Lussekatter til kosetime

Tilfeldigvis havnet barnas skoleavslutning og "kosetime" i morgen på selveste Luciadagen. Begge barna skal ha med "fingerfood" men Julie skulle ha med "sweet" og Tobias skulle ha med "healthy".

"Mamma, det er feigt at Julie får ha med muffins og jeg må ha med gulrøtter og dip". Jeg måtte si meg helt enig med Tobias og vi fant ut at Lussekatter er søtt og nesten healthy. Dessuten er det en tradisjon som er ukjent for de fleste Aussier, så vi laget liksågodt en utskrift med forklaring og bilder av Luciatog.

Det er vel ikke ofte man baker Lussekatter kun iført badebukse...

Etter at baksten var smakt på og godkjent, og delt opp i riktig antall til riktig klasse, var det fortsatt mengder igjen. Da ble det avgjort at vi skulle gå Luciatog til naboene rett over gata. Ettersom det blåste som værst ble det lykter med t-lys og plastpose isteden for kurv. Espen geleidet to små ivrige i verdens minste Luciatog med Lussekatter og lysfakler til to overraskede naboer. Baksten ble vel mottatt, og sannelig er det fortsatt igjen noen "katter" til kvelds!


Opptur:
Tror ikke jeg har bakt Lussekatter siden jeg gikk på barneskolen!

Nedtur:
Safran er ikke så mye billigere her nede...

Vi sprer juleglede i Perths gater!

I mangel på julestemning gjør vi vårt for at julegleden skal sprees...

Murano'n i Julekostyme...

Espen er vel ikke helt høy i hatten når han kjører rundt i Rudolf, men slik går det når han absolutt skal kjøre "konebilen"...

Ellers har juledekorasjonene i byen kommet opp for lenge siden, og det er en repitison av fjordårets julegater.

Opptur: Jeg har vel gatas søteste bil!

Nedtur: Resten av julestemninga lar vente på seg.

Skoleavslutning med fres!

Ser at det er en stund siden jeg snekret sammen et innlegg på bloggen nå, og jeg kan ikke skylde på at vi ikke har noe nytt å fortelle om...

Selv om husfruen ikke er i arbeid er det svært så travelt også for oss her før jul. Vi har selv valgt å melde på barna på mange aktiviteter - noe som er svært Australsk - men vi glemmer at alle ativiteter skal også ha en avslutning med et eller annet ekstra antrekk og oppvisning. Foruten avslutning på alle aktiviteter skal det også være avslutninger på skolen, og julemiddager og luncher både på jobb og i dameklubber.

Med kun fem dager til vi setter oss på flyet mot nord har vi enda ikke rukket å pakke, og stressnivået nærmer seg kokepunktet.

Fredag var det tid for den årlige danseoppvisningen på skolen. Også i år ble vi mektig imponert over barna. Først og fresmt imponert over hvor flinke de var, men også over deltakelse og glede! ALLE danset og det så jammen meg ut som om de syntes det var gøy også. Ikke nok med det; nesten alle foreldre hadde møtt opp med medbrakt vin og småmat. Sånt no hakke vi i Norge!

Det gjelder å ha tunga rett i munnen!

Julie "måtte" ha på en kjole som "snurret"...

I et og en halv time ble vi underholdt av en gjeng flinke barn. Alle deltok - selv gutta!

Opptur: Mange flotte mooves!

Nedtur: Festen fikk en veldig trist start da en av jentene i Tobias sin klasse ble påkjørt av en bil på vei over gata. Vanskelig og riste ut av hodet når dette skulle være en fin kveld... Jenta ble kjørt på sykehuset, og det siste vi hørte er at hun har det bra og kom unna det med lettere skader.

Nedtelling til juletur!

I smug og all hemmelighet har jeg laget adventskalendre til begge barna. I dag ble de endelig ferdige etter myyyyyye knot og prikkel.

Siden jeg nå har litt tid til overs etter husvask, trening, klesvask, matlaging, skjortestryking, kaffeslaberas, ugressluking, skyssing av unger til kor, svømming, dans, basketball og tennis prøver jeg til stadighet ting jeg ikke har prøvd før. Denne gangen kastet jeg meg ut i scrapbooking med åpent sinn og et rykende hett kredittkort (dyre greier dette her...).

