tirsdag 30. november 2010

En pakke med herrligheter!

I dag fant vi en godt emballert pakke i postkassen med tusen frimerker på!

Gleden var stor da innholdet viste seg. To pakker deilig risengrøt fra vårt kjære hjemland. Det var nesten som julaften til de små, og aldri før har de vært så ivrige med å hjelpe til og lage middag! Med knalldyr porto og mangelvare her nede ble det til at vi kokte én pakke grøt i dag - ikke noe hverdagsmat dette nei!

"Amerikapakke" - bare at den var norsk....

Oppriktig glede!

Tobias står for "julemiddagen" i dag....

"Kjenn den lukta... Himmelsk!


Opptur:
"Nesten som i Norge - bare bedre" - sitat Tobias

Nedtur:
En pakke var alldeles ikke nok til oss fire, selv om Tobias ble stappmett!

søndag 28. november 2010

I dag er det søndag og far har fri....

Nei, vi skal ikke ut på ski som originalsangen sier...

Vi laget matpakke og dro på stranden! I dag var det Trigg Beach som skulle utforskes og sannelig kan vi si at den var flott! Denne stranden minnet litt om Rottnest Island, med rev og klipper, små kulper og romslig med plass. Bølgene var veldig snille, MEN det var veldig skumle undervannsstrømmer. En surfer kom og fortalte oss at vi måtte være veldig forsiktige i "the blue hole" som de lokale kalte det, en fordypning rett ved revene. Der var undervannsstrømmene så kraftige at de dro folk under revene, og det har vært flere drukningsulykker der.

Men med det i mente koste vi oss både til vanns og til lands! Vet ikke hva det er med denne Gilbu-klanen, men så fort de kommer på en strand så skal det gravest... Denne utflukten resulterte i en giga-grop på stranden, og mang en nysgjerrig aussie-bader måtte komme å titte oppi dette krateret... Ikke før har de sett noen tilbringe så mye tid på å grave et hull, for så tette det igjen før vi forlot stranden. Høh! Nordmenn....

Etter flere timer i sol, sand og vann var det deilig å komme hjem til huset og til sol, basseng og vann.... Tobias uttrykte det så fint: "Dette er drømmedagen! Først får vi spille DS til dere står opp, så får vi kose oss på stranden og i sjøen, SÅ får vi bade mer i bassenget. Nyyydelig!"

Etter flere episoder med jammer og klaging om "liker ikke" middagen, bestemte vi oss for at barna skulle få lage middag i dag, slik at de fikk se hvor mye tid og energi det tar å lage middag. Motvillig ble de med på eksperimentet, da de egentlig "var opptatt" med noe annet (DS). Julie gikk inn i rollen som kokk med hele sitt engasjement, og likte faktisk oppgaven, mens Tobias ble litt vel fort lei og fant ut at det tok faktisk litt tid å lage middag. Det var ikke bare å knipse i fingrene... Men resultatet var nydelig; Tortilla-lefser med kylling og grønnsaker - alt laget av barna med assistanse fra Espen.

Gilbu-klanen har slått leir rundt svømming forbudt skiltet...

Herrlig klart vann, og deilig hvit sand. Espen leker struts!

Diverse aktiviteter i vannet... Ingen australiere som sto å grov i sanden.....

Veldig flott strand.

Barna storkoste seg

Så måtte hullet greves igjen... Glemte å ta opp ungene først....

Luftspeiling over Rottnest Island! Utrolig stilig!


Opptur:
Man lærer å nyte livet...

Nedtur:
Glemte å spise is...



(To nye innlegg følger - også lagt inn i dag)

Lørdag og vi kaster blink på kartet....

Lørdag våknet vi uten planer og hele dagen til rådighet. Uten å vite hva vi skulle foreta oss, og i en by helt isolert fra omverdenen, åpnet vi kartboka og kiket etter en prikk med litt størrelse på. Valget falt på Armadale. Dette er en bitteliten by ca 45 minutter fra Perth. Vi visste ikke hva denne byen hadde å by på, annet enn at de har søndagsåpne butikker (og det hadde jo lite med oss å gjøre siden det var lørdag...), derfor var vi svært spent da vi kjørte avgårde. En tur innom byens turistkontor avgjorde at dette egentlig var en svært kjedelig by, uten de alt for store attraksjonene... MEN vi hadde jo kjørt "så langt" så vi bestemte oss for å stikke innom byens Reptil Senter. Mange guffne skapninger, men med litt mer forståelse og viten om disse krypene var de ikke fullt så ekle alikevel. MEN fortsatt glad for at jeg ikke utfordret Tigerslangen da jeg møtte på den... Den er visst ikke så grei å komme forbi...

