søndag 29. april 2012

Vi tar farvel med Queensland i Cairns...

Siste feriedag... Man smatter litt på de ordene og opplever en blandet følelse. Utroooolig fort har disse ukene gått, og vi har opplevd en haug med nye ting. Vi føler at vi har sett det øverste høyre hjørne av den australske øya og kan krysse det av lista. Utrolig flott og opplevelsesrik ferie, men tanken på å sove i egen seng er forlokkende.

Med tidlig utsjekking og en kjapp frokost fra et nærtliggende bakeri, fikk vi fire timer å slå ihjel i Cairns. Cairns var egentlig ikke noe å rope hurra for, og undertegnede ble nesten ranet av "the natives" da hun ble omringet mens Espen og ungene var inne på et info-senter. De voksnes ønsker for dagen, og vandre gatelangs og se litt i butikker, fallt fort i grus da temperaturen steg til 33 grader i skyggen og barnas humør surnet i takt med varmegradene. Et raskt skifte til badetøy, og ungene fikk boltret seg i byens gratis, utendørs, offentlige badeanlegg!

Feriens siste bad...


To uker på ferie og en uke HARD jobbing med blogginnlegg, er man mettet for denne gang! Nå må man puste litt, og komme inn i hverdagen igjen før man i det hele tatt orker å tenke på å planlegge noe nytt...


Opptur: En tropisk krok av Australia som absolutt (!) bør besøkes!

Nedtur: Veldig skuffet over at vi ikke så flere dyr og fugler enn hva vi gjorde... Særlig siden denne biten av Australia skulle være så artsrik...
Den nest siste dagen i ferien hadde kommet og vi hadde ingen planer. Det ble rett og slett for rolig for oss, så vi tok bilen fatt og krøp de kronglete slalomveiene nortover mot Cape Tribulation.

Uten en plan eller peiling på hva vi skulle se, brukte vi "brun-skilt-avkjørings-metoden". Det vil si at man rett og slett kjører på hovedveien til man ser et brunt skilt (som i allefall her i Australia betyr "noe å se") så tar man den avkjørselen. Ikke noe mer hokus pokus.

Det første brunskiltet tok oss inn til Mossman Gorge og Rex Creek Swing Bridge. Lite ante vi da vi parkerte bilen og startet den opplagte stien. Dypere og dypere inn i regnskogen bars det til vi kom til denne hengebroen. Vanskelig å beskrive opplevelsen, men blandingen av lukter, lyder og fuktighet brakte oss tilbake til dinosaurtiden. Hadde det ikke vært for metall og treverk som var brukt for å få til sti og bru hadde nok opplevelsen vært enda mer autentisk. Da vi hadde spasert broen tur/retur tok vi en annen avstikker inn i regnskogen til Mossman Gorge. Helt utrolig opplevelse! Skikkelig klam luft, sol som såvidt fant veien ned til skogbunnen og sommerfugler som svinset stille i luften. Vi kom omsider til et vannhull midt i en villfaren elv, der flere lokale badet. Vi valgte å overse fristelsen, men brukte litt tid til å avkjøle svette laff-laff-tær. Mens vi koste oss ved dette vannhullet kom vi også i nærkontakt med de nydelige sommerfuglene. De så ut til å like fargen på capsen til Julie - og nesa til Tobias!

En vandring inn i dinosaurtiden - med litt menneskelig innflytelse :-)

Man vet at man er i et tropisk område, når blomstene ser ut som frukt!

En herlig stemning! Fredfullt...

Nærkontakt med sommerfugler (i villskapen, som Tobias så fint kaller det)!

