Go Meerkats!

Selvfølgelig glemte vi å ta med kamera på Minkey-kamp i dag (hockey for barn), og fikk ikke dokumentert denne morgenens høydepunkt. Laget til Julie vant sin første kamp siden sesongen startet for noen uker siden, og Julie scoret et mål og hadde delskyld i et annet mål!! Meerkats vant 6-0 og selvtillitten til 6-åringene steg noen hakk... Julie hadde også blitt "headhuntet" og spilte som "emergency substitute" for laget i klassen over Julies. Det vil si at hun skulle spille dersom noen ble skadet. Og bare noen minutter ut i kampen var det en gutt som fikk ballen i ansiktet, og Julie fikk noen minutter i en kamp som endte 8-0 i vår favør. Hurra! Jeg kunne sikkert også skrive et avsnitt om Tobias sin kamp, men tross at de ledet etter halv tid og jobbet hardt og bra tapte de 2-3. Æsj!


Ellers i dag har vi bedrevet litt opprydding i hage og hus til vi skal ha husinspeksjon på mandag. Når man leier hus her nede blir man nemlig sjekket hver tredje måned, for å se hvordan man herper eiendommen. På lista over ting de krever vi skal gjøre før en slik inspeksjon er bl. a: vaske lysbrytere, gulvlister, vinduer, badene, gulvene - tørke støv - luke ugress, klippe plen, koste ute og i garasjen mm. Det hjalp veldig at Tobias kunne besøke en klassekompis, og at Julie kunne stikke ned til en av nabobarna. Da jeg kom og hentet Julie holdt hun på å lære mamman og telle til 10 på norsk. Det gikk da ikke så værst...


Og nå er det kun minutter før jeg setter i gang middagslaging; Deilig Angus Beef Eye Fillet Steak (100% Australsk) - verdens møreste kjøtt (!!!) med soppstuing, ovnsbakte poteter og grønne saker!! Mmmm...


Opptur:
Fantastisk morro å se ungen spille Minkey i dag! Og deilig vær hadde vi også!


Nedtur:
Klærne tørker ikke fullt så raskt lenger... Det merkes at det er kjøligere i luften!

Bitte liten oppdatering

Hoy! Som tiden går!

Beklager dårlig med oppdatering fra oss her nede i det siste, men jeg kan ikke annet å si enn at det er alt for meget at gjøre, og alt for lite tid...

Siden sist:

Julie har mista nok en tann. "Hva er det som er så merkelig med det da?", tenker du... Vel, det som var litt merkelig denne gangen var vel at tannfeen glemte å stikke innom. Eller, vi fant ut etter litt knaking i hjernebarken at tannfeen ikke hadde funnet tanna siden den lå i en blå kopp isteden for et glass. Så fort vi putta tanna i et vanlig melkeglass kom nemlig tannfeen (mens Julie var på do) og bytta ut tanna med penger. Pjuh! Nære på!

Ikke smile, ikke le, ikke vise... hæ - hvor er tennene?

Ellers hadde vi en minimalistisk 17. mai-feiring. Ungene var på skolen som vanlig, Espen var på jobb som vanlig og etter skole rakk vi t.o.m innom svømmetrening. Rett fra trening dro vi hjem til en annen norsk familie som hadde invitert til 17. mai-fest med pølser i brød, kaker og leker. Hver familie hadde med en kake el. lignende og barna hadde med HØYT volum. Alt var som en helt vanlig 17. mai med andre ord. Jeg glemte selvfølgelig å ta med kamerea, så det ble dårlig med dokumentasjon.

En STOR nyhet her i Perth er regn! Selvfølgelig regnet det på 17. mai, men forige fredag REGNET det! Da jeg kjørte ungene på skolen om morgenen, rant vannet i strie strømmer nedover veien forbi skolen, og ettersom vannet rakk meg til anklene tok jeg like gjerne laff-laffene på. Hadde jo ikke støvler og våt hadde jeg blitt uansett! SÅ, jeg gikk ut av bilen (med vann til anklene - som sagt), mens ungene fikk beskjed om å hoppe fra bilen til fortauet. De forble tørrskodde og min gigastore paraply berget oss fra å ligne druknede katter...

Hele bakgården vår var fyllt med vann, og selv om ballen vår fløt omkring smilte den som før!

