klokken 11 var det demonstrasjon av saueklipping, og jammen fikk vi gi flaske til de søte lammene også. Alle barna fikk ulike jobber av bonden; Tobias måtte holde sauene som skulle klippes, og Julie måtte stappe ulla i en maskin som presset sammen ulla i store baller. Ungene syntes det var storveis, og selv om vi alle syntes lammene var søte var det gjetehundene som vakte mest oppsikt blandt barna.

Sauene var skikkelig sultne så tidlig på dagen!

Er man på gård må man jobbe! Sauen som Tobias holdt tror jeg var den slappeste skapningen på jord...

Dette hadde han gjort før! I ett stort stykke raket han av all ulla. Den var god og myk...

Vi fikk også se gjetehundene i action! Imponerende effektivt!

Litt kos ble det også da vi fikk gi flaske til de søte lammene...


På veg mot Perth igjen ble det også tid til en liten stopp på "The Yallingup Maze". Dette er en svært populær familieaktivitet her nede, og det er ikke første gangen vi prøver oss på en av disse labyrintene. Flere timer senere, og mange minner rikere, vendte vi nesa hjem til Perth igjen.

Ansiktsmaling og labyrint ble siste aktvitet før vi vendte snuten hjemover igjen!

Selv om turen for denne gang var over, har vi fortsatt en uke til med ferie. Og jeg vet akkurat hva vi skal bruke den til...



Opptur:
Sauegården var overraskende underholdene...

Nedtur:
Ungene gikk tom for batteri og surnet... På tide å dra hjem!

onsdag 20. juli 2011

Vasse Felix og sjokoladefabrikken

Tittelen på dette innlegget høres mer ut som et eventyr, og det er vel også følelsen vi sitter igjen med etter nok en dag i dette spennede distriktet!

Vasse Felix er navnet på Margareth Rivers første vingård. Det første druetreet ble plantet i 1967, så sammenlignet med Europa er vel ikke dette vindistriktet så veldig gammelt.. Men det var alikavel verdt et besøk! Rundt om på eiendommen var det forskjellige statuer til beskuelse for de besøkende, og inne i hovedhuset var det et galleri samt mulighet for litt vinsmaking. Så mens Kelly og Gary passet barna fikk de voksne Gilbuene fuktet sine ganer med de edle dråper, og sannelig ble det med noen flasker ut i bilen også!
Vasse Felix vingård, restaurant og galleri

Barna fikk tiden til å gå mens de voksne "kikket" på vin...



Etter noe som må beskrives som voksen interesse, måtte vi tilfredsstille barnas ønsker. Det ble da gjort på Margareth Rivers Chocolate Factory. Her fikk både store og små barn slukket sukkerbehovet med både sjokolade og is. Her ble vi til stengetid og turen hjem til huset startet mens sola gikk ned.

Hele gjengen koser seg med is: Espen, Kane, Tobias, Gary, Kelly, Julie og Gemma.


I det vi snakket om at skumringstid er tiden for kengeruer, og at det er lenge siden vi har sett noe til de søte skapningene nå, dukket det jammen meg opp en stooor flokk kengeruer ved veien. Dette mener vi må være den største flokken vi har sett til nå, og følelsen av å være i Australia ble igjen forsterket!

Må si de ble nysgjerrige da vi stoppet bilen for å ta bilde...


Opptur:
Hva kan man si? En eventyrlig dag!

Nedtur:
Skulle hatt buss med sjåfør når man besøker vingård...

Så var det lørdag, og far har fri!

Da pappaene endelig kom på plass var det mye som skulle oppleves en gang til... Alt vi hadde gjort hele uken skulle vises frem, og gjøres om att... Løsningen ble noe nytt og noe gammelt. Formiddagen var rimelig rolig med sen frokost og lek i hagen. Da det nærmet seg lunchtid tok vi turen til et bryggeri, med masse boltreplass utenfor. Pappaene fikk øllen sin, og barna fikk leke. Med levende musikk og god mat og drikke ble lunchen nokså langvarig...

Familievennlig bryggeri med levende musikk og store uteområder

Ungene syntes det var kjekt med levende musikk!

Hva er vel bedre enn å leke sura etter en deilig lunch?

Godt med en pause i pappas fang!

Da alle var gode og mette, og egentlig sulten igjen snudde vi nesa mot huset igjen. Men, på veien ble til en ekstra stopp ved Canal Rocks igjen, der ungene fikk klatret igjen og vist pappaene den store "lekeplassen". Ungene fant noen gedigne skjell-liknende ting i fjæra - som viste seg å være Cuttlefish bones. Cuttlefish er i familie med blekksprut og er mestre i kamuflasje.

Sannelig fikk vi se hval da vi ankom Canal Rocks! Hvor mange hvaler ser du?                                           (Svar: tre)

Tobias var rimelig fornøyd med sine Cuttlefish...

Godt å være samlet hele familien igjen!


En helg er egentlig alt for lite tid til å besøke denne delen av Western Australia, og tiden ble utnyttet helt til solnedgang.



Opptur:
Avslappende og innholdsrik dag - på en gang...