Igjen satte vi oss inn i bilen og tråklet oss nordover. Etter en stund kom vi overraskende til et fergeleie. Her måtte man ha cash - noe vi hadde begrenset av - og vi hadde bare råd til enveis billett. Vi håpet på at vi fant en minibank på "den andre siden". Vi krysset noe som så ut som krokodilleland, og mest sannsynlig også var det. Trygt på den andre siden entret vi et helt nytt land... Caintree Rainforest! Dette er ikke bare den største tropiske regnskogen i Australia, men også den eldste i hele verden! Til sammenligning er Amazonas ca 7 millioner år gammel, mens Daintree er hele 110 - 200 millioner år gammel!! Denne regionen utgjør bare 0,1% av det australske kontinentet, men er hjem til 30% av Australias froske- og reptilarter, 60% av flaggermus- og sommerfuglartene og 20% av Australias fuglearter. Den lille filmsnutten under gir et lite inntrykk av stemningen i regnskogen - husk å ha på lyd!



Appropo fugler; Her finner man også verdens farligste fugl Cassowaryen. Denne store fuglen kan ikke fly, og dersom den føler seg truet nøler den ikke med å angripe. Den kan hoppe opptil 1,5 meter høyt og bruker mer enn gjerne de 80 mm lange klørne som våpen. De kraftige bena gjør også at den løper fort - så ikke prøv å løp i fra den...

Men selv om Cassawaryen er farlig er den også hyperviktig for regnskogen. Man kan faktisk med trygghet si at dersom Cassawaryen forsvinner, vil også mange arter i regnskogen dø ut. Cassowaryen er nemlig en av de få som kan spise de mange giftige bærene i regnskogen, og dermed også de eneste som kan spre frøene til plantene. Noen frø er også avhengig av en tur gjennom fordøyelsessystemet til denne fuglen for at de skal spire! Vi var ikke så heldig å se denne utrydningstruede skapningen, selv om vi ofte ble påmint dens eksistens av skilt langs veiene.

Oppfordringen er vel tydelig: Kjør sakte - se opp for Cassowary!
Et naturlig stopp ble Daintree Discovery Centre. Her kunne man utforske regnskogen i et velutbygt anlegg. På stier hevet fra bakken ble ikke bare vi beskyttet fra giftige kryp, men skogen ble også beskyttet fra nysgjerrige mennesker som fristet til å utforske utenfor stiene. Regnskogen er faktisk så sårbar at dersom nye stier (fra menneskeben) blir etablert, kan røttene til trærne dø og skogen trekke seg tilbake. På dette hevede sti-systemet hadde de også laget et 23 meter høyt tårn med 5 utsiktsplatå. Det var interresant å se hvordan trærne endret seg jo høyere vi kom. Selv om de skrøt av stort utvalg dyr og fugler så vi - ingen! Jo, når vi kom til topps så vi tre fugler som satt på en gren...

Utstyrt med "en mann på øret" lærte vi en hel del i det vi tuslet rundt blandt trær og planter.
Vel oppe på toppen av tårnet fikk vi ikke bare et lite regnskyll, men også eet overblikk over denne enorme regnskogen!

Myyyyye senere var vi igjen i bilen. Overraskende regnet det i regnsskogen... Det kunne vi jo tenke oss til på forhånd, men mengden regn er litt vanskelig å forestille seg. I denne regionen regner det opptil 4 meter i gjennomsnitt pr. år! Noen steder er det også registrert 9 meter regn pr. år! For å sammenligne med noe kjent kan jeg jo si at det kun regner 2 250 mm i gjennomsnitt i Bergen...


Litt utolmodig slakket vi litt på "brun-skilt-avkjørings-metoden", og kjørte mer eller mindre direkte til Cape Tribulation. Måtte kjøre litt frem og tilbake før vi fant avkjørselen, men vel fremme ble det litt "var det dette vi kjørte så langt for-stemning". Her er et av de få stedene i verden hvor regnskog møter korallrev... Her gikk regnskogen helt ned til sjøkanten og diverse advarsler fikk oss til å holde oss langt unna vannet...

De som trosser disse advarslene er vel bare dumme...


