Siste helga med besøk...

Ja, her sitter jeg søndags kveld noen timer etter at vi kjørte besøket vårt på flyplassen, og vi fylles med et slags vakum. Plutselig er det bare oss fire igjen, og det er merkelig en følelse. Tobias og Julie ville gjerne at farmor og farfar skulle ha vært noen uker til! Vi har hatt noen fine uker sammen, og har opplevd mye!

Siste fredag med besøk ble tilbrakt på akvariumet uten barn i skoletiden. Da vi har vært der med barna tidligere ble det ikke tatt så mange bilder der (dersom dere vil se bilder fra vårt tidligere besøk, trykk her). Etter at barna og Espen hadde kommet hjem lagde vi en kombinert forsinket bursdagsfest for Tobias og avskjedsfest. Det ble grilling og kaker, og barna bidro med sang og dans som underholdning. Det ble en veldig vellykket fest!

En vellykket bursdags-/avskjedsfest! Grilling, kake og underholdning fra barna...                    Foto: Einar Hugnes

Lørdag pakket vi badetøy og dro ut til Rottnest Island, 18 km utenfor kysten for Perth. Her fant vi faktisk paradis på jord i ei lita bukt som heter Little Parakeet Bay. Her badet, snorklet og solte vi oss mens dagen fløy forbi. Egentlig skulle vi ha leid oss sykler og sett oss litt mer rundt, men besteforeldrene var svært fornøyd med denne type avslutning på en fartsfylt ferie her i Australia.

Øya er 11 km lang, og 4,5 km på sitt bredeste og har mange saltinnsjøer man kan utforske.
FANTASTISK flott øy vi garantert skal tilbake til!

Øya ar blitt brukt til så mangt. Fengsel for Aborginere, fangeleir under 1. og 2. verdenskrig og forsvar av kysten mot Fremantle og Perth under begge krigene. I dag er det en ganske fredlig turistøy!

Hovedtransportmiddelet på øya i dag er sykkel, da biler er kun for øyas hoteller. Noen kommer også via sjøveien selvfølgelig..

Vi fant paradis ved denne bukta... Ikke mange andre å dele stranden med her!                                  Foto: Einar Hugnes

Idyll!

Julie ser to merkelige fisker nærme seg strandkanten... Tobias og Espen derimot ser andre fisker!

Her er det far og datter som utforsker den undersjøiske verden!

Et flott bilde av søskene tatt av farfar, Einar Hugnes!

Vi fikk ikke ha stranden helt for oss selv, da disse skapningen duket opp. De var slettes ikke redd for oss tobeinte,
men heller nysgjerrig på hva godt vi hadde for å spise...

Sist, men ikke minst... Denne karen er selve opphavet til navnet på øya. Dette er Quokka, som er en type kengeru, men nederlenderne som kom til øya i 1696 trodde det var rotter og kalde derfor øya "rottereieret" eller Rottnest på engelsk.
Disse finnes nesten ikke andre plasser i verden og var svært tillitsfulle!                                            Foto: Einar Hugnes

Vi tok siste ferge tilbake til fastlandet, og avsluttet dagen med middag i Fremantle. Da vi kom tilbake til huset var hele gjengen helt utslitt og det ble en tidlig kveld på de fleste. Julie sloknet på sofaen før vi rakk å dusje og stelle for kvelden. Pjuh!

I dag ble det en rolig morgen med litt pakking og styr for våre besøkende, før vi pakket kofferter og styr i bilene og kjørte til Caversham Wildlife Park. Ungene fikk bestemme hva siste dag skulle brukes til, og de ville veldig gjerne la besteforeldrene kose med koala og kengeruer. Solen skinte og gjorde denne siste dagen perfekt! Farfar var fotograf for dagen, så bildene for i dag ble med hjem til Norge før vi fikk sett dem. (Fint hvis svigerfar svir av ei CD-plate og sender i posten  :-)) (her er bilder fra vårt forige besøk).

