Både Tobias og Julie går i år i en såkaldt "split class". Det vil si at det er barn fra to klassetrinn som danner en klasse. Tobias for eksempel går i Year 3/4, og Julie går i Year 2/3. Dette er et resultat av at barna går på en liten skole, og det er stor forskjell på antall elever pr. trinn. Year 3 ble alt for stor, og både Julie og Tobias sine klasser ble for små. Vips, så splitter man barna og får det til å gå opp!
En annen ting som skiller australsk skole fra norsk er skolesaker. Her må vi selv kjøpe inn skrivebøker, tegnesaker, lim og alt de trenger, mens i Norge får man vel stort sett alt fra skolen. Like før jul fikk vi dermed levert ut en lang liste over antall blyanter, skrivebøker, viskelær osv. som de trenger i løpet av året. På Julies liste sto det også "painting apron". Greit... Eller? Nei, ikke greit. De forkleene vi fant var enten for små, for tykke eller for "guttete" (i følge Julie).
Løsningen ble prosjekt for mor! Og det var vel også helt greit, for fra og være sammen barna stort sett hele døgnet gikk jeg til plutselig å få hele skoledagen for meg selv. Deilig, men også litt for brå overgang... Ikke vanskelig å si at jeg savnet noe å holde på med, og at det ble ørlite grann kjedelig. Men jeg kjeder meg ikke lenge. En tur på stoffbutikk og "kaboom" jeg hadde hendene fulle igjen. Resultatet ble et forkle til Julie, som også havnet i arkivet over ting jeg har laget...
 |
| Da er jenta ferdig utstyrt til kunst-timene på skolen! |
Opptur: Det blir veldig bra for ungene å komme inn i rutiner igjen. Litt vel mye TV-spill de siste dagene kanskje?
Nedtur: Selv om det var godt å få gjøre som man vil hele dagen, ble det litt langdrygt også...
Innlegg