En is på en kiosk langs veien tilbake ble den siste stoppen før vi kronglet oss tilbake til ferga. Med ferske kontanter i lomma var vi klare til å kjøpe billett. Men, her var det ingen som ville selge oss billett; vi ble bare skysset ombord på fergen. Latterlig lite som skal til for at en nordmann skal føle at man har "vunnet" et lotteri! 22 dollar spart var vi fornøyd med tilfeldighetene!


Opptur: Til å ikke ha planlagt en døyt, og til å oppleve og lære så mye vi gjorde denne dagen, må jeg si at dette var en av favorittdagene mine på turen! Ungene sugde til seg lærdom, og så gjorde de voksne også!

Nedtur: Det skulle liksom være så mye dyr og fugler her!! Vi så skuffende lite!

lørdag 28. april 2012

En dag ute på det store revet!

På listen over ting man bør oppleve her i livet, står vel snorkling i Great Barrier Reef høyt. Nå kan vi krysse det av listen etter en fabelaktig dag ute på revet!

Vi ble fraktet av en glinsende sølvbåt, 1,5 time ut fra Port Douglas. Der hadde Quicksilver en fast plattform hvor man kunne snorkle, dykke og svømme fra. For de som ikke hadde lyst å våte bena kunne man også gå ned i et rom under plattformen med glassvegger..

Her skulle vi tilbringe dagen!
 Da vi var her midt i jellyfish-sesongen (maneter) ble vi tilbydt å leie heldekkende lycradresser. Vi tok tilbudet og "suited up"! Vi hadde ikke lyst til å hilse på den beryktede Box Jellyfish. Dens gift anses å være blant de mest dødelige i verden, inneholder giftstoffer som angriper hjertet, nervesystemet, og hudceller. Det er så utrolig smertefullt, at menneskelige ofre er kjent for å gå inn i sjokk og drukne eller dø av hjertesvikt før de når land. Vi traff heldigvis ingen av de...

Julie har gått i forkledning som sel... På bildet til høyre holder hun en jellyfish (ikke av den farlige sorten!)

Mye moro under vann!

Mye fint å se under vannflaten...

Fisk i alle størrelser! Litt skuffet over at haien ikke stakk innom...

Veldig varierende vær, men vi var godt fornøyde!
En herlig dag ute i og på sjøen tæret på kreftene. Godt å få skyss av pappa etter kveldens restaurantbesøk!

Opptur: En flott dag med mye spennede å se!

Nedtur: Hadde jo litt lyst til å se hai, men den holdt seg unna gitt!

fredag 27. april 2012

En fullspekket dag i regnskogen!

Etter en uke på Gold Coast, sa vi oss ferdig med skyskrapere, vannparker og karuseller. Vi satte oss på flyet og siktet oss inn på Cairns. Trygt på bakken fikk vi hentet ut ny leiebil og satte kursen for Port Douglas.

Vel fremme etter mørkets frembrudd ble det innlosjering på hotellet og tidlig kveld. Det var jo endelig godt, da vi klokken 7.00 neste morgen ble hentet for en ny dag med opplevelser!

Vi startet dagen med en times busstur til Freshwater Railway Station. Herfra tok vi "Kuranda Scenic Rail"; En hundre år gammel jernbane som krongler seg 34 kilometer opp og inn i en av verdens eldste regnskoger. På den 1 time og 45 minutters lange turen kjørte vi gjennom 15 håndlagde tunneller, 40 smale broer og 98 kurver. På veg til landsbyen Kuranda gjorde toget også en kort stopp på Barron Falls Railway Station. Her kunne man strekke på bena mens man iaktok den voldsomme Barron Falls. Foruten å være en turistattraksjon er toget i dag bevart som et minne for de som mistet livet da de bygget jernbanen.

En sjarmerende togtur inn i regnskogen!

Det hadde regnet en del i dagene før vi kom, og fossen var full av vann.