Som om ikke tiden vår allerede er fyllt opp med nok aktivitet, tok vi en søndagstur rundt en innsjø som heter Lake Monger. Der går det en sti på ca. 3,5 km - noe som er perfekt for en familie på vandring. Idyllisk med byen i skumringstimen, og fugler som brålandet i det blikkstille vannet - vakkert! Tobias syntes vi skulle dra hit hver søndag...

Australierne er og forblir utemennesker, og jeg må jo si at det er lagt til rette for det også!
Flotte rekreasjonsmuligheter, med treningsapparater langs spaserstiene - praktisk!

Ellers har jeg bedrevet kunst... Har malt et par bilder nå, og føler at dette er jammen noe for meg! Ikke at bildene blir så storslagne, men det er morsomt mens jeg holder på, og jeg får sove bedre på nettene når jeg slipper å tenke på å male - jeg maler på ordentlig!

Ikke rare greiene, men det gjorde seg med litt farge på veggen!

I går gjorde jeg noe spontant og uovertenkt... Jeg kjøpte meg ny symaskin... Oy! Uerfaren og milevis borte fra evt. en sy-mamma som kan hjelpe meg når jeg sitter fast, har jeg mange prosjekter planlagt i hodet mitt. I dag ble mønster og stoff til en kjole til Julie bestilt på internett, så får vi se da om det blir en ny vaskefille, eller om det faktisk ligner på en kjole når jeg er ferdig...

Nå er det ikke lenge til jeg skal hente barna på skolen. Deretter blir det rett på Hockey-trening, noe begge barna synes er kjempemorro. Så i kveldingen skal mor ut på luftetur og treffe andre mødre på skolen på "dinner and drinks". "Og sånn går no' dagan...."

Opptur:
Fantastisk mye spennende fritidsaktiviteter på familien Gilbu for tiden!

Nedtur:
Er det mulig å kjøpe litt mer tid? Finnes det internettbutikk for slikt?

Fin til 17. Mai?

He he...


Da forsvant håret gitt!

Nå når jeg ser før- og etterbildene, kan jeg ikke forstå at jeg ikke har gjort dette tidligere! Jeg er meget fornøyd med forandringen med andre ord, selv om det nok tar litt tid å venne seg til. Veldig merkelig følelse å dra fingrene gjennom håret som plutselig ikke er der... og med ett føler jeg meg så lett " i hodet"... Håper bare ikke blekemiddelet til stripene er blitt sugd inn i hjernen og gjort sin effekt der også!

Hufsa... Før og etter 3 timer hos frisøren...

Opptur:
Forandring fryder - virkelig!

Nedur:
Har ikke noen nedtur enda... Spørs om jeg er like fornøyd etter første hårvask, og ikke får til å "fikse" det slik som frisøren... Me får sjå!

Vi "Australiserer" oss...

Det å være australsk barn er ikke bare bare... Det forventes at man driver med uteaktiviteter, og minst to sporter på fritiden... De mest populære sportene er nok Aussie Rules (football), Cricket, Svømming og Hockey.

Vi har landet på følgende:

Tirsdag: Svømming
Onsdag: Minkey - trening  (hockey for små barn)
Torsdag: Tennis
Lørdag: Minkey - kamp

Vi kan med andre ord si at vi glir rett inn i den Australske livsstilen, med uken godt fyllt opp med aktiviteter for de små. I tillegg trener Espen hver mandag, onsdag og fredag klokken 6 om morgenen, men jeg selv drar på "the Gym" hver tirdag og torsdag, pluss at jeg fra og med forige uke drar på "aqua fitness" en gang i uken...


I går var det våre håpefulles første kamp i Minkey. Med nyinnkjøpt hockey-kølle, leggbeskyttere og tannbeskyttelse var det å møte opp sammen hundrevis av barn fra flere skoler. Julies kamp startet allerede klokken 9.00, så her kan man ikke ligge å dra seg på lørdagene lenger. Julies lag har fått navnet "Meerkats", av den grunn av at laget freser rundt i en klynge, mens en eller annen stikker hodet opp innimellom for å se om ballen har tatt en uventet retning... Faktisk helt utrolig komisk å se på!!! Vi fikk oss mang en god latter, og høydepunktet var vel da en på laget til Julie ikke hadde fått med seg at de hadde skiftet side etter pause, og løp hele veien og skåret selvmål. Hendene høyt hevet over hodet, og bort til mamman sin for å slå "high five". Ingen hadde hjerte til å fortelle han at han skåret for det andre laget...