Vi prøvde deretter å kjøre til byens utkikspunkt, men der hadde de stengt veien og ingen hadde adgang. Fikk et lite glimt av byens demning, så snudde vi snuten hjemover. Etter en liten stopp på et kjøpesenter, og en liten stopp på restaurant kom vi omsider hjem. 28,5 grader kl 19.00 resulterte i et lite kveldsbad i bassenget før hele familien satte seg ned for et lite puzzleprosjekt. En rund globus ble nesten ferdig, da vi oppdaget at det var laaaaangt over leggetid...

Vet ikke om jeg har blitt så begeistret om jeg har møtt på denne på en av mine gåturer..

Denne karen kunn vel bli opptil 2,5 meter og 15 kg... Til sammenligning: Julie er 22 kg

"Se! Den tåler vann!" utbrøt Julie...

Snål fyr!

Vet ikke helt om disse stiller i reptil-klassen, men sannelig var de også å finne på Reptil Senteret....

Wungong Dam...

Vi puzzler hele jordkloden...

Man glemmer fort tiden når man har det moro... Var vel ikke helt klar over hva klokken var før Julie sovnet på sofaen!


Opptur:
Utrolig morsomt å puzzle puzzlespill - egentlig....

Nedtur:
Armadale var vel en nedtur i seg selv...

Friday night and school disco!

Fredag hadde kommet og dette var dagen mange hadde ventet på! Hele skolen var invitert på disco i klubblokalet til den lokale "footy-klubben".

Konseptet er vel verdt å adoptere også hjemme i Norge! Man betalte for ungene, og de fikk pizza på den billetten. På invitasjonen sto det, jeg siterer: "Full bar available. Parents may BYO food". Dette resulterte i fullt oppmøte, både store og små. Foreldrene nøt et glass av hvilken som helst sort og hadde med seg diverse "finger food". Super-sosialt! Australierne får det altså til! Jeg tenker som så at dersom noe liknende skulle ha funnet sted i Norge måtte man mase og gnåle om hvilke foreldre som skulle komme å stå "vakt"... Herrligheta varte fra 16.30 til 20.00. Deretter var det rett hjem og hive barna i seng. Det tok vel ca 2 minutt før begge barna hadde sloknet på puta.

YMCA.... Fortsatt tidlig på kvelden, men det skal ikke stå på innsatsen!

Plenty Pizza! Her deler man broderlig og sannelig forsvant hvert eneste stykke...

Ungene var gira opp et par hakk kan man si... Her er Julie med kompisen Joel.

Full fart med innleid DJ, åpen bar og pizza til alle barna!

Med disco i den lokale footy-klubbens lokaler er det jo et under om ikke ungene vil ut å prøve sletta.
Her er Tobias godt i gang med Aussie rules (med soccer ball...)

De voksne hadde det også hyggelig! Her er jeg og Dos, mamman til Joel.


Opptur:
Kjempesosial begivenhet for både store og små!

Nedtur:
Lydnivået gjorde det "litt" vanskelig og følge med på de australske samtalene til tider....

onsdag 24. november 2010

Bushland walk...

Dette går jo akkurat som jeg trodde på forhånd; jo lenger vi er her nede jo mer "vant" blir vi til ting, og desto sjeldnere føler jeg at det er noe å dele på bloggen...

Vi har ikke sakket ned noe særlig på tempoet og vi opplever ikke noe mindre, men ting er ikke så nytt og "farlig" lenger. I dag for eksempel var jeg ute og gikk en av mine turer. Jeg kjørte til Reabold Hill, og tok en løype derifra som er 5,1 km. Dette området er midt i Bold Park, som rett og slett er "bushland". De dyr og skapninger man ikke ser her finnes ikke i Perth...