Da vi ankom Kuranda hadde vi knapt en time på å utforske landsbyen. Vi tok en liten stopp og en matbit på et gammelt hotell. Dekoren på dette stedet var vel omtrent fra stedets barndomstid, og særlig reklameplakatene på herredoen var innholdsrike og informative...

Det gjorde seg med noen varme scones med krem og syltetøy sammen en kopp kaffe... (!)

Resten av tiden benyttet vi i de små butikkene, der de blant annet solgte hjememlaget godteri, krokodillebelter og kunst fra lokale kunstere.

Lokale spesialiteter...

På veg ned fra denne avsidesliggende landsbyen tok vi en Skyrail. Kabelbanen tokk oss høyt over både fossefall og regnskog, og med et informativt hefte lærte vi ganske så mye på ferden. Det var ganske heftig å dingle over regnskogen, og diskusjonen ble om dersom vi fikk velge ville vi da helst falle i en av de krokodillebefengte elvene, eller i den dype slange- og innsektsrike regnskogen? Vi ble aldri enige og vi fikk heller aldri behov for et svar. Vi kom akkurat tidsnok ned (på vanlig måte) til å rekke bussen videre til en krokodillefarm..

Regnskog så langt øyet kan se! En helt spesiell opplevelse!

Det var to holdeplasser på Skyrailen hvor vi kunne gå av og se oss omkring. Her var det mye spennende å se og lære.
Den lille søte edderkoppen vi nesten snublet inn i var like stor som håndflata til en voksen person (med bena).

Før vi kom til krokodillefarmen var jeg litt usikker på om jeg likte tanken på oppdrett av krokodiller for huden, tennene og kjøttet deres. Men det slo meg at det egentlig ikke er så veldig mye annerledes enn gårdsdrift med sau, gris eller ku. Dessuten forhindrer man utryddelse av disse kostbare dyrene med at snikskytting og svartemarkedet blir bremset. Veldig interresant å se disse dinosaurene på nært hold - men respekten og frykten for de ble absolutt ikke mindre.

På båttur i krokodille-land.. Vil nok tro at den fuglen på bildet nederst kunne bli middag
dersom den ikke passet pusselankene sine..

Denne karen var ikke helt riktig skrudd sammen i toppen...

Cassawaryen (den fargerike fuglen øverst) er verdens farligste fugl (som ikke kan fly). Regnskogen er også
avhengig av denne krabaten for å spre frø. Kenguruen er søt som alltid, og
Quollen er et annet pungdyr med høy underholdningsverdi...

Nok en innholdsrik dag nærmet seg slutten, og busse-mannen fraktet oss tilbake til hotellet. Litt bading i bassenget så tok vi bena fatt og spaserte til Port Douglas' hovedstripe med retauranter og butikker. Litt spennede var det å spasere i stappmørket da tusenvis av "flying fox" (STORE flaggermus) kretset over hodene våre! Pipingen fra de minnet litt om pappegøyer, noe som lot fantasien hjelpe oss tilbake til hotellet uten at vi friket helt ut!

Opptur: Alle er litt uenig om akkurat hva høydepunktet på dagen var, da det var et fullpakket program. Kanskje det er DET som er oppturen?!

Nedtur: Litt dårlig tid i Kuranda, kanskje?

torsdag 26. april 2012

Vi reiser inn i filmens verden...

Gold Coast har masse å tilby sine mange millioner turister som stikker innom i løpet av året. De har også vært litt smarte; Man kunne nemlig kjøpe en billett som gav deg ubegrenset tilgang til tre parker i løpet av 28 dager. Dermed føler man seg litt "tvungen" til å få med seg alle parkene - uansett vær. Også vi ville ha mest for pengene, trosset det dårlige været og dro til "Movie World".

