Da var (h)julen(e) i gang!

Nå har vi allerede gjort unna lillejulaften med pynting av hus og tradisjonell nissegrøt, med mandel.

Ingen overivrig pynting, men litt rødt her og litt rødt der og vips så ble det jul.
En nydelig blomsterdekorasjon dukket opp på døren og satte prikken over i'en!

Lille julaften betyr grøt med mandel i for vår del.
Pappan fant mandelen i år, og ble den lykkelige vinner av en godtepose! (Dårlig med marsipangriser her nede...)

Da vi sto opp i morges hadde nissen funnet frem til oss, selv om vi ikke har meldt flytteendring (!), og det bugnet med gaver under treet! Det ser ut som om det blir jul i år også!

Trodde vi skulle slippe unna den store gavehaugen i år, men det ser ut som om vi ikke
sparte noe plass i sleden til nissen i år heller...

Etter en tradisjonell "sitte-lenge-ved-bordet-frokost" ble barna sluppet løs, og lek i basseng, TV-titting og  pakkeklemming sto på programmet. Espen låste seg inne på kontoret for en siste jobb-økt for å gjøre ventetiden til selveste julaften kortere...

Ikke store klumpen, MEN vi unnet oss dyrebar brunost til jul :-)

Vil benytte innlegget til å ønske alle sammen en riktig god jul, og en fredfull julefeiring! Hvis og dersom noen av dere tenker på "stakkars" oss som er "helt alene" på den andre siden av kloden, må dere bare slappe av: Vi koser oss sammen og ingen er langt unna i tankene våre!




Opptur:
Ser ut som om det blir jul også i år!

Nedtur:
Mangler noe hvitt stoff på bakken ute....

"Fun day" på nippers...

Vi hadde jo på forhånd hørt rykter om denne "fun day" på nippers, og at den skulle være noe annerledes enn andre søndagsmorgener...

"Fun" betydde å dra foreldrene med inn i leken; sitat "Nippers-lederen": "Today we're gonna make mum and dad wet and sandy..."

Heldigvis er det jeg som er fotograf på slike tilstelninger, så Espen måtte i ilden. Ikke det at jeg tror han synes det var så ille, for det så ut som om han hadde det minst like morsomt som ungene. Her gikk det i diverse stafetter og leker i vann og i sand. Espen fikk trimmet seg, og ungene syntes dette var den morsomste nippersen de hadde vært på (skal ikke så mye til siden Tobias "hater" nippers).

Det står på familiens ære, og her er det lek med livet som innsats...

Nei; det er ikke en gjeng med strandet delfiner... Dette er en del av leken. 

Så skjedde det noe som kanskje var skumlere enn hai: Nissen kom! Iført skjegg, nisselue og shorts ankom han stranden i båt sammen lettkledde nippers-alver (?). Etter et par minutters vilt kaos på stranden fikk alle barna utdelt hver sin godtepose. Julen var herved ringt inn...

Ikke rart at alle løp ut av vannet da denne skumlingen kom... Flaks at han hadde med godtepose til ALLE barna!

Og Espen kunne påpeke at dette var den aller første gangen (i sitt liv) at han har vært solbrent på lille-julaften!

Etter tre timer på stranden lot vi livredderne fortsette med den flotte jobben de gjør,
og returnerte til bassenget hjemme. Ingenting som å bade i klor etter å ha rullet i sand og saltvann!

Opptur: Mye latter og moro i dag! Men høydepunktet var nok når nissen kom!

Nedtur: Utrooolig slitsomt å være fotograf på slike happenings...

Vannball-krig!

Savnet etter snø nå før jul er ikke så veldig stort.

Etter flere måneder med ustabilt, tildels kaldt og fuktig vær, ønsker vi sommeren velkommen med åpne armer. Endelig kan vi ta i bruk svømmebassenget uten å fryse på oss kattunger, og ungene kan være i aktivitet i timesvis uten å bli lei.

I går hentet de frem plastballene, og gjenopptok en av fjorårets badesesongs vinner; nemlig vannballkrig! Jovisst gjør det vondt når du blir truffet, men som Tobias sier: Er man med på leken må man tåle steken. Reglene er litt som snøballkrig; pælm og håp på at du får et blinkskudd! En annen god huskeregel er å ikke gå tom for baller... Da må man på balljakt hos motstanderen, og det kan gå hardt for seg!