Etter en begivenhetsrik dag kjørte vi besøket på flyplassen, og en stresset bestefar rakk flyet med gooooood margin! I dette øyeblikk svever de vel en plass over Timorsjøen med turbulens og eggerøre langt oppi halsen... :-)

Opptur:
Hele familien er enige om at snorklingen var helgas høydepunkt! Vi voksne var svært fornøyde med å se barnas svømmeegenskaper, og Tobias og Julie syntes det var STORT å svømme blandt fargerike fisker!!

Nedtur:
At farmor og farfar måtte reise hjem! (Vi venter spendt på når neste besøk skal melde seg!!!!!!)

Science project

I dag ble det sannelig folksomt i bilen hjem fra skolen!

Tobias kunne endelig ta med "DS23", som vi hadde hørt så mye om, hjem. Denne roboten har Tobias jobbet og slitt med i flere uker, og sannelig må jeg si at resultatet er meget bra! Legg merke til de små bildene, der vi ser at roboten også kan heve og senke hodet. Roboten er utstyrt med en fjernkontroll som både har en start- og en stoppknapp, og er veldig miljøvennlig da den ikke trenger batteri!
Gutten var veldig stolt! Og det er jeg også!

Si hei til "DS23"!

Helgatur nordover!

Da ble det plutselig helg igjen, og med besøk i hus hadde vi planlagt en aldri så liten helgautflukt!

...on the road again...

Turen startet rett etter skoletid på fredag, med bilen pakket og klar. Vi rettet snuten nordover, og kjørte vel 27 mil til en liten avkrok ved kysten ved navn Cervantes. Her la vi inn for natten ved et motell. Vi spiste en alldeles nydelig middag her; Liv slo til med hummer, Espen hadde vel noen form for biff, selv koste jeg meg med lam og svigerfar hadde en versjon av "surf & Turf" (Biff og skampi). Maten var langt over hva man kan forvente fra et kjøkken på et motell langt oppi gokk - faktisk noe av det beste jeg har spist her nede!

Med mange i bilen blir det noen tissepauser...
Da kan man jo for eksempel leke med skyggen sin....

Ungene var mer eller mindre som noen slips etter middagen, og stellingen gikk kjapt unna. Selv sovnet jeg vel også ved siden av Julie klokken 9.15... Dermed voknet jeg også veldig tidlig neste morgen. 5.36 var øynene mine vid åpne og klar for å starte dagen! Jeg fikk også lirket Espen opp av sengen, og vi tok bilen for en liten kjøretur før de andre sto opp. I morgengryet fikk vi sett naturen i fred og ro, og vi bompet bl.a borti noen kengeruer som satt ved vegkanten og spiste frokost. På veg tilbake fikk vi også øye på en liten søt pytonslange som holdt på å krysse vegen. Denne er ikke av den farlige typen, men alikavel fikk jeg ikke gå ut av bilen for Espen... Pyse!

Frokost med kengeruer..

..ikke farlig bare man går varlig! Dette er av typen Pyton....

Vel tilbake til motellet ble det frokost før vi alle pakket ut i bilen og kjørte mot Pinnacle Desert i Nambung nasjonal park. Veldig stilig ørken med kalksteinsformasjoner som stakk opp av sanden. Det er flere teorier om hvordan disse ble skapt, noe jeg ikke har tenkt å gå inn på her... (Sorry moder'n...). Men det skal sies at vi alle ble skikkelig fascinert og tilbrakte mange timer her! Jommen hadde vi glemt å smøre oss med solkrem også, så vi ble vel lettere farget av begivenheten...

Fascinerende formasjoner

Gruppebilde!

Her kan fantasien løpe løpsk... Til venstre: Skrik av E. Munk, Til høyre: "En stoooooor.. sopp" (sitat Julie).

Så tok vi en tur til månen i samme slengen...

Fin?

En Emu dukket opp i ørkenen, og svigerfar sprang etter. Tobias var sikker på at farfar var død
da det tok litt tid før han kom tilbake....