Så "erfaren" som jeg begynner å bli med mine natur-observasjoner, gikk jeg med fokus på at rundt neste sving nå kan det ligge en slange, eller borti sola der kan det ligge en Bobtail å sole seg. Rasing i gresset, og "små" firfisler som krysset stien føltes helt naturlig. Jeg gikk i solsteiken (og var lettet over at jeg hadde med meg en stor flaske vann) og lyttet. All biltrafikk var borte, nabokjerringer og hundebjeff var tatt bort og man hadde kun "god-lyder" igjen. Fugler kvitret og sang (og mjauet... kråka her høres ut som om den har konstant mageknip). Jeg trakk pusten dypt og kjente deilig duft av eukalyptus og furutrær. Jeg reflekterte litt over hvor heldig vi er, men kunne ikke gjøre dette lenge da jeg måtte holde fokus på stien og evt. slanger. Kiker litt på stien og sier til meg selv (inni meg... jeg snakker kun høyt til meg selv når jeg er hjemme...): "Åh, hvordan nøtt er det som ligger der?", og i det jeg kommer nærmere og skal ta en titt bretter "nøtta" ut et par vinger; blir ca 3 ganger så stor og flakser avgårde. Dette var en slags bille-sak som jeg ikke har sett før. Like etterpå ser jeg en, noe som jeg først trodde var et blad på ca. 10 cm,  øglelignende skapning løfte seg opp, åpne øynene og tasse avgårde på 4 bein.. Litt ufokusert på omgivelsene blir jeg to ganger "angrepet" av en fugl som dukket rett over hodet på meg. Jeg følte vingesuset og hørte flaksingen rett over knollen på meg. Litt skremt og litt sint sier jeg (høyt - til fuglen): "Hva er det som feiler deg da?" Fuglen sitter i et tre og kiker ned på meg. Den tenker sikkert: Hva er det som feiler deg da?.. Jeg finner ut at den er i sitt element, og at jeg egentlig bare bør gå videre, og håpe at den er ferdig med å trakasere meg.

Etter 1 time i "svett" gange var runden over og nesten litt skuffet returnerte jeg til parkeringsplassen uten å ha sett hverken slanger eller bobtail'er... Men sannelig; tre meter fra bilen min ligger en lekker brun skapning på ca. 1,5 meter og koser seg på asfalten. Jeg kiker på den og den kiker på meg. Helt rolig står jeg og ser på at den sakte snur og smyger til skogs... Vet ikke hvilken sort denne slangen var, men var litt lettet over at jeg traff på den i oversiktlige omgivelser isteden for på stien i bushland..

Opptur:
Glad jeg hadde med vann..

Nedtur:
Irriterende å bli løpt forbi av joggere som knapt svetter i denne varmen...

lørdag 20. november 2010

Et dykk i Western Australia's historie...

I dag voknet vi til en overskyet, dog varm, dag. Vi bestemte oss for å besøke fengselet i Fremantle. Dette fengselet er en stor brikke i Australias historie.

I 1850 kom de første 75 domfelte, fangevoktere og deres familier fra Storbritannia til Fremantle. Da de ankom var det kun sand, ekstrem varme og flust av fluer. Fangene som ankom ble satt til å bygge sitt eget fengsel (Fremantle Prison) av kalkstein som var på området. Med bare håndverktøy brøt de steinene selv og bygde fengselet. 7 år senere sto hovedbygningen klar, og hadde plass til 1000 fanger i enkeltceller og noen få sovesaler. Med de tøffe forholdene i WA var det ikke mange som kom hit fra Storbritannia frivillig, dermed var planen med å sende fangene fra Storbritannia til Fremantle, Western Australia, å befolke også vestkysten av Australia som de så suksessfult hadde gjort på østkysten tidligere. Men befolkningsøkningen gikk sakte  - helt til de fant gull! Fra de fant gull på 1880-tallet ble befolkningen tredoblet på bare to år!!

Fengselet fungerte som WA's hovedfengsel helt frem til 1991. Da ble fengselet funnet for dårlig, bl. a pga. sanitærforholdene, så fangene ble flyttet til et nytt fengsel, Casuarina 20 km sør for Fremantle.

Det var en interresant tour i fengselet, og vi lærte en del om Australias historie. Men det var deilig å komme ut i "frihet" igjen. Vi spankulerte litt i Fremantle og endte opp på et microbryggeri hvor vi spiste og smakte på "husets øl". Deretter ble det litt shopping og leking på en stor lekeplass.


