Oppsummering Vietnam

Ja, en uke etter at vi kom hjem fra Vietnam var alle innleggene publisert. For deg som ikke har hatt mulighet til å se på de før anbefaler jeg deg og gå 11 innlegg tilbake i tid (16 januar: Juleturne i hjemlandet) og les "oppover". Da får du med deg alt fra starten.

Nå, etter å ha gjenopplevd turen i bilder og notater, føler jeg at jeg er klar for en oppsummering, og kanskje noen anbefalinger og tips.

Men hvor skal man begynne? Jo rett på sak!

Vietnam er et spennede land! Mens vi var der og var midt i opplevelsene synes vi kanskje det var litt for spennede, eller kanskje litt for ukjent. Vi skulle gjerne ha visst litt mer før vi reiste, og vært litt mer forberedt på det vi skulle møte. Ungene overrasket oss veldig positivt, og tok alle utfordringer på strak arm. De viste ingen tegn på usikkerhet, men det var kanskje fordi vi voksne var så opptatte med å være usikker "inni oss"... Selv når vi var skeptiske trommet vi oss på brystkassen og hoppet i det!

I etterkant når vi ser på bildene blir vi selv litt overrasket, og sier: Jøss, for en flott ferie vi hadde! Og hvor mye vi har sett og opplevd! Selv om det var mye skittent, falleferdig og bråkete kan vi ikke ha vært det foruten! Dette var en del av opplevelsen, og vil nok sitte i oss en lang stund. Gleder meg til å sitte på gamlehjemmet og si: "Ååå, jeg husker da vi skulle krysse gaten i Hanoi og ble angrepet av en bie-sverm med motorsykler! Eller den gangen jeg ble tilbydt friterte hanetestikler og oksepenis på den restauranten i Saigon!" Vi ønsket oss noe nytt og spennende, og det fikk vi!

Så over til noen tips for deg som tenker deg til Vietnam...

Først og fremst ville jeg helt klart dratt til Hanoi på en annen årstid. Vinteren var grå og trist, for å ikke snakke om kald. Tror opplevesen hadde vært mye annerledes dersom solen skinte og varmen hadde vært der! Men her er et dilemma; Dette var en perfekt tid å besøke Saigon på! Her er det varmt hele året, men på sommeren er det regntid, og luftfuktigheten er dermed også mye høyere enn hva vi opplevde. Man bør styre unna månedene med mest regn... Så dersom man skal besøke både Nord- og Sør-Vietnam på samme tur på man prioritere det man synes er best...

Mitt neste knall-tips (i allefall for kvinnelige reisende) er å ALLTID ha med seg dopapir! De offentlige toalettene er ikke med marmorfliser og gullkraner, og man må gjerne lukke øynene eller snu seg fort når man går inn på et av disse avlukkene... Dopapir er en mangelvare (som må kastes i søppelbøtter for ikke å tette rørene), og halve rullen går gjerne med på å ordne opp før man kan vurdere å sette seg.

Så over til et mer overlevelsestips... Hvordan krysse gaten! Slik gjør du: Ta et godt grep om evt. barn som er med på turen, og gå forsiktig frem til fortauskanten. Se begge veier om du ser biler/busser/større kjøretøy. Ikke tenkt på motorsyklene... De er der ALLTID! Dersom du ikke ser noen store kjøretøy, beveg deg sakte ut i veien. IKKE gå fort eller ta hastige bevegelser. Motorsyklene stopper ikke for deg, men kjører rundt deg. Altså, dersom du går sakte har de mulighet til å vurdere om de skal passere foran eller bak deg. Ikke få panikk midt i svermen med motorsykkler, fortsett rolig til du er på den andre siden av veien. Så! Nå kan du puste ut, og "glede" deg til neste gate du må krysse!