Lagbilde av Julies lag: "The Meerkats"

Tobias sin kamp foregikk under litt mer ordnede forhold... Det var til tider lagspill, og de gjorde en bra jobb. De ledet 3-2 helt til siste minutt, da motlaget fikk en skåring. Dermed endte kampen 3-3.

Øverst t.v: Greit å ha treneren på banen til å gi beskjeder... Øverst t.h: Julie passer planken som fungerer som mål.
Nederst t.v: Pause og påfyll med appelsin! Nederst t.h: Litt mer løping og spredt spill på de eldre barna!

Opptur:
Veldig morsomt å være tilskuer, i allefall da Julie brøt ut fra klyngen og nesten skåret mål...

Nedtur:
15 grader var litt kaldt...

Et lite stykke Norge...

Vi har ennå ikke fått spørsmålet om vi savner brunosten...

... og dersom noen spør nå kan vi glatt svare: Nei!

Riktig liten luksusklump!

En av fordelene med å ha norske likesinnede her nede på andre siden av kloden er utbytte av erfaringer. Et av de hotteste tipsene jeg har fått av de andre norske "innvandrerne" er faktisk hvor man får kjøpt brunost, eller "Ski Queen Cheese" som de kaller det her nede. På undersiden av denne "gullklumpen" er også den gode kjente Tine-logoen - produsert i Norge! Fantastisk!

Men en riktig gullklump er det! Kjøpte den minste brunosten jeg har sett i hele mitt liv (den eneste størrelsen de har her) på kun 250 gram. Den kostet skjorta! Ja jeg tror faktisk en skjorte på Target koster mindre. $ 7. 34. Et raskt regnestykke gir oss da en kilospris på ca 165,- nok... Dette blir med andre ord ikke noe hverdagspålegg... Det får vente til vi returnerer til hjemlandet!

Opptur:
Fantastisk deilig med brunost på nyristet brød!

Nedtur:
Osthøvelen vi har skjærer hakket for tykke skiver... (Det blir med andre ord kostbare skiver)

Marianne gjør ting hun ikke har gjort før....

Nå når vi har vært her i vel 9 måneder er det velbegrenset hva nytt man kan ofre et blogg-innlegg på...

Men i dag prøvde jeg faktisk noe nytt som kanskje ikke høres så veldig spennede ut, men jeg synes alikavel det er verdt et lite innlegg.

Aqua Fitness.

Hva i huleste! På veg bort til stupebassenget (som er 3 meter dypt), ser jeg en flokk "gamliser" som står å trer på seg flytebelter. "Seriøst", tenker jeg. "Skal vi ikke trene da? Trenger vi hjelp til å flyte? Er det ikke det som er litt av trimmen da?" Jeg var så heldig å være i selskap med en annen norsk "luksusfrue" (rundt min alder) som hadde prøvd dette før. "Jo, Marianne, du gjør nok lurt i å ha på et slikt belte..."

OK! På med belte, og gli grasiøst ned i vannet - innta plassene og..... DØ! Ikke bare var det et såre strev med å holde hodet over vann, puste normalt og få med seg øvelsene riktig. Men, med en innstilling om at dette er bare for "gamlinger" tok jeg vel litt hardt i fra starten kan man si. Man har vel aldri sett noen trå fortere og hardere i det stupebassenget før. Dette viste seg å skulle svi, da dette kun var oppvarming... OK! Pust pes - ikke drukne nå. "Hva skulle vi nå sa hun?" På et eller annet vis bevegde jeg meg bakover, mens resten dro forover. Ja, ja... Bare jeg tar i litt ekstra nå så når jeg nok tak i de andre igjen og ingen merker noenting... "Å, skal vi snu? ...og løfte armene i været sier du?"

45 minutter senere, med noe mer respekt for "gamlingene", var jeg overlykkelig over at jeg overlevde. Og da jeg mindre grasiøst kavet meg opp stigen av bassenget kjentes det ut som om jeg var 50 kg tyngre. Hele kroppen var plutselig veldig vanskelig å bære på land...

Men etter en varm dusj, og en kopp kaffe med min norske "like-frue" var jeg med ett litt mer positiv igjen og tenkte at dette prøver vi igjen neste uke!

Opptur:
Skikkelig bra trening for kondis og styrke!

Nedtur:
Det var ikke så lett som det så ut som...

Velberget hjem til Perth igjen!