Her står det på ære og berømmelse: Hvem blir vannballkrig-vinner?

Opptur: Ikke like kaldt som snøballkrig...

Nedtur: Kan svi MEGET dersom man blir truffet av et såkalt blinkskudd! (Og... det kan bli skriking og tårer...)

Hvordan ri på en enhjørning...

Med flere dager skolefri før selveste julaften blir ventetiden ekstra lang. Da er det godt at vi har venner som har forsnakket seg i festlige lag. Hockeytreneren til Julie sa nemlig på en av de mange avslutningene før jul at han skulle lære Tobias å sykle på en enhjulsykkel. Tobias ble giret på ideen, og heldigvis er dette en mann som holder ord.

Første skolefriedag møtte vi opp på skolegården og så var vi i gang... Det var nok ikke så enkelt som Tobias hadde sett for seg, men han gav heller ikke opp! To timer senere, med en tålmodig lærer, klarte Tobias sine første to tråkk - uten å holde seg fast i noe... Og som treneren sa: Nå må du bare gjøre dette 200 ganger til, så knekker du tilslutt koden...

Man tar en tube tålmodighet og smører på et tykt lag, så er det bare å øve, og øve - og øve!

Jentene gjorde lurt i å holde seg på tre hjul, selv om hjulene er små...

Merkelig nok hadde ikke treneren bruk for enhjulingen i jula, så Tobias fikk låne den med seg hjem. Nå blir det vel mas hver dag om å dra på skolen for å trene...

Opptur: Dette er vel en egenskap som blir fin å ha med seg i fremtiden?!

Nedtur: Vanskelig å sykle på enhjuling i snø?

Hai

Søndags morgen er strand-dag for familien Gilbu. Da er det Nippers som står på programmet, og barna lærer hvordan man skal beherske bølger og hav. Tobias har ikke helt fått sansen for denne aktiviteten, mens Julie elsker det. Da vi satte oss i bilen ble det uttrykt fra sønnen at han håpet bølgene var så store at de ikke skulle i vannet. Men neida; da vi kom på stranden hadde vi de flotteste forhold! Lite vind og snille bølger. Blå himmel og varmt, men ikke for varmt. "Perfekt!", rakk vel Espen å uttrykke før vi fikk øye på flere helikopter og båter på stranden. Ingen badere var å se i vannet...

En dame vi møtte på parkeringsplassen kunne fortelle oss at det gule helikopteret markerte hai. HAI! Dumme, dumme hai! Perfekte forhold, så skal haien ødelegge!!! Alle bortsett fra Tobias fikk et skuffet uttrykk i fjeset. Tobias jublet, og nevnte at han hadde håpet på store bølger, men at det var haien som skulle redde ham fra å tumble i bølgene hadde han aldri tenkt på.

Helikopteret markerer hvor haiene holder til, mens båtene i vannet sirkler rundt...
Mange skuffede mennesker som måtte holde seg på stranden...

Det viste seg å være 4 tigerhai som inntok sin frokost rett ute der vi bruker å være. Stranden ble dermed stengt i noen timer til haiene hadde klarert. Da var det bare å hive deg i vannet igjen...


Opptur: Veldig betryggende at de har et så bra apparat som følger med på haiene, og faktisk stenger strendene dersom det er utrygt. Føler seg levende da når man entrer vannet igjen...

Nedtur: Sabla irriterende at haiene skulle ødelegge de fine forholdene denne dagen!

Nå kan julen bare komme!

I år har vi besluttet å feire australsk jul, med alt den har å gi...

Fullt innrykk av undertegnedes familie ble dessverre avlyst, men jul skal det bli allikevel.

Det sier jo seg selv at denne kjære høytiden uansett må bli helt annerledes på denne siden av kloden... Man får ikke akkurat julestemning når man ser ut vinduet om morgenen; med blå himmel, grønt (på grensen til gult) gress, fluesurr og fuglekvitter fra fargerike papegøyer. Men vi tar utfordringen, blander norske og australske juletradisjoner og håper på at en mix skal gi oss stemningen etterhvert!