Nedtur:
Skulle hatt buss med sjåfør når man besøker bryggeri...

Vi retter blikket mot Afrika!

Torsdags kveld ble Tobias dårlig og kastet opp. Klokken 19 sovnet han utmattet i sengen min og sov natten gjennom. Det endte opp med at jeg måtte dele seng med han, og det ble heller en lett søvn. Fredag voknet vi av plaskregn og tordenbrak. Ikke noe hastverk med å stå opp med andre ord, og jeg fikk tatt igjen noe av søvnmangelen...

Dette var dagen da Espen og den andre pappan skulle komme og tilbringe helgen sammen oss. Klokka gikk utrolig tregt for de små, som ikke hadde sett pappan på mange dager. Kelly og barna dro for å besøke noen kjentfolk, og jeg tok med meg barna på en liten kjøretur. Vi endte opp på tuppen av kysten der det ligger et fyrtårn omkranset av turstier. Tor hadde lagt fra seg hammeren, og regnet hadde stoppet opp, og vi fikk oss en flott spasertur i området. Med blikket rettet mot havet, og Afrika, gikk vi til vi kom til en plass som heter "whalers lookout". Her kan man se hval passere fra september til november. Vi fikk ikke sett noe hval, men sel så vi haugevis av!

Kilometervis av turstier omkranser det vesle fyrtårnet.

Whalers lookout.. Her starter havet og ender opp i Afrika. Mektig tanke!
Vi fikk ikke sett noe hval, men mange seler (nederste bildet).

Selv om vi ofte krangler, er vi også gode venner innimellom...


På veg tilbake til huset tok vi en avstikker til "Suger loaf rock". Ingen kunne fortelle oss hvorfor det het det, eller hva en "suger loaf" er. Det spilte liten rolle, da vi alle tre syntes det var veldig fint der. Spesielt "kult" syntes barna været var, da skyene freste forbi og lot solen titte frem. Selv må jeg kanskje beskrive lyset som meget spesielt!

Sugar Loaf Rock

Det var vanskelig å fange lyset og stemningen, men det var magisk!


Opptur:
Magisk dag, med en fin tur på oss tre!

Nedtur:
Leeeeenge å vente på pappan!

Vi vandrer på vann og til lands...

Beklager denne skikkelige "delayen", men datamaskina mi har vært plaget med reisesyke, og nektet og slå seg på... Nå, trygt hjemme i Perth igjen, samarbeider den igjen og jeg kan oppdatere dere på siste rest av vinterferen.

Etter et par dager på stranden og rundt huset var det på tide å se seg litt mer rundt om i distriktet. En halvtimes kjøretur fra feriebyen vi bodde i, er det en enda større ferieby som heter Busselton. Vi kjørte hit for å se den omtalte bryggen. Busselton Jetty strekker seg 1,8 km ut i havet, og er den lengste bryggen bygget på tømmerpåler på den sørlige halvkule. Ute på enden av bryggen er det et undervanns-observatorium som i praksis er et "omvendt" akvarium. Her er det menneskene som er i glass, mens fiskene svømmer rundt for å se menneskene som er stengt inne... Man kan velge om man vil ta tog ut til enden, eller om man vil gå 1,8 km hver vei. Vi "valgte" det siste. Eller, det vil si, de var utsolgt for billetter til både tog og observatorium den dagen vi var der, så vi endte opp med å gå en tur på brygga istedenfor.

Brygga går i en slak bue ut i det store blå

Flinke barn med godt humør!

Vi hadde vel kanskje tatt toget dersom det var ledig plass...


1,8 km og 6 delfiner senere hadde vi nådd enden. På vegen hadde vi kun mistet Kelly (mamman til de andre barna) og Gemma på 4 år. De måtte snu etter et lite stykke, da de 4 år gamle bena ble slitne. Men jeg og de tre andre barna nådde enden og kunne stolt snu oss og se mot land. Veldig spesielt å stå med vann på alle kanter og tørre på bena (man kan vel ha samme følelsen i båt, men dette var alikavel noe annet!) En gløtt på klokka fortalte oss at vi hadde brukt 45 minutter ut, og bestemte oss for å "gasse på" litt på veg tilbake. Det tok oss 25 minutter å nå land igjen, og jeg må skryte av barna som gikk hele veien uten å klage!

Det var vel bare én veg tilbake... samme veg som vi kom!

1,8 km... (mangler bilde av en liten bit her, men man får alikevel inntrykk av hvor lang den er)


Etter et par brødskiver på kaia satte vi snuten ca 5 mil sørover, forbi tettstedet Margareth River. Hele området er egentlig oppkaldt etter den samme elven, og området bugner av vingårder, ostefabrikker, sjokolade og nougatfabrikker, olivengårder og opplevelser. Med lokalkjente Kelly fikk vi endelig oppleve distriktet på sitt beste, og hun tok oss til en vingård som heter "Voyager Estate". Hakeslipp og stor "wow-faktor" på denne eiendommen som var vakkert bygd opp med hvite murbygninger,  fontener, rosehager og fargerik beplantning. Helt utrolig vakkert!