Minnebrikker fulle av bilder av stein og mettet av inntrykk returnerte vi til landeveien og kjørte ytterligere 25 mil nordover til en liten by som heter Geraldton. Vi fikk inntrykk av at dette var en litt typisk ferieby, og dermed tok vi det med ro ved leiligheten vi hadde leid HELE søndagen. Det ble bading i basseng og slikking av sol. Vi fikk endelig litt følelsen av ferie, og vi nøt det i hvert åndedrag. Ungene herjet og koste seg i bassenget omtrent hele dagen, og fikk praktisert sine kunnskaper fra svømmekursene.

Deilig med en dag ved bassenget!

Jommen hadde de ikke en lekeplass i Geraldton også... Her også med vann!

Mandag hadde Espen, Julie og Tobias tatt fri fra jobb og skole, og vi benyttet dagen til å sakte kjøre tilbake til Perth nedover langs kysten. Ikke bare fikk vi sett mye spennede landskap, men sannelig dukket det opp en Emu-pappa med 5 unger på slep! Med Einar i bilen ble det en liten stopp for å ta noen bilder.

Slik har vi sett svigermor siden hun kom nedover...

"Leaning three" - en type eukalyptus som er for svak til å stå imot den sterke vinden, men sterk nok til å fortsette å vokse..

Lett å forstå hvorfor de kaller det "the silver coast"...

Her fikk svigerfar tatt noen bilder av emu-pappan med ungene sine! De var jo fine da!

Etter mange timer i bilen var det deilig å komme tilbake til huset i Perth. Mange inntrykk og fordøye, og en sliten gjeng! MEN - alle var enige om at det hadde vært en fiiiiin tur!


Se flere bilder fra turen her!


Opptur:
Mange å ta av... Tror faktisk The Pinnacles går av med seieren!

Nedtur:
Tiden går så fort når man har det moro!

Forvent det forventede!

Jeg beklager på det høyeste dersom dere synes bloggen blir mer og mer lik "en reptilfantasts dagbok", men som nordmann opplever man saker her nede man gjerne vil dele.

I dag var jeg og gikk en av mine vanlige turer her nede. Etter å ha møtt denne Bobtailen de siste to turene tenkte jeg at jeg skulle prøve å gå en plass jeg aldri hadde gått før. Kjørte til en stor innsjø som heter Herdsman Lake, der det er flotte stier for tobente og tohjulte mosjonister. Det som møtte meg da jeg parkerte bilen var et stort skilt der det sto: "Caution! Tiger snakes in the grass!" ja, ja tenkte jeg da jeg så opptil flere joggere og tenkte at disse skiltene er bare satt opp for å advare de som ikke skal gå på stien. Så jeg tok bena fatt og ruslet i mitt målbevisste tempo rundt denne innsjøen. Etterhvert ble jeg også vant til raslingen i gresset. Hver gang jeg kiket mot raslingen var det ingenting der...

Men på et punkt på stien var det slutt på asfalten og den smalnet litt da vegetasjonen ble litt tettere. Nok en rasling, svosj og plutselig fyker en tigerslange ut på stien foran meg. Jeg trampet litt med bena, for jeg har blitt fortalt at slanger er reddere for oss enn det vi er for dem. Men ikke denne karen, nei. Han legger seg flat og hever hodet - som en kobra. Jeg syntes slett ikke at den var reddere enn meg, så jeg snudde sporenstraks og gikk i om ikke enda mer målbevisst tempo mot bilen igjen..

Så, kanskje man skal faktisk forvente å møte en slange dersom det er skilt om det?!?!

Vel hjemme fikk jeg fortalt om den lille naturopplevelsen til mine svigerforeldre, og det var blandede reaksjoner. "Nei, dit vil ikkje ei" sa svigermor. "Stilig! Hvor var den sa du?" sa svigerfar, med nysgjerrighet i blikket i det han kiket etter kameraet sitt.

Etter å ha googlet "tiger snake" fant jeg ut at det var veldig riktig av meg å snu... En av Australias mest dødlige slanger sier de på wikipedia...


Les mer om denne "tigeren" her:
http://www.perthzoo.wa.gov.au/Animals--Plants/Australia/Reptile-Encounter/Tiger-Snake/

Da jeg ikke hadde med meg kamera, "lånte" jeg dette bildet på nettet...