Vi har litt vanskelig for å slå nye skruer i veggene, da huset er leid og de er hyper-strenge med inspeksjonene sine. Derfor har jeg søkt det store internettet om ideer til en adventsalender som kan stå på bord/benk isteden for å henges på veggen. Fant en flott adventskalender som jeg har laget mine to versjoner av. Syntes det gikk vel mye tid til søking/handling/matching av ting og tang før man fikk satt i gang, og tror ikke scrapbooking er noe for meg av den grunn. Men arti å prøve alikavel!

Så har det seg slik at vi skal reise hjem den 15. desember, så nedtellingen for vår del blir til den dagen. Dermed er det kun 15 pakker i hver av kalenderene!


Se flere bilder av kalenderene på min håndarbeidsblogg!

Opptur:
Svært fornøyd med resultatet!

Nedtur:
For mye "planlegging" før man kan begynne å "mekke"...

Møte med bamser i skogen!!!

Endelig en søndag uten planer og uten hast med å stå opp! Men kjørt inn i en tidlig rytme våknet vi tidlig også i dag. Allerede klokken 8.30 var frokostbordet dekket i bakgården og deilig søndagsfrokost ble inntatt i "det fri".

Trøtte morras-tryner ved frokostbordet ute i bakgården...

Mens Espen og Julie vasket bilen etter forige helgs fluemassakre langs motorveien, brukte Tobias litt tid til gjenforening med TV-spill og jeg tok meg en aldri så liten spasertur. Det har blitt litt til en vane å ha blikket festet i bakken foran seg når man går i frykt for å møte på slanger og andre snoker. Det skal sies at jeg da fikk meg et alldeles så lite sjokk da jeg løftet blikket og fikk øye på over 40 bamser i skogen!

Men dette var ikke av den farlige sorten... Det viste seg at det var en sammenkomst i den lokale Berner Sennen-klubben! Jeg stoppet og tok meg en prat med de pratevillige hundeeierne, og interessen var stor da jeg fortalte at mine foreldre var lykkelige eiere av en slik bamse hjemme i Norge. Siden jeg hverken hadde med kamera eller mobil på spaserturen min ble det til at de sa at jeg måtte komme tilbake etterpå for å ta noen bilder.

Og som sagt så gjort. Etter min lille gåtur og en dusj tok jeg med mann, barn og kamera og dro tilbake til parken der de holdt til. Mens jeg hadde vært borte hadde en oppdretter også ankommet med tre gutte-valper på 9 uker. Det må vel sies at sjarmtrollene gikk rett i hjertet til mine barn! I fare for at en av disse ull-dottene skulle bli med oss i lomma rundet vi av med litt lek på lekeplassen før vi dro og spiste lunch.

Pels-terapi og kosestund i parken...

Veldig morsomt å se denne "flokken" med bamser her i Perth. Og for å svare på alles spørsmål; JA det er varmt til denne hunderasen på sommeren. I steden for å slippes ut i hagen på sommeren blir de holdt inne i air-conditionert hus og det blir mange turer på stranden for en dukkert!

Opptur:
Herlig og kose med ull-dottene...

Nedtur:
Dumt at vi ikke kunne ta med en slik ull-dott hjem...

Lørdags morras basketball-kamp

Verden står aldri stille her i Australia, og lørdags morgen er intet unntak... 9.40 var det full fart og Tobias spilte basketball kamp. Veldig morsomt å se på, og veldig gira foreldre...

Selv om de spilte mot et lag med bare eldre spillere, vant Tobias sitt lag 42-15!

Tobas sitt lag spilte en fantastisk kamp, og vant 42-15. Tobias scoret 2 mål og strålte som en sol.
Han ble faktisk så høy i hatten at vi dro rett til frisøren og fikk stusset litt på topplokket...


Opptur:
Kjempemorsomt å være tilskuer!

Nedtur:
Synd at Espen gikk glipp av kampen da han sto parkeringsvakt på skolen (farmers market).

Art Evening Fundraiser til inntekt for UNICEF

Fredag etter skoletid var det fullt oppmøte på skolen med kunstutstilling og koropptreden. Dette var første opptredenen til Julie siden hun startet i kor. Selvfølgelig skulle hun ha på finkjolen!

Morsomt å endelig få synge sammen de store barna i koret!

