onsdag 27. april 2011

"Grey Mountains"

Noen dager etter vår "opplevelsesrike" dag i Blue Mountains får jeg endelig rapportert til omverden... Min aller kjæreste Mac har bestemt seg for å være reisesyk, og holder på å streike. Kun ved lykketreff bestemmer den for å lyde når jeg trykker på på-knappen. Men; Nok om det.

Lørdag morgen sto vi sto opp i Canberra i rimelighetens tid, og rullet vel ut på motorveien i 10-tiden. Masser av tid til å beskue de beryktede Blue Mountains. Været virket også lovende der vi rullet avgårde i solfylte heier. Visst så vi noen skyer i det fjerne, men at de skulle forvandles til tykk tåke hadde vi ikke drømt om da vi sto opp denne morgenen. Vi hadde med overlegg lagt ruten om hompetittenveier, og avsides verdenshjørner bare for å bli bergtatt av disse formasjonene "alle" snakker om.

Dagen startet med et smil og fantastisk vær i fantastiske omgivelser!

The Gilbus i leiebilen...

Vi møtte noen slektniger i heiene.. Bææææ-ærre lækkert!


I nydelig, men lett overskyet vær, hendte det seg at jeg tok en alldeles liten dupp. Fra den vakreste drøm våknet jeg til et mareritt!!! På frontruta dundret regndråpene, og alt som het for blå himmel var forbigått av tykke gråe regntunge monsterskyer... Skuffelsen var til å ta på i bilen. Vi prøvde oss på noen "det er helt sikkert fint når vi kommer frem", men jo mer vi nærmet oss destinasjonen sank optimismen og vi innså at vi hadde tapt. Den flotte naturen fra morgenkvisten var glemt, og strofer som "dette hadde vi aldri sett dersom vi hadde kjørt rett til Sydney" ble omgjort til vitser. Molefunken var det bare å innta en kjapp lunch før vi rettet snuten mot Sydney. Som om noen gjorde ap med oss ble himmelen lettere og lettere jo mer vi fjernet oss fra fjellene, og da vi nådde en liten by ved navn "Blue skyes" så vi faktisk glimt av blå himmel. Men bak oss var himmelen fortsatt svart, og regelen "ingen skam å snu" var ubrukelig i vårt tilfelle.

Til venstre: Hva vi kunne ha sett... Til høyre: Hva vi..eh...så.. eller ikke så...

Bregner og andre vekster... Skal visstnok være mye å se nedover denne veien...

Vi ble advart før vi fikk se ville Wombats! Men de tre vi så var beklageligvis ganske så rolige - møtet med biler ble nok i tøffeste laget for de...


Da vi ankom Sydney ble vi nok en gang ganske stumme. Ingen lek å kjøre inn i maurtua, men vår venn TomTom geleidet oss rett til hotellet. Svært fornøyde var vi med beliggenhet og hotellrom, og utsikten fra rommet var verdt alle pengene! Her skal vi kose oss i hele 8 dager!! En liten kveldstur på Darling Harbour og middag på en italiensk restaurant lettet humøret vårt, og vi gikk til sengs med godfølelse.


Veldig fornøyde med hotellet. Midt i Darling Harbour med gåavstand til det meste!
Nederst er utsikten fra rommet vårt!


Opptur:
Ooo... vanskelig denne gitt...
Jo! Nå vet jeg: Inntrykket da vi først åpnet gardinene på hotellrommet i Sydney og så utsikten. Uslåelig!

Nedtur:
De fargeblinde fjellene....