Det første som skiller seg meget ut fra norske juletradisjoner er pynting av hus/tre. Her kan man nesten ikke vente til 1. desember før treet skal være heldekket med pynt og husene skal blinke i allskens tivolifarger. Vi gav litt etter for ungenens ivrighet og 9. desember ble også juletreet pyntet her til gards. Egentlig skulle vi bare sjekke det lånte treets fasong, men når vi allerede hadde brettet det ut var det like greit å pynte det! Savnet duften av norsk edelgran, men plastikk får duge i år!

Deilig mix av juletradisjoner... Vi overdriver "litt" med oppstilling ved bassenget... 

Med rullegardinene trukket for og julemusikk på full vreng prøvde vi å late som at det var vinter og jul.
Barbeint og kledd i shorts klarte vi det nesten... Takk til familien Saugestad for sponsing av juletre...

Familien Gilbu har mildt sagt vært noen travle mennesker - særlig i årets siste termin. Nå er det også slik at når man er med på alle disse aktivitetene skal man også være med på ALLE avslutningene. Noen aktiviteter har gjort det enkelt med "fun day" siste dag (dvs. lek og hopping fra stupebrett på svømmingen, lek og moro på tennisen og teknisk prøve/test på soccer), mens andre har tatt det litt lenger med utkledning og poolparty, grillfest og familiefester i de sene nattetimer. Tror nå at det er slik at dersom stort sett en av foreldrene går hjemme, er det også tid til mer festivas, og derfor blir det også pakket stadig mer inn i programmet. Man skal absolutt ikke kimse av å være "husmor" på denne siden av kloden...

Espen har vært på julelunch og julebord omtrent annenhver dag (føles slik for oss som har vært hjemme med barna...), og begge klassene til ungene har hatt avslutninger for kun barna og fest for kun foreldre. I går hadde ungene sin siste skoledag, som også ble markert med en samlingsstund for hele skolen og foreldre. Her fikk vi utlevert tekst til sangen om Rudolf - på japansk!!! Juhu! Nå ble vi i julestemning dere!

Tobias baker Lussekatter til klasseavslutning på skolen. 

Vi voksne var heldige å bli invitert på julebord hos INTSOK (Norwegian Oil and Gas Partners)
hvor vi ble servert blant annet Pinnekjøtt!! Det smakte jul!

Jeg føler meg ganske heldig når jeg kan bruke skoledagen til ungene på å handle julegaver og gjøre ting klart til jul. Årets juleforberedelser har ikke vært forbundet med stress i det hele tatt, selv om jeg også har fungert som shoppeassistent for oldeforeldre, besteforeldre, onkler og tanter i hjemlandet. Praktisk har det vært da jeg vet hva ungene trenger/ønsker seg. Espens julegave kom kjørende forbi meg her en dag, og den blir han nok glad for (se bilde under).

En snerten Lamboughini er ikke noe man vanligvis ser ture forbi - verken her eller hjemme i Trondheims gater.

Etter husinspeksjon og dens tilhørende rundvask av hus var det på tide å fylle huset med julelukt. Familiens pepperkakebakedag ble lagt til 17. desember i år, og produksjonslinja fungerte utmerket! Espen kjevlet deig, Tobias trykket ut kakene, Julie ta de ferdig uttrykkede kakene på stekebrettet og mor stekte (og smugsmakte) på godsakene! Australsk bakesmør (ingen smørkrise å snakke om her, hvordan har det vært hjemme i Norge i år?) fungerte meget bra i pepperkakedeig, og de ble nokså gode! Nok en gang mixet vi litt norskt og australsk og det gjenspeilet seg i pepperkakeformene!

"Dette er det artigste jeg vet", utbrøt Julie etter to og en halv times pepperkakebaking...
Det var vel alt sukkeret som holdt oss gående så lenge.

En liten smugtitt på årets bakst...
En god blanding av tradisjonelle juleformer med et drypp av australsk innflytelse...

Da skal det legges til at vi er svært fornøyde med årets juleforberedelser! Aldri før har vi vært så i rute, og nå kan vi nyte de siste skolefrie dagene før jul. Det eneste som står igjen nå er handling av julemat, men heller ikke den handlelappen er så lang siden vi reiser bort 2. juledag.

Opptur: ALDRI før har vi blitt "ferdig" i så god tid før jul!

Nedtur: Blir veldig annerledes å feire jule "alene" på den andre siden av kloden, men annerledes trenger ikke være dumt...