Ellers hadd alle skolebarna produsert kunstverk i massevis som foreldrene kunne kjøpe til inntekt for UNICEF. I tillegg hadde hvert klassetrinn produsert et kunstverk sammen som ble auksjonert bort.

Tobias sin klasses samling med "dream dragons". Det populære kunstverket gikk for hele $180 (ca 1050 NOK)

Til å være vår første auksjon syntes jeg vi gjorde det ganske bra. Spenningen var til å ta og kjenne på, og da Espen sa at nå stopper vi, sa jeg: Bare en gang til... Og den ene gangen gjorde at vi stakk av med Julies klasses kunstverk. Veldig sjarmerende, og et flott minne fra skolen når vi skal returnere til hjemlandet en gang. Og så går jo pengene til en god sak...

Julie klasse hadde laget selvportrett. Et flott minne å henge på veggen! Vi vant den spennende budrunden
og "fikk" dette kunstverket for $125 (ca 730 NOK).

Opptur:
Auksjon var morsomt... Kanskje vi skal prøve oss på en "ordentlig" auksjon en gang?!

Nedtur:
Synd at Tobias sin klasses kunstverk var så populært.. Ble nok for dyr for oss etter å ha kjøpt Julie sin!

Ut på tur - igjen...

Tilbake fra Melbourne på mandag var det bare å pakke ut, vaske klær for så å pakke til neste tur.

Fredag hadde Western Australia (delstaten vi bor i) bestemt seg for å feire bursdagen til dronningen. Siden den egentlig er i april er det kanskje litt merkelig, men australierne er flinke til å finne fridager der de kan. Siden dronningen var på besøk i Pert i forbindelse med CHOGM (The Commonwealth Heads of Government Meeting - kort sagt: møte mellom alle overhodene i commonwealth-landene) passet det fint å feire dagen hennes nå.

Vi har ingen nære forbindelser til den Engelske (også australske) dronningen, så vi benyttet heller lang-helgen til å reise. Denne gangen gikk turen nordover til endestasjon Kalbarri.

Dramatisk himmel ca halvveis mellom Perth og Geralton.

Vi startet kjøringen på torsdag etter å ha hentet ungene på skolen. Første etappe gikk til Geraldton som ligger ca. 4,5 times kjøring nord for Perth. Her hadde vi booket rom på et enkelt motell for en natt før vi skulle enda videre nord. Fredag morgen ble vi vekt av Tobias i 7.30-tiden av at han snakket i søvne. Siden vi ikke fikk sove igjen sjekket vi bare tidlig ut, og dro ned til "sentrum" for å spise frokost. Etter frokost dro vi ned til strandpromenaden og gjorde en re-visit på byens populære lekeplass. Vi stoppet såvidt her sist vi var innom byen (for over et år siden...), og siden vi hadde så god tid fikk ungene boltret seg med vann og klatrestativene. Greit å rase fra seg litt før vi skulle kjøre videre.

Med badetøy og håndduker lett tilgjengelig ble det litt morro med vann før kjøreturen videre.

Videre gikk turen til Port Gregory. Bare en liten flekk på kartet, men har en serverdighet vi aldri før har sett maken til! Vi hadde bladd gjennom noen brosjyrer før turen og fikk nyss i denne Hutt Lagoon, også kaldt "Pink Lake" - etter sin litt uvanlige farge. "Spennende" tenkte vi, og hadde ikke ventet at den skulle være SÅ rosa... Men du verden! Vi trengte ikke lete etter innsjøen da den bare dukket opp foran oss da vi kjørte. Og dersom du lurte: Når saltinnholdet stiger over vanlig sjøvannivå, temperaturen blir høy nok og man har tilstrekkelig med lys begynner algene i vannet å samle det røde pigmentet betakaroten - derav det rosa vannet! Vi var med andre ord heldige med forholdene!

Jo, ja... det er vel første gangen vi kaster flyndre i rosa vann...

Et annet stopp vi gjorde på vei til endeholdeplassen var Eagle Gorge. Meget imponert over naturen langs kysten lurte vi på hvorfor vi ikke hadde tatt turen tidligere. Klipper og djuv, og rolige private strender. Meget mektig og varierende natur!

Herrlig!

Mye merkelig stein her hvor sjø møter land...

