En fullpakket dag på Phillip Island!

For en herlig følelse å være den som er voksen på tur, og ikke ha noen som bestemmer hva vi kan og hva vi ikke kan gjøre...

Så i steden for å kaste bort tid på å finne frokost da vi sto opp på onsdag dro vi raka veien til sjokoladefabrikken! Vi startet dermed dagen med smaksprøver på alskens sjokolade - før frokost! Namm!

Nydelig sjokolade, informativ utstilling og masse praktiske utstillinger gjorde at vi hadde en storslagen start på dagen. Etter å ha trasket gjennom fabrikken og utstillingene, ble vi strategisk ført videre til sjokoladebutikken. Det endte opp med at vi kjøpte sjokolade for $ 58 (ca 335 NOK), noe som kanskje skyldes at vi begynte å bli nokså sultne...

Mye info om hvor kakaobønner kommer fra, hvordan de tørkes, knuses, smakstilsettes
og "forvandles" til deilig sjokolade!

Diverse kjent kunst laget i kun sjokolade! Det Munk-bildet hadde ikke hengt lenge på veggen hos meg...

En liten landsby av sjokolade...

Julie og et tonn sjokolade...

En foss med 400 kg flytende sjokolade. Får litt lyst til å stikke fingeren inni - bare litt...

Man fikk også muligheten til å lage egne sjokoladefigurer.

Dette måtte selvfølgelig også prøves av mor... Spiselig kunst - namm!

Småkvalm og klare for skikkelig mat dro vi videre til "A'maze'n things". Dette var et opplevelsessenter med forskjellige oppgaver, hjernetrim, labyrinter, leker m.m. Men nå slo "strenge-mamma" til og bestemte at før vi begynte å prøve de forskjellige aktivitetene måtte vi alle spise litt skikkelig mat. Med påfyll og klare med futt lekte vi oss i timesvis alle mann. Rålænt!

Allerede på utsiden ble vi utfordret ved "A'maze'n things"

Diverse hjernetrim og lure oppgaver sysselsatte hele familien

Espen utfordrer gravitasjonen, barna leter (fortsatt) etter veien ut fra speil-labyrinten og mor ble servert på et fat...

Fasinerende laserfigurer

Mor ble krympet...

Espen i fritt fall

Vi slo oss gjennom en 19-hulls minigolfbane. Det er vel egentlig helt unødvendig å nevne
hvem som KNUSTE de andre, men siden dere lurer kan jeg røpe at det var ikke barna eller Espen...

Kveldinga kom raskere enn forventet, og med billetter til kveldens pingvinparade var det bare å haste videre. I god tid før pingvinene skulle komme fikk vi gode plasser på tribunene. Mens vi satt der og ventet kunne jeg ikke la være å tenke tanken: Er det vi som kommer for å se pingvinene, eller er det de som kommer for å se oss? Det var jo tross alt vi som var gjeret inn, og satt på tribuner - oppstilt som noen pyntedokker - mens pingvinene kunne komme når de ville, og hvor de ville...

Espen snikfotograferer oss mens vi venter...

Skyene så skumle ut en stund, men vi fikk oppholds og gode pingvin-forhold!

Etter en liten times venting (en skikkelig prøvelse for barnas tålmodighet!) kom de smoking-kledde fuglene ramlende inn på stranden med bølgene. Skikkelig nette skapninger i velkjent gange. Puljevis vagget de over stranden og opp mot hiene sine innover i buskene på fastlandet. Etter at siste pulje hadde veltet inn på stranden tuslet vi sakte opp stien fra stranden igjen. Her fikk vi sett pingvinene skikkelig nærme, og siden det ikke var lov til å fotografere måtte vi "brenne de fast i minnet". Fasinerende skapninger! Det var svært lett å glemme tid og sted, der vi sto og pekte, fniste og gjettet på hvilken pingvin som kom frem til familien sin først. En tur innom souvenirshoppen ble det deretter før vi gik tilbake til bilen igjen. Alle hadde festet sikkerhetsbeltene og vi var klare til å kjøre avgårde, da vi plutselig så en pingvin i gresset rett foran bilen vår. Fotoforbudet gjalt ikke her ute, og flere forsøk på å ta bilde av pingvinen i mørket endte opp med kun et "brukbart" bilde...

Kule ja?! Dette er et bilde av et postkort, siden vi ikke fikk lov til å ta bilder selv...

Vi kniste litt av dette skiltet, men det var før vi fant en pingvin rett foran bilen vår...

Pingvinen trasket rundt i gresset ved parkeringsplassen. Lurte sikkert på hvor han parkerte bilen sin...

Mette på inntrykk, men sultne i magen dro vi videre for å finne middag. Vi fant en italiensk restaurant, fikk bord og satte oss ned. Et minutt på ni kommer servitøren og sier at kjøkkenet stenger klokken ni. Flaks kaller vi det, og bestilte mat i hui og hast. Nok en herlig dag gikk mot slutten og vi føler oss fortsatt heldige!

Tobias hadde veldig lyst til å vise Julie alle kaninene vi så kvelden før, så en re-visitt til de ville
kaninmarker ble det tid til før vi dro til hotellet igjen og lallet!

Opptur:
Enstemmig i dag: Sjokoladefabrikken!

Nedtur:
Ingen verdens ting!