Opptur:
Jeg har overlevd en Tiger Snake!!!!


Nedtur:
Hvorfor kan man ikke ha med seg kamera når slikt skjer?

Nok en lørdag med full aktivitet!

I går kjørte vi ca 45 minutter nord for Perth til en koslig park, "The Maze".

I parken var det en behagelig og avslappet atmosfære med aktiviteter for store og små. Der hadde de blant annet noen labyrinter man kunne rote seg skikkelig bort i. I den ene labyrinten kom man frem til et tårn med en rusjebane inni. Og i et land med allskens kryp og eklinger har jeg funnet min store skrekk!!! Nei, det er ikke noen form for edderkopp eller slange, men faktisk denne sklien... Jeg satte meg til opptil 4 ganger for å prøve å rusje ned, men der satt jeg som limt fast i toppen. Dette syntes jeg far fryktelig ekkelt, for ikke å snakke om merkelig, da jeg aldri har vært skeptisk til noen slags berg og dal bane eller lignende.... og ungene føk jo helt uanfektet ned og lurte på hvorfor mamma aldri kom ned... Tilslutt måtte jeg svelge det kjente sure eplet, og gå ned trappen igjen. Dette har satt store spor i sjela mi, da jeg stort sett ikke er noen pyse (ja, bortsett fra at jeg er "litt" husredd da...).

Men etter å ha kommet ut fra labyrinten gikk vi og kiket på alle de fine dyra de hadde i parken. Koala, papegøyer, emu, og en hel gjeng med kengeruer. Det krydde av baby-kengeruer og de var fantastisk søte!

En deilig dag ble avsluttet i bassenget, før jeg og Espen snek oss ut på Kino. Det var jo en stund siden sist, og det var da ikke så værst!  :-)

Uviten om hvor vanskelig det var å finne frem, poserer vi ved inngangen til den største labyrinten...

Det var slettes ikke enkelt å finne veien ut...

Her er skrekkens tårn...

I denne labyrinten var det bare lov til å ta høyresvinger. Utfordrende og arti!

Tobias gruste meg i Minigolf..

Is i den ene hånden, og spille sjakk med den andre... Fantastisk enkel kombinasjon!

Skikkelig "svingla-fart"...

Emuuuuuuu!   Denne karen var litt hissig, og kom løpende mot gjerdet der jeg sto. Følte meg ikke helt trygg!

Er de ikke bra søte?

Parken krydde av disse elegante påfuglene. Vi fikk også sett når de brettet ut fjærene sine. Veldig vakre skapninger!

Dette var en utrolig behagelig sovestilling må jeg si...

Nå skal vi straks kjøre til flyplassen for å hente farfar! Spent på hvordan han har taklet den lange flyreisen!


Opptur:
Det er bare herrlig!

Nedtur:
Jeg ble gruset i minigolf av min egen sønn...

Strandbesøk

I dag har det vært en hektisk, men deilig dag!

Med svigermor i hus ble det ny rekord på husvasken! Klokken 11 var hele huset ferdig vasket og tørket for støv! Dermed bars det ut døren for å handle litt til helgen. Først en lynvisitt på en "bottle shop" for noen flasker vin, deretter et lite cruise på en matvarebutikk. Kjøleskapet buler, og det er klart for at også svigerfar kommer på besøk søndag.

Vi var tilbake akkurat tidsnok til å pakke sammen noe drikke, badetøy og håndklær før vi måtte haste avgårde for å hente barna. Deretter kjørte vi rett fra skolen og ned til stranden. DEILIG!

Barna badet og koste seg i det varme (?) vannet, mens jeg og farmora slikket sol. I fare for å bli forvandlet til hummer hele gjengen dro vi hjem igjen etter vel 1,5 time. Da var det bare å hive seg i dusjen, skifte og suse ned til Fremantle for å spise. Denne gangen hadde vi reservert bord, og hele spisesenariet gikk smertefritt. På vei til bilen bl det også en stopp på ei is-sjappe til stor glede for de minste!