Hovedbygningen ble bygget for hånd av de første fangene som ankom fra Storbritannia.
Det var et farlig arbeid, og 5 fanger døde under byggingen.

4 etasjer med celler, og 4 divisjoner der fangene var delt opp etter alvorlighetsgrad i deres "crime".....
Dette er fra 1. divisjon der de "snilleste" fangene ble holdt.

Bøtta til høyre er faktisk do-bøtta. Denne ble brukt helt frem til fengselet ble stengt, og var en av grunnene til at
Fremantle Prison ikke lenger egnet seg som fengsel....

Dette var luftegården til 2. divisjon (fangene med middels "farlighetsgrad").
Veggmaleriene er malet av fangene selv, og symboliserer frihet...


Cellen til venstre viser slik det var da fengselet ble bygget. Cellene var små og komforen var vel så som så...
Bildet til høyre viser slik en av cellene ble forlatt i 1991. Veggen mellom to celler var tatt ned, og cellene var dobbelt så store.

Fangene fikk egentlig ikke lov til å dekorere veggene,
men denne fangen hadde fått tillatelse av psykiske årsaker.....

Dette var celler som ble brukt til straff dersom man ikke fulgte fengselets regler. Noen dager i denne cellen, i full isolasjon,
i 40 varmegrader og helt mørklagt, kunne gå de fleste på nervene. Rekorden var en fange som ble satt her i 9 måneder.
Ett minutt var nok for mine to bajasser....
Her endte 44 fangers dager med dødsstraff ved henging... Siste mann som ble hengt i 1965 var en seriemorder,
og selv om han var tiltalt for bare ett drap tilsto han for flere drap under hans 3 - 4 års terrorvelde i forstedene til Perth.

Barn med dårlig oppførsel ble igjen i fengselet...

Endelig ut av fengselet nøt vi friheten og tok et lite forsinket bursdags-kakestykke. NAMMMM!!!

Selv om våren forlengst er over dukker det stadig opp nye blomster. Denne sorten fant vi på et digert tre i en park.

Sannelig har de lekeplass i Fremantle også!

Julie ble venn med denne lille karen. "Marihøne, marihøne, fly, fly, fly - i mårra blir det finvær!"
(Det er vel egentlig meldt tordenvær da men...)

Opptur:
En fin og innholdsrik dag!

Nedtur:
Varmt og "klissete" vær....

torsdag 18. november 2010

"Litt" annerledes bursdag...

Som novemberbarn må jeg si at jeg har ikke hatt en bursdag maken til i dag...

Det startet vel litt som det bruker hjemme i Norge, med bursdagssang og gaver på sengen, men etter det tok det en helt annen vri!

Etter å ha levert ungene på skolen dro jeg og min australske venninne Dos på trening. Bare det er jo litt uvanlig for meg å være kanskje... :-) Etter blodslit dro vi hjem til meg og dusjet, spiste litt is og slarvet. Deretter hentet vi vår skotske venninne, Dawn, som faktisk flytter hjem til Skotland i desember, og dro ut og spiste en deilig "singaporian lunch" på en restaurant som heter Bamboo. Nyyydelig mat! Jeg ble nektet å betale for min egen mat, og vi hadde det kjempefint. MEN..... med 42 grader (!) er dette den varmeste dagen vår hittil... og DET er veldig merkelig. ALDRI har jeg feiret en så varm bursdag! Vi prøvde oss med litt shopping etter lunchen, men for det første var vi så mett, og for det andre var det så varmt at vi rett og slett ikke orket å prøve på noe.. Dermed ble det stopp på en kafe for en kaffe. Air Conditionen deres var ødelagt, så det ble en MEGET varm kaffekopp!

Nå var det faktisk "way" på tide å hente ungene på skolen, så vi rushet avgårde. Jeg og Julie rushet så videre på Julies dans (som heldigvis var i et air conditionert rom!!). 

Planen var å dra ut på restaurant for å feire litt, men i varmen valgte vi heller å kose oss ved bassenget og bestille pizza. Dette er vel det smarteste trekket vi kunne ha gjort. Pizzan ble spist inne i et svalt og avkjølet hus. Etter middagen dro Espen ut for å vanne plenen litt ekstra... Han fikk