Om noen få dager er det allered en hel uke siden vi kom hjem fra vår lille utflukt til østkysten. I ettertid sitter vi igjen med et inntrykk av at vi hadde en kjempefin tur - tross dårlig vær på slutten. Vi har opplevd så mye, at vi nesten har glemt det som skjedde istarten i ferien. Da er det godt å ha en blogg man kan lese seg opp på, og mimre litt (sånn er det når man har dårlig husk!!).

Da vi forlot Sydney tenkte vi at det skulle bli godt å komme hjem å slappe av litt og roe gemyttene før skolestart. Men, i det Taxien svingte inn i gata vår, fikk ungene øye på noen klassekompiser, og før taxien hadde rukket å satt giret i "park" var det mas om å få løpe dit og leke. Så da ble det til at vi dro til naboene og leverte en flaske vin som takk for at de tok inn posten for oss mens vi var borte, mens ungene lekte. Plutselig hadde vi spist lunch hos de, og plutselig var klokken over 4 på ettermiddagen, og hjemme ventet kofferter fulle av skittentøy.

Mandagen ble dermed tilbrakt i nærhet av vaskemaskinen. Enten for å henge opp nyvaskede klær, ladde maskinen på nytt med ny skittetøyhaug eller omrokkere utørket klær på tørkesnoren for å få plass til mer vått! Tørkingen gikk alt for tregt i forhold til mengde skittentøy...

Espen trappet opp på kontoret fra første dag vi var tilbake, så vi andre måtte fylle de siste skolefrie dagene med andre ting. Tirsdag møtte vi 7 andre norske mødre og 13 andre norske barn i Kings Park på picnic. Julie var knapt nok bortpå teppet da hun var for travelt opptatt med å leke. Tobias hadde svært vanskelig for å finne sin plass, da de fleste barna på hans alder var jenter... Dermed okkuperte han et hjørne av det ene teppet og en kjekspakke over lengre tid. Da vi skulle dra derfra fant han en skolekompis, og syntes slett ikke det var greit at vi måtte dra. Men vi måtte hente Espen på jobb, for deretter å hente Muranoen (den ene bilen)  på service.

Her hadde vi norske slått leir for dagen - kjempekosli gjeng!

Tobias lærer seg kunsten "å kjede seg"...

Onsdag var det ny picnic... Denne gang av den Australske sorten, med 3 andre mødre og 7 andre barn. Dette var klassekompiser av både Tobias og Julie og denne gang fikk mor sitte i fred og snakke "voksenprat". I nesten 5 timer lekte begge barna med fullt tempo, og vi var forbauset over at de holdt så lenge uten påfyll i form av mat og drikke (som egentlig picnic går ut på..).

Torsdag var det ENDELIG skolestart igjen... Ikke sikkert at ungene var så særlig begeistret, men mor  i huset satte veldig stor pris på å få være litt alene igjen etter 18 dager med ungene hengene rundt ørene. Selv om første fridagen ble benyttet til litt mer klesvask, mathandling og familieorganisering, var det deilig å gjøre det akkurat når jeg ville, og ikke etter at "mamma, kan du hjelpe meg å åpne denne", "mamma, jeg er sulten", "mamma, kan jeg få spille på Playstation", "mamma, Tobias vil ikke leke", "mamma, vil du leke med meg?" etc.

I skrivende stund kan jeg bare si at dagen i dag har vært drømmedagen! Vi sto opp til normal tid, jeg laget matpakker og skysset ungene på skolen, så gjorde jeg: INGENTING! Første dagen på lenge kunne jeg ta en ulest bok fra nattbordet og lese. Ingenting annet! Har lest et par hundre sider i "Hundreåringen som hoppet ut vinduet og forsvant" i dag, og jeg må le! Boka anbefales på det høyeste. Vet ikke om jeg bare er utsultet på litteratur, men boken var iallefall midt i blinken i dag!

Til vanlig tid dro jeg for å hente ungene fra skolen. En halv time senere dro jeg hjem fra skolen, uten en eneste unge... Julie ble med Mischa på en såkalt "play group", og Tobias ble med Fletscher hjem til Oliver. Så klokken 16, og huset fortsatt for meg selv, ble det tid til en liten oppdatering til dere der hjemme. Ikke så veldig spennende uke, men veldig travel alikavel!

Opptur:
Oy! masse oppturer.. picnic, deilig Perth-vær igjen, skolestart, barnefri... Klarer ikke velge én ting...

Nedtur:
Pass!