Det ble en dag med masse fart og underholdning! Tobias syntes utvalget var litt snevert, da han ikke ville kjøre karusellene for de minste og han ble 2 cm for kort til å kjøre de største karusellene. Han endte dermed opp med å kjøre den samme karusellen utallige ganger. Julie derimot prøvde absolutt ALLE barnekarusellene og fikk vel mest valuta. Espen snek seg avgårde på to halsbrekkende berg og dalbaner, mens undertegnede var ansvarlig mor og passet på flokken... Vi fikk også med oss et stunt show med biler, og her var det fart og nøyaktighet i alle triks! Helt imponerende! Parade med kjente film-figurer er jo en selvfølgelighet i en film park, og man fikk også mulighet til å møte non av de!

Tobias fant mye han kunne tenke seg inne i denne butikken...

Veldig tilrettelagt for de minste. Julie fikk vel mest valuta for pengene...

Denne ble vel favoritten til Tobias. Alle måtte kjøre minst en tur med han på denne!

Til Espens store skuffelse var den grønne karusellen stengt i regnvær... Men han fikk da lekt superhelt i noen andre halsbrekkere!

Mange kjente fjes her!

Vi si at dette var det mest imponerende showet i løpet av dagen! Dessuten ble det bare bedre med litt regn på asfalten!


Opptur: Helt utrolig morsom dag!

Nedtur: Øsende regn, pøsende regn!

onsdag 25. april 2012

Dagen vi skulle være våte og ville!

Vi voknet til nesten fint vær, det vil si sol men kraftig overskyet...

Vi tok en vågal, men riktig avgjørelse å dra i vannparken "Wet'n Wild". Vi fikk faktisk ikke så værst vær og det ble en supermorsom dag! Mange morsomme sklier, stort utendørs bølgebasseng og litt lesetid til mor... Har ikke noe i mot å passe på plassene våre jeg, så lenge det er litt sol på himmelen og jeg har en god bok!

Noe for alle og enhver! Sol innimallom også, så is måtte vi ha!


Akkurat i det jeg hadde lest ut boken min, kom skyene nok en gang og farget himmelen grå. I det vi avsluttet i parken kom regnskyllet og bøttet ned. Vi kunne bare peke nese til hmmelen og si: Ædda bædda - vi er allerede våte!

Sliten men også veldig fornøyde svingte vi sammen middag på hotellet. Spaghetti Carbonara sto på menyen, etter barnas ønske!

En sliten men fornøyd gjeng! Godt å slippe restaurant i dag!


Opptur:  Veldig heldig med været! Lite med folk i parken også, så det ble lite med køståing...

Nedtur: Nesh!

tirsdag 24. april 2012

Det som skulle være en dag i solen...

Hektisk som det er på ferie, hadde vi planlagt å ha en hel dag ved bassenget og bare slappe av i solen... Værgudene ville det annerledes. Vi startet så optimistisk da det var sånn halvskyet vær, og fikk badet en stund. MEN så ble skyene mørkere og de klarte ikke lenger holde på regnet. Da var det godt å ha en leilighet å søke dekning i.

Foruten litt lesing og spilling fikk vi også vårt daglige besøk av påskeharen. Hver dag på turen har vi funnet en liten lapp fra påskeharen om at han har gjemt noen egg på rommet vårt. Eggene er ca på størrelsen av et vanlig egg og kan åpnes. Inni er det grønnsaker og frukt... Neida! Godteri såklart!

Ungene lette høyt og lavt etter disse pastelleggene. Utfordringen ble større i takt med hotellrommenes størrelse...

Tilslutt ble vi faktisk litt lei av å være på rommet... Dermed tok vi den lille spaserturen til "Rippleys - Beleive it or not". Rippley var en likandes kar som reiste mye rundt - før "alle" reiste "overalt"... Han så mye rart på sine turer og møtte mange rare folk. Da han kom hjem og fortalte om sine opplevelser var det svært få som trodde på det han fortalte om. Dermed bestemte han seg for å lage et museum der han kunne stille ut sine samlinger. Dette har nå blitt en kjede over hele verden, og sannelig hadde de et her i Surfers Paradise også. Heldig for oss!

