Nå har jeg ikke tenkt å klage eller sutre om dårlig vær, for det blir for dumt... Vi bor i en by med rundt 3000 soltimer i året, og nyter godt av det stort sett hele året. Men nå har vinteren kommet for fullt her nede, og visa er litt annerledes. Da vi kommer fra et land med minusgrader og snø om vinteren er det lett å slå seg på brystet og si at 6 varmegrader om morgenen er varmt til å være vinter. Deilig faktisk! Og når sola titter frem varmer den så godt. Ja, vi kan komme helt opp i 16 grader nå om dagen.
MEN... og dette er et stort men; husene mangler isolasjon, man kan nesten stikke fingeren i sprekkene mellom dør og karm, og gulvene er stort sett belagt med flis - uten varmekabler. Når vi står opp om morgenen er det faktisk rundt 11 grader - INNE!! På med varme! Virker det? Nope! Joda, vi får vel varmen opp i 17-19 grader før kvelden kommer, men uten tepper i sofaen blir det heller kaldt...
Man skulle tro at man trengte isolasjon i disse husene selv om det ikke er så mange kalde vintermåneder. Om ikke mot kulda, så mot varmen? Og disse latterlige varmeanleggene?! Det er jo bokstavlig talt aircondition man bare skrur opp varmen på, og lufta kommer ut i taket... Hvor blir varmen av? Jo, oppunder taket. Og den lille varmen som skulle forville seg ned i menneskehøyde glipper raskt ut gjennom utette vinduer og dører. Det er vill kamp om kveldene om å få krype under teppene i sofaen. Kakao har nesten glidd inn som fast føde på kveldstid, og det er forbudt å gå uten tøfler.
I skrivende stund sitter jeg rett under en av disse "varmeanleggene" og lurer på hvorfor det skal komme kaldluft innimellom. Brrr...
Jeg kikker ut og ser at solen stråler fra skyfri himmel, og vet dermed at det blir nok en kald natt uten skyer til å holde på varmen....
Opptur:
Mange koslige stunder under pledd i sofaen
Nedtur:
HVOR ER ULLUNDERTØYET - når man trenger det?
Innlegg