Etter litt "vill" natur var det på tide med litt "tam" natur. Rainbow Jungle ble et naturlig stopp langs veien, en park med 100-vis av papegøyearter! Noen papeøyer fløy fritt i en stor innhegning vi kunne gå gjennom, mens mange satt i bur. Litt trist og guffent å se disse fargerike fuglene sperret inne på denne måten, men på den andre siden så hadde vi aldri fått sett så mange fantastiske flotte fugler uten en slik "park".

Kun et lite utvalg av alle de fargerike papegøyene vi så i Rainbow Jungle...

Da vi endelig kom frem til hotellet hadde vi ingen tid å miste! En kjapp stopp på bensinstasjonen hvor vi fyllte bensin (selvfølgelig) og kjøpte med oss litt brød og noe pålegg før vi kjørte til Kalbarri National Park. Med mye å se og liten tid å gjøre det på måtte vi bare henge i! Turen gikk da på en rød sandete vei... Skulle gjerne ha kalt det en grusvei, men grusen manglet... Humpete var den uansett, da regnvær tidligere i uken hadde satt sine spor. 26 km på denne kjærrestien førte oss til naturens eget vindu: Natures Window. Flere teorier om hvordan denne har blitt laget ble luftet, og vi er fortsatt usikker på om det det var supermann eller et lyn som kræsja i den og laget hullet... Mormor har sikkert noen andre teorier?

Humpete sandvei inn i bushen!

...og plutselig føler man seg bitte liten.

Vi rakk det før solnedgang, og vakkert var det!

Det var lite med turister på denne tiden av døgnet, men vi hadde da nok av selskap... Vi så "en og annen" flue...

Sliten og matt etter mange flotte inntrykk humpet vi tilbake på denne 26 km lange humpeveien. Espen tok seg av middagslagingen (bestilte take-out på en lokal pizza-sjappe) og det skulle vise seg at vi hadde nok pizza til å fore oss med resten av helgen. Godt at vi hadde fryser i leiligheten!

Lørdagsmorgen ble startet på ekte ferie-vis, med en god avslappende stund ved bassenget. Når solen ble for sterk ga vi opp selv-stekingen og satte oss i bilen for en ny oppdagelsesferd. Vi valgte å utforske kysten litt nærmere med flere holdeplasser som: Natural Bridge, Castle Cove mm. Synes faktisk denne kyststripen var likså spennede som Great Ocean Road like vest for Melbourne (klikk her dersom du vil lese mer om turen vår dit). Kanskje ikke like lang, men når har lengden hatt noe å si?

T.v: Castle Cove og Island Rock, t.h: Tobias nyter utsikten over Natural Bridge.

Mellom Eagle Gorge og Natural Bridge går en sti for de vandrelystne på 8 km langs kysten.
Vi nøyde oss med å se en liten bit av den...

Det mangler ikke med spennede dyr å se i Australia. Også på denne turen fikk vi oss noen overraskelser.
Øverst er en Western Brown Snake - et søk på det store internettet sier at den er ganske så giftig... Godt å vite i ettertid!
Et litt mindre farlig dyr i midten; Pinnedyr!

Typisk Espen å alltid klatre til topps!

Ved Red Bluff fikk vi ikke bare god utsikt oppover kysten, men også en deilig vind som jaget fluene..

Mange inntrykk, høy temperatur (lå vel på rundt 28-32 grader) og flokkvis med fluer gjorde at vi søkte roen i en park ved munningen til Murchison River. Som "ekte" australiere søkte vi skyggen under et stort tre, mens ungene lekte og koset seg.

Ah! Livet er slett ikke verst dere...

Søndag var dagen for å pakke og kjøre hjem til Perth igjen. Men tidlig utsjekking betyr gooood tid til å se mer før vi for alvor snudde snuten hjemover. Vi tok en svipptur til Kalbarri National Park igjen og dens heftige natur.

Familien Krut-go på tur! Her er det "Z Bend" som beskues.

Stor irritasjon over turister på foto-objektet "Hawks Head",
men i ettertid fant jeg ut at det bare viser dimensjonene bedre..

Selvutløser på kameraet er jo en fin-fin ting å ha... Og Espen rakk å trykke på knappen, hoppe av steinen,
løpe langs elvebredden for så å hoppe inn i bildet... Sjarmerende familiefoto!

Distriktet er kjent for sine "wildflowers" på våren.
Vi trodde vi var litt sent ute for å se de, men jommen fikk vi sett litt alikavel!