Nesten så man kan høre "beach boys" i bakgrunnen...

"Dersom vi graver lenge nok kommer vi til Norge..."

Ekte glede!

En flott avslutning på en flott dag!

Det må nevnes at jeg hadde glemt fotoapparatet i dag, så dagens fotograf er svigermor!



Opptur:
Ikke nok med at svigermor hjalp til med husvasken i dag, men jommen står hun ikke på kjøkkenet og lager hjemmelaget jordbærsyltetøy klokken 22 på fredags kveld!


Nedtur:
Gikk glipp av café-tur med mødrene i Julies klasse fordi jeg var tom for kredits på kontantkortet mitt.... (ikke at jeg har hatt tid da men...)

Bobtail

Her virker det som om våren er i full gang. Det er ikke bare jeg som benytter meg av det fine været, da reptilene tydelig kryper frem og slikker litt sol....

Møtte på en BOBTAIL i går óg i dag.. Skal si jeg skvatt litt, men faktisk ikke så mye som da en kanin hoppet ca 1 meter foran bena mine i dag. Den var dog litt søtere, men kom i "litt" raskere fart...

Langweekend "litt" sørover...

Litt dårlig med påfyll på bloggen den siste tiden, men det skyldes en aldri så liten tur ut i villmarken med verken internett eller mobildekning... Må tro Espen omtrent gikk på veggen da han ikke hadde noen mulighet til å sjekke mail!

Reiseruta:

Turen startet så friskt etter jobb for Espen på onsdag forige uke. Med ferdig pakket bil hentet vi han i  sentrum, så kjørte vi rett østover (og litt sørover). Etter ca 4,5 timer på veien kom vi frem til Wave Rock Motell. Siden det var tussmørkt da vi kom frem var det svært vanskelig å si om det var fint der, men rommene vi fikk tildelt var helt OK. Etter å ha pakket ut av bilen gikk vi til Motellets bistro for en aldri så liten matbit. En ganske spennede meny med både hjemmelaget hamburger, mexicansk marinert biff, diverse kylling og grillspyd. Vi fant alle noe som fristet og bestilte ved disken. Overraskelsen var stor da vi fikk utlevert 5 papptallerkner med rått kjøtt og beskjed om å gå å grille selv på en stor grill i det ene hjørnet av lokalet. Meget spesielt, men maten var god, og vi kommer nok til å huske på dette en god stund!

Espen sto for grillinga....

Neste morgen sto vi alle opp mer eller mindre uthvilt og kjørte inn til Wave Rock. Veldig stilig! Denne formasjonen ble laget i fjellet av vannet for mange millioner av år siden da Hyden og områdene rundt lå ved havet... Vi spankulerte litt rundt i området og fikk et godt inntrykk av det flate og tørre landskapet. Vi fikk også hilst litt nærmere på de "lokale" - ornate dragon... Vi stakk også innom "Hippo's Yawn" som har fått sitt navn fordi det ligner på - akkurat - en flodhest som gjesper! Angrepet av fluer og små flytøy sprang vi inn i bilen igjen og suste avgårde videre til en liten søt "cowboy"-plass som het Lake Grace. Utrolig koselig og øde liten plass, med en gate, et hotell og et par caféer. Vi spiste lunch på "Rosies Cafe" før vi svingte borti gata for å se disse "lake gracene". Men der ble vi skuffet gitt! Uten nedbør på veeeeldig lenge hadde alle innsjøene tørket ut, og det eneste tegnet på at det hadde vært innsjøer der var noen sletter med salt...

Ganske så åpent landskap. Bildet er tatt fra toppen ovenfor Wave Rock

Ganske så stilig!

Hippo's yawn!

Espen ble slukt av en stien... (Er det dette man kaller steinbitt?)

Denne kompisen var ganske arti! Når den sprang løp den på strake ben i full fart så man nesten bare så skyggen etter den.

Lake Magic! Vet ikke hva som var så magisk med den... Kanskje at den i det hele tatt var der i det tørre landskapet?!