Sånn vil jeg og ha når jeg blir stor....

Utrolig flotte hager, med rosealléer og kreativ beplantning!

Hva er det med barn og vann?

Det var helt umulig å gå forbi klokken uten å prøve den...



Opptur:
Fantastisk dag, med fantastisk vær!

Nedtur:
Meget skuffet over at vi ikke fikk komme ned i undervannsobservatoriet!

torsdag 14. juli 2011

Vi rømmer fra hus og mann!

Hva skal man gjøre når ungene har to uker skolefri, og mannen ikke har mulighet til å ta fri fra jobb, og man slettes ikke har lyst til å bli værene hjemme med to unger med kort lunte og rastløse kropper?

Man setter seg ned og gråter og venter på at noen skal redde en... Og det var akkurat det som skjedde. Vel, ikke det med gråtingen, men jeg fikk faktisk spørsmål fra en annen mamma i samme situasjon om vi hadde lyst til å reise bort en uke sammen henne og hennes to barn. Mest lyst hadde vi selvsagt til å reise sammen Espen til varmere strøk, men når det ikke gikk denne gang hoppet vi i det og takket ja.

Så vi har nå leid oss et hus ved stranden i Dunsborough, ca tre timers kjøretur sør for Perth. Nå har det seg nå en gang slik at det blir ikke varmere i været når man reiser sørover her nede, så ikke se for dere bading i sjøen og soling i bikini... Men vi har alikevel vært en tur på stranden, samt tilbrakt en hel del tid utendørs.


Vi har god plass både inne og ute i dette huset. 30 meter fra stranden...

Merkelig nok hadde vi stranden helt for oss selv. På sommeren er det fullpakket av folk.

Deilig "pumpkin soup" til lunch ute i hagen..

Store og små i full aktivitet..

En liten tur til bakeriet har vi også rukket på... Muffins ble dagens lunch....

Jeg ser idyllen og forstår at Dunsborough er et av Western Australias mest populære turistmål!

Tid for kunst..


På ettermiddagen i dag tok vi en liten kjøretur, og havnet på "Canal Rocks". Her fikk vi både trimmet og testet mors hjerte da barna klatret både fort og høyt i "ulendt terreng". Fantastisk vakker natur og en fin utfordring for barna!




Mektig natur

Canal Rocks

Som en maur i en maurtue?

Både barn og krabber klatret sidelengs på steinene...

Tobias ville bare se litt nærmere... "Tenk på mammas hjerte, er du snill!"

Man må virkelig like surfing når man orker å sitte i det kalde vannet og vente på de store bølgene...

Som om ikke klatring var nok, avsluttet vi utflukten med en tur på en lekeplass...



Opptur:
Godt å komme seg bort!

Nedtur:
Kjedlig at Espen ikke ble med, men han kommer nedover og joiner oss til helgen!

fredag 8. juli 2011

Siste skoledag før vinterferie!

Sannelig må jeg si at ukene raser avgårde! Synes ikke et var lenge siden vi kom hjem fra Sydney for å starte ny skoletermin, og i dag var det siste skoledag før vinterferien.


Nok en gang kan man bli imponert over skolen og barna som går der. Terminen ble avsluttet med en "Art and Music Assembly", som på godt norsk ville bli "Kunst og Musikk samling". Hvert klassetrinn fremførte hver sin sang med dans fra forskjellige land rundt om i verden. På veggene hadde de dekortert med flotte malerier, og hadde sin egen lille utstilling.

Barna hadde produsert mye fint!

T.v.: Tobias sitt maleri av "Gitarer i klynge"...                                                      T.h.: Julies tolkning av samme motiv


Julie sin klasse fremførte "Taba Naba Norem" (Sit down song) fra Torres Strait Islands, nord for Australia. Man fikk virkelig merke hvor liten denne skolen er, da kun 7 elever i Julies klasse var til stede denne dagen. Til vanlig er de hele 12 elever...

"Sit ned sang" med tilhørende bevegelser...
Fra v: Christian, Mischa, Emelia, Kya, Aiden, Julie og Nicholas.





Year 3 og Tobias danset seg gjennom "Havah Nagilah", en jødisk folkesang fra Israel. Til kostyme endte vi opp med pappas hvitskjorte med et belte rundt... Hvorfor ikke?

Full fart og begeistring!

Hele klassen til Tobias samlet: Bak fra v: Fletcher, Oliver, Tobias, Jack, Ruben, Rufus, Mr. Smith (lærer'n),
Jessica, Zara, Sarah, Paige, Xavier, Rosie og Elsie.


Imponerende fremføring av alle barn, på alle klassetrinn! Det er utrolig hva de får til med kun en time musikk i uka. Og det "værste" av alt er at alle barna ser ut til å synes det er gøy!

En fin-fin gjeng med mange flinke barn! Legg merke tilbenstillingen til alle barna...Kustus!



Opptur:
Vi er såååå fornøyd med skolen! Begge barna stortrives!

Nedtur:
Dårlig med norskundervisning....  :-)