Ellers må du ha med det en stor tube med tålmodighet og huske å smøre deg ofte! Selv om vi opplever Vietnamesere som punktlige (sier de at de skal komme 7.15 - 7.30, så kommer de 7.15! Sier de at turen tar 3, 5 timer, så tar turen 3 timer og et kvarter!) tar ting lengre tid. Med så mye trafikk overalt tar det tid å komme seg frem. Ikke prøv å regn ut kjøretiden selv utifra kilometer! En annen ting er dersom du er ute og går med nordiske barn med lyst hår... Du blir stoppet overalt! Vi opplevde at våre barn ble klappet på, klemmet på, og tatt på overalt hvor vi gikk. En gammel kone stoppet oss til og med for å lukte på barna våre. Interresant de første gangene, men etter to uker blir man litt lei, og mister litt av den tålmodigheten!

Humøret og hjelpsomheten er det ingenting å si på heller! Vi opplevde de fleste vi møtte som blide, høflige mennesker - som absolutt ikke kan engelsk! En del kroppsspråk hjelper, men dersom du skal kjøre taxi, er det aller beste å ha adressen du skal til skrevet på en lapp! Vi så heller ikke noe til kriminalitet i de store byene og følte oss aldri utrygge - uansett tid på døgnet. Det var svært uventet at mobilen til Espen skulle bli stjålet, men det måtte jo skje på en resort der de ser "rikdom" rundt seg hele tiden og fort blir fristet til å knabbe noen småsaker...

Som sagt; Vi hadde en fantastisk tur - sett i etterkant! Tror kanskje det var vanskelig å svelge alle inntrykkene der og da, men nå trygt hjemme igjen til det kjente setter vi mer pris på det vi har opplevd!

Vi tar farvel med Vietnam

Lørdag startet den lange reisen hjem til Perth igjen... Godt forsynte og minnebanken full av nye inntrykk skulle det bli godt å returnere til mer kjente omgivelser.

Første ettappe mot heimen var den lange kjøreturen tilbake til Saigon. Vi ble plukket opp av "vår" privatsjåfør klokken 12.30 på hotellet. Turen tok hele 6 timer denne lørdagen, men det gikk overraskende fort. En av grunnene til det må vel være at langs hele veien var det noe å se på! Jeg tenkte jo jeg skulle snike til meg en liten hønelur i baksetet, men da kunne jeg jo gå glipp av noe...

Hen e vi på landsbøgda...

Langs plantasjene med kaktuser (nydelig rød frukt) og kaffetrær sto slike skur, der arbeiderne kunne ta en hvil...

Vi nærmer oss Saigon igjen og blir ønsket velkommen av en fargerik bie-sverm...
For dere som synes det er vanskelig å finne stor nok familiebil kan jo hente litt inspirasjon herfra...
Vi så en familie på 5 personer på samme motorsykkel!

... og trenger du litt større "baggasjerom" på motorsykkelen kan man enkelt fikse det!

Vel fremme i Saigon ble det overnatting på 4 stjerners hotell med basseng. Vi var alle helt klart ferdige med trafikk og sightseeing, så etter en kjapp middag på andre siden av veien hoppet de minste og Espen i bassenget, mens mor dusjet av seg landeveiens støv og svette.

Neste morgen ble det en sen frokost før vi tok taxi til flyplassen. Første fly gikk til Singapore, og det på minuttet etter skjema!

Bye, bye Saigon! Bye, bye Vietnam!

I Singapore hadde vi 3 timer å slå ihjel. Det klarte vi fint, da vi måtte ut gjennom alle kontroller, hente de to koffertene vi hadde satt igjen på vei til Vietnam, også inn igjen gjennom alle innsjekkinger og kontroller. Det føltes som om det var flere måneder siden vi hadde vært på samme flyplassen i Singapore, men det var jo kun to uker...

Flyturen fra Singapore til Perth gikk helt fint. Hver og en av oss satt oppslukt i hver våre filmer, og merket knapt at det var folk rundt oss. Tobias rakk akkurat og finne den dype søvnen før vi landet på kjent jord.