Så var det straka vegen hem-att - bokstavlig talt. Rette strekker og bondeland førte oss hjem til Perth. Selv om vi liker å se oss omkring var det nå deilig å tenke på at ingen nye turer er bestilt før hjemturen til Trøndelag i julen. Skal bli godt å nyte litt sommer i ro og mak fremover nå...

"Da tror jeg bare vi kjører RETT hjem"...

Bo'n-lainne' med vindmøller og traktoregg - uten skall!

Opptur:
Fantastisk mye forskjellig å se i dette landet. Nok en gang mange og fine inntrykk!!

Nedtur:
Fluer!!!!

Jentetur til Melbourne

Heldige Espen hadde en guttetur på ski i August, og nå ble det min tur: Jentetur til fantaztiske Melbourne! Fredag til mandag - 4 timer i fly fra Perth...

Melbourne er veldig kjent for hesteveddeløp, teater og konserter, men også for byens utvalg i spisesteder og shopping! Med andre ord en perfekt by for en jentetur.

Men å reise alene er ikke så morro, så turen ble bestilt sammen to andre norske fruer; Tone og Merete. Vi kjenner hverandre litt fra de norske damelunchene vi har en gang i måneden, pluss at jeg og Tone trener sammen. Til å ikke kjenne hverandre såå godt syntes jeg vi traff tonen ganske bra, og ble veldig fort enige om hva vi skulle gjøre, hvor vi skulle gjøre det og når. Perfekt var det når vi skulle spise også, for alle spiste alt og stort sett endte vi opp med å dele småretter. Merete tok fort ansvar for "fellesøkonomien", og gjorde en glimrende jobb med å notere, summere, dele på tre og fordele "gjeld".

Uten frokost inkludert på hotellet "måtte" vi ut å spise. Ikke noe problem når "The Block Arcade" med flere
frokostplasser lå rett ved siden av hotellet. Merete, jeg og Tone med skikkelig egg og bacon frokost...

Første kvelden spiste vi på en fiskerestaurant hotellet anbefalte oss. Her fikk vi "fiske-tapas" med reker,
kamskjell og masse snadder. Dessert ble det også plass til - såvidt!

Kveld nr. 2 møtte vi en annen norsk jente som bor i Melbourne på en japansk restaurant med Sushi-train...
Her er det bare å plukke, så teller man fat etterpå. Man kan vel kanskje si at vi ble mett!!
Ikke hver dag man har en 21-retters middag...

Etter musicalen var vi alle litt "beveget" og ute av stand til å ta noen beslutning ang. middag. Vi trodde dette
skulle bli dagen vi endte opp med noe kjapt og billig (les McDonalds), men en tur til China Town brakte oss til
en japansk steakhouse, hvor vi måtte lage maten sjæl! Her spiste vi lenge dere...

Siste måltid i Melbourne ble noe så norskt som en spekemat-tallerken.
Deilig med saltmat og god drikke etter timer med shopping!

Skulle jeg gå i flere detaljer om hvor vi shoppet, hva vi spiste og hva vi så tror jeg innlegget blir for spesielt interreserte og langt som et uår. Men kort sagt kan jeg si at vi shoppet mye, spiste mye og så mye.

Med Melbourne Cup (Hesteveddeløpet nr. 1 i Australia) like rundt hjørnet var butikkene lastet med forskjellige
hatter i alle slags farger og fasonger. Man har ikke shoppet i Melbourne dersom man ikke har prøvd hatter!

Flaks med været hadde vi den dagen i hadde satt av til litt sight seeing.

Søtsaker anyone? De fleste farge-variantene i dette vinduet er vel ulovlig i Norge...

Dersom det er noe jeg vil trekke frem tror jeg det må være musicalen vi så! "Love Never Dies" av Andrew Lloyd Webber. Fantastisk bra oppfølger av Phantom of the Opera, som anbefales til de som noen gang skulle komme over den! Mektig bra scene og vanvittig bra musikk (med utrolig flinke sangere)! Jeg bruker sjeldent å felle tårer på slike oppsetninger, men må innrømme at øyekrokene ble noe våte...

Vil takke Merete og Tone for en flott tur, og for morsomme reisefølger! Vi koosa oss, og spiste lenge dere! Må nesten også takke Espen da, som ikke bare lot meg få en helg fri, men finansierte det hele...