Verdens høyeste mann er en smule lenger enn Gilbuene...

Skal det være et lite valnøtt-do?

Noen har rett og slett for lite å gjøre og for mye tid!


 Opptur: Godt å slappe av litt.

Nedtur: Med maur i rompa og dårlig vær ble dagen litt lang...

...og cirkuset er i gang!

Tobias er svært fornøyd med Hiltons kakao!
En hel uke i Surfers Paradise høres kanskje mye ut. Men her skal jeg love deg at det er nok å finne på, selv om været ikke er helt på topp. Vi fulgte nøye med på værmeldingene, og selv om varslingene lovet regn, regn og regn fikk vi også masse solskinn innimellom.

Solskinn fikk vi altså denne dagen da vi skulle til Sea World. Da vi troppet opp klokken 9.00 åpnet de dørene til noe som skulle bli en hektisk dag! Her måtte i nesten løpe mellom de ulike scenene for å få med oss alle showene. Ikke dumt det heller, slik at vi fikk holdt oss i varmen. Tross solskinn var ikke temperaturen helt som det behager oss solvante "Perthians"...

Har egentlig ikke tenkt å skrive så mye her, da bilder sier nok.

Sea World - Surfers Paradise

Et morsomt og underholdene show med tyver, politi og sjøløver.

Må vel sies å være parkens hovedattraksjon.. Imponerende spenst i Flipper og co.

Svampebob stakk også en tur innom. Dette var veldig populært hos barna!

Halsbrekkende stunts med Jet Ski.

Endelig litt fugl, Einar...

Et stooort akvarium var pakket fullt med alskens svømmere. Glad for at vi var på den andre siden av glasset...

En våt kamp mellom sjørøvere og vannkanoner! Hadde det ikke vært for gåsehud hadde vel ungene badet..

Dette MÅ være det største klatrestativet vi har vært borti! Her fikk ungene rast fra seg så lenge de orket!

Den obligatoriske tømmerrenna måtte prøves ut. Det som startet som en rolig søndagstur endte opp i et fossefall.
Usikkert om hvem som ble våtest, men Julie hylte helt sikkert høyest!
Og det var vel stort sett hvavi rakk før stengetid...


Opptur: Veldig bra delfinshow! En flott dag med mye morro

Nedtur: Tiden går så alt for fort..

mandag 23. april 2012

Vi reiser mot surfernes paradis!

Alltid morsomt å trekke fra gardinene på et hotellrom når man ankommer i mørket kvelden før!

Fire felts bilveg og lyskryss rett utenfor hotellrommet selv om vi bodde i 6. etasje.
Da var det mye kosligere med varm sjokolade på en gatecafe i gågata!

Etter å ha sjekket ut av hotellet i Brisbane gikk vi oss en tur i byen. En lang deilig frokost ble inntatt på en gatecafe, før vi snuste innom noen butikker.

Selv om vi tok oss god tid var ikke rommet vårt klart da vi ankom Surfers Paradise. Mens vi ventet på rommet dro vi for å levere leiebil. Adressen var vel over gjennomsnittet misvisende, og det tok oss faktisk en god halvtime før vi fant leiebil-sjappa. Deretter spaserte vi ned til stranden, spiste lunch og handlet noen småsaker på butikken.

Vindfullt i surfernes paradis - lurer på hvor de har fått navnet på byen fra???

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves" sier uttrykket vi alle kjenner. Leilighet på Hilton Hotell er jammen meg ikke noe å kimse av! Med to soverom, stue og kjøkken, to bad og skap med vaskemaskin og tørketrommel flyttet vi likså godt inn for den nærmeste uken. Kan vel også påstå at Hilton slo utsikten på hotelet vi hadde natten før i Brisbane...

Deilig utsikt å vokne til! Prikkene i bassenget er mine tre Gilbuer....

Opptur: Wiiiha! For en leilighet!

Nedtur: Vil ungene kreve 5-stjernes hotell i all fremtid?