Opptur: Ah! Deilig å vri om nøkkelen i låsen hjemme etter en laaang ferie!

Nedtur: Vanskelig å sovne selv om vi kom hjem 2 på natta...

Mui Ne Red Sand Dunes

Etter å ha blitt tilvendt et tempo av høyere kvalitet, kunne vi ikke ligge i ro hele tiden! Nærmiljøet måtte utforskes, og valget falt på de røde sanddynene. Mui Ne er kjent for både hvite og røde sanddyner, men siden de sistnevnte bare var kun 100 meter fra hotellet vårt fallt valget på de.

Merkelig nærme sjøen var altså denne fotogene sandkassen, med sand så langt øyet kunne se. Men øyet kunne ikke se så lenge om gangen, for da ble det fullt av sand...

Ja, det var mye sand...

Vi kunne ikke la muligheten gå fra oss da noen lokale barn kom å skulle leie bort akebrett til å ake i sanden. Noen triks, og litt hjelp senere føk vi nedover sandbakkene! Merkelig følelse å få munnen full av sand isteden for snø! Morro å boltre seg, men meget upaktisk med denne sanden overalt!

Opp og ned, opp og ned...

Med noen triks og litt hjelp fikk vi fart på sakene!

Jeg visste at jeg ikke skulle slippe løs Espen...

Litt overrasket fant vi sand OVERALT! I lommer, hår og ja, trusa....

Opptur: Selv om det var fint å se sanddynene, var det faktisk UTROLIG deilig å komme tilbake til bassenget etterpå! Dusje av seg sanden, og plaske i det våte element!

Nedtur: Synd at de hiver ifra seg søppel overalt! De kunne tatt seg en tur og renset disse flotte sanddynene!

Badeferie i Mui Ne

Etter 9 dager med skikkelig sightseeing og hele tiden på farten var det endelig på tide med noen dager badeferie og avslapping i Mui Ne. Med en avstand på kun 210 km fra Saigon mente vi at det var en passende kjøretur på ca 3 timer... Hadde vi visst at det tok 5-6 timer hadde vi kanskje revurdert planen, MEN det var virkelig verdt det!! Utslitt, halv-syk og proppfull av inntrykk var det godt å endelig strekke på beina, romstere i bassenget og slubbe på stranden!

Mui Ne er en gammel fiskeby, men har også 20 km med strand opp langs kysten. Det sies at dette er en av de fineste strendene sør for Nha Trang. Vi bodde på en flott resort rett å stranden med et herlig stort basseng, to restauranter og to barer, tennisbaner, fotballbane, biljard, bordtennis og egen spa-avdeling for å nevne noe. Vi klarte å utnytte det meste og koste oss skikkelig med 3 overnattinger!

Fargerike fiskebåter har forlengst kommet inn med dagens fangst!

Svært fornøyd med hotellet og deilig å slappe av i senga foran TV'n!

Akrobatikk og avslapping i og ved bassenget!

Fullvoksne og baby-kokosnøtter!

Herlig strand, svært populært med kiting denne årstiden pga. sterke vinder!

Ingen tvil om hvem som har vært her!

De fleste aktiviteter på hotellet ble testet ut... Julie får sin første pedikyr - Luksus!

Hver kveld klokken 17 - 17.30 inviterte hotellet til gratis vin til de voksne og drikke til barna!
Fin avslutning etter en dag ved bassenget!

Fra Julies "point of view"...

... og sola farga himmelen rød!

Opptur: Deilig (og meget smart) å ha noen dager med avslapping etter en ferie med høy fart og mange inntrykk!

Nedtur: På fredag den 13. ble Espen frastjålet iPhonen sin fra hotellrommet. Kjipt siden dette skjedde dagen før vi skulle reise hjem - men ikke verdens undergang... Skulle ikke la dette ødelegge hele ferien!