Opptur: Godt å komme bort og kjenne at man faktisk savner mann og barn!

Nedtur: Litt laaang hjemreise.

Skal - skal ikke...

Den tredje dagen var det ungdommenes tur til å stå opp tidig for å få med seg soloppgangen. Etter å ha sett Uluru i all slags lys, ble vi på en måte mettet, men enige om at den kanskje var finest ved soloppgang. Aller finest var den forresten under stjernehimmelen! Makan til stjernehimmel har vi aldri sett... I stappmørket før solen dukket opp var det gode forhold for stjernegløtting!

Uluru i soloppgang med Kata Tjuta i den fjerne bakgrunnen...

Etter en liten før-frokost-dupp og etter en kjapp frokost pakket vi vannflaskene for bestigning av Australias hjertestein. Men som en kjent artist en gang sang "men følelsan dæm slit i mæ..." var det vanskelig å bestemme seg for om man skulle trampe på denne helligdommen. For de lokale aboriginerne er denne steinen veldig hellig, og man blir på en fin måte bedt om å ikke klatre på den. Men, med rekkverk og oppmalt "motorvei" på toppen følte vi dobbeltmoralen ta overhånd. Jeg sa vel i bilen på veg dit; "dersom jeg ikke ser en Thorny Devil nå, så klatrer jeg på steinen!". Og som sagt så gjort... Det ble fjell... jeg mener stein-tur på oss!

Advarslene om at dette ikke var for hjertesyke mennesker var ikke å kimse av... Ikke bare var det fysisk hardt, men hjertet kunne jo stoppe av den bratte oppturen! Allerede i starten før man nådde rekkverket måtte vi ned på alle fire, og jeg må innrømme at tanken "er dette noe for meg" danset rundt i hodet før jeg fikk noe fast å holde meg i. Bratt kan man si... Farfar ble fornuftig nok igjen på bakken med Julie, og vi klatrende var vel enige om at dette ikke hadde vært noe for minstejenta. Det endte med at farmor, mor, far og sønn dristet seg til topps.

Greit med rekkverk til å begynne med...

Man kan vel si at det var bratt på "enkelte" partier...

Hei hå, hei hå, nå skal vi ut å gå...

"Mamma, hvis æ dætt ned hær da dør æ - garantert!" Men utsikten var jo fin...

Overflaten på steinen varierte veldig, og huset vannhull og andre huller...

Med opplagt "motorvei" var det ikke noe problem å finne veien til topps...

Etter litt over 1,5 time ankom vi toppen av steinen - 865 m.o.h. Ikke så veldig overraskende var utsikten helt fantastisk. Flatt i alle retninger, med kun få krusninger i horisonten, der Kata Tjuta, Mount Connor og andre små-fjell viste seg. Glade var vi for godt skotøy, da vi møtte en danske på toppen som hadde gått opp i laff-laffer... Han hadde noen enorme vannblemmer under føttene, og vi tenkte vel vårt når han skulle ned igjen...

Bevis på at vi nådde toppen...

Tobias imponerte oss alle på vei opp, og gledet seg villt til å gå ned igjen. Tanken på de aller bratteste partiene satt godt plantet i mitt minne, og jeg så vel ikke akkurat frem til nedturen. Men det gikk mye bedre en fryktet - det var myyye enklere å gå ned en jeg hadde trodd på vei opp. Men med 33 varmegrader på en vindstille ettermiddag ble vi da svette nok på veg ned. Vi prøvde å utøve telepati til de som ventet nede på bakken, og formidle at vi ønsket oss iskald drikke og is når vi kom ned, men tror det var krøll på linjen et steds da beskjeden ikke kom frem. Men på kultursenteret like ved var det sorten å få kjøpt, og da vi kom på hotellet igjen ble det en dukkert i bassenget. Farfaren som var snytt for en FANTASTISK tur slengte seg med på en helikopter-tur og fikk sett Uluru og Kata Tjuta fra fugleperspektiv. Juks, mente farmor...

Det ble en tålmodighetsprøve for Julie nede på bakken... "Kommer de snart?"

"Der kommer de, endelig!" Litt shakie i lårmuskulaturen, men ellers i topp form!

Opptur: Stolt av alle som kom seg helberget både opp og ned!

Nedtur: Fortsatt ikke snurten av denne Thorny Devil...