Ganske tørt!

Lake Grace... Eller hva som skulle ha vært Lake Grace. Nå var det bare saltet som lå igjen...

Når man er på biltur med barn er alle aktiviteter gull verdt. Dagens aktivitet var: Hvem ser en vill kengeru? Mil etter mil og ingen kengeru... Men så! 20 minutter før vi var fremme i Albany, der vi hadde leid en leilighet, "hoppet" 20-25 kengeruer frem på et jorde ved veien! Jippi! Gleden sto i taket, og kengerujakten var i gang for fullt! Bare litt synd at det var for mørkt til å ta bilder..

Noen blindpassasjerere ble det på veien...

"Bare kjør rett frem, så tar du til høyre...."

Fredag morgen startet vi feriemodus med en langsom frokost og litt mangel på gir. Men vi fikk kastet oss rundt og fikk sett litt av Albany, og en gammel skute, før vi satte sjøbein og dro på hval-safari! Skipperen på skuta sa at han hadde sett en mor og en kalv av typen "Southern right whale" samme morgen, og vi stirret etter disse gigantene til vi så hval i hver bølgebrus... Der! Nei? Det var en stein... Der! Nei... Det var bare en bølge... DER! Vannspruten sto til værs og skipperen vrengte om på rattet og fulgte hvalen. Det viste seg at dette var en "Humpback" noe som var veldig uvanlig i disse trakter på denne tiden. Vi seilte vel rundt denne kompisen i vel 20 minutter før den vinket til oss og satte snuten sørover - ut mot havet. Dermed fortsatte vi jakten på denne moren og kalven. Og etter enda litt krusing trodde vi a vi så den, men det var en annen "Southern right whale". Det var fantastisk deilig å være ute på sjøen, og spesielt morsomt ble det for Tobias da skipperen spurte om han ville styre skuta!

Ei gammel transportskute som var gjort om til museum. Den var ganske vel bevart og fin.

Her sitter kidza sammen skippern og speider etter hval...

..så dukket det en sel opp! Den lå og deiet seg i solen og viste seg  frem for fotografene!

SÅ fikk vi endelig sett litt hval. Vanskelig å fotografere de da de bare stikker litt opp fra vannet...
Øverst: Halen på en "southern right whale", Nederst til venstre: En "Humpback whale"
og nederst til høyre: vannspruten fra "Southern right whale"

Tobias fikk styre skuta og gjorde det med løftet hode!

På kvelden fikk vi "utnyttet" farmor til det fulle, og jeg og Espen gikk ned i Albany sentrum og spiste en bedre middag. Vi ble anbefalt en meget god rødvin (legg merke til navnet): Gilbert (!) 3 Devils Shiraz. Veldig god!

Solnedgang over Albany

Vi tok en beslutning å være en ekstra natt i Albany, og dermed hadde vi mnok en rolig morgen før vi kjørte et stykke til et hvalfangermuseum. For min del ble det litt groteskt og fælt og tenke på hva som hadde foregått her, men det var da kjekt å se. Tror alle hadde det fint, helt til Tobias sprang seg i kål, og skrapet opp kneet på asfalten. Tror hele sør-Australia hørte hylet som ble klemt ut av gutten med fulle lunger og åpen hals. Den planlagte turen til stranden ble avlyst, og vi kjørte til leiligheten igjen for å rense sår. Gutten kom seg på bena igjen, og vi gikk faktisk alle mann til sentrum for å finne oss en restaurant. Særlig.... Ikke en eneste restaurant hadde ledig bord på en lørdagskveld, og leksen vi lærte var vel at det kanskje er lurt å bestille bord neste gang...

Hvalfangstskute som ble brukt frem til 1972. Litt guffent å være ombord syntes mor....

Arti dissestativ...

Nærkontakt med hval...

Vi var litt usikre på om dette var skjellettet fra en blåhval, eller en pygmeblåhval.... Uansett; store dyr!

Søndags morgen ble Muranoen igjen pakket full med bagasje, og vi satte kursen mot Walpole og "Gigant Valley". Navnet kommer av alle de høye trærne der, og de hadde laget det fint til med en sti oppe blandt tretoppene. Max uflaks med været regnet det omtrent konstant mens vi var der, og opplevelsen ble vel en smule krympet. Men med regnponsjoer og godt humør fikk vi alikavel et godt inntrykk av disse høye trærne der vi gikk og gynget 40 meter over bakken.

Vi fikk godt inntrykk av de høye trærne selv om det regnet "litt".
Litt dårlig med glimt av dyreliv i det våte været, men alikavel en flott tur i høyden!

Nede på bakkenivå kunne vi se litt nærmere på disse "kjempene". Godt med litt ly for regnet...

En kort stopp ble det i Pemberton, hvor vi spiste lunch. Nok en liten "cowboy"-plass med sjarm og varme!

Bilturen gikk radig da vi nærmet oss kysten igjen. Kengerujakten tok seg opp, og ikke bare fikk vi sett ville kengeruer og ville emuer, men vi fikk også sett en kengeru med en baby i "lomma". Utrolig søt!

Man kan bli litt forvirret av gjerdene på dette bildet, men Kenguruene og Emuene gikk fritt...

Fantastisk søt "Joey" i lomma på Kengerumamma!
En Galah har sneket seg med på bildet i bakgrunnen også...

Det er mye blomster å se langs veikanten siden det er vår her nå. Disse trærne gjorde at vi måtte ta en liten stopp.
To fluer i en smekk da vi nok en gang fikk sett ca 14 kengeruer på jordet ved siden av - litt langt unna til å ta bilde da men...

Margarets Beach Resort hadde satt av en flott leilighet til vi kom, og nok en gang bommet vi på restaurantbesøket... Alle bort var opptatt, men dersom vi satt ute under terrassevarmerne kunne vi bestill mat. Deilig mat, og deilig varme! Vi koste oss vi!

Mandag. Siste dag på reisen. Lyden øker kanskje et par hakk i bilen, og tolmodigheten forsvinner i det vi åpner vinduene for å slippe inn litt frisk luft... Men vi må vel koste på oss et lite stopp ved en av de mange grottne her nede. Valget landet på Lake Cave. Ikke så veldig tror, men den eneste grotten som er utforsket der det finnes et såkaldt "extended table". Selve "bordet" hang 40 cm over vannoverflaten og veide omtrent 5 tonn. "Bordet" ble holdt opp av kun to dryppsteiner, og med en fantastisk lyssetting ble det en fin opplevelse. Veldig spesiell opplevelse ble det også da guiden slo av alt av lys inne i grotten og det ble..... MØRKT!

Disse formasjonene var ved grotteinngangen.
De var tidligere en del av grotten, men taket hadde rast ned for ca. 700 år siden!

Her bærs det ned i undergrunnen....

Fin effekt med speiling i vannet! Det tar vannet 10 måneder å trenge gjennom bakken og ned til grotten, og steinene
"vokser" 5 mm pr. 100 år. Tar litt tid med andre ord...

"Extended table". Selve "bordplaten" veier 5 tonn. Litt rart å tenke på at det blir holdt opp av disse to pillarerne.
Den tykkeste var visst 600 000 år gammel...

Med full gass og strake veier peiste vi de siste kilometerne rett til "hjem, kjære hjem". Fantastisk herrlig tur (Ca 1403 km og mange gode minner), men også godt å finne "huset vårt" igjen!

I går var ungene tilbake på skolen igjen etter to uker med "spring break", og det gjorde godt for flere enn bare barna (sier ikke mer)... Svigermor og jeg fikk testet bassenget og det ble faktisk til at vi hælte noen svømmetak også... Men varmt? Kanskje ikke....

Dersom du vil se flere bilder fra turen, trykk her.



Opptur:
Veldig fornøyd med hele utflukten. Spesielt fornøyd med kengerujakten! Tror Tobias telte 130 ville kengeruer til slutt....


Nedtur:
Muranoen har kanskje litt for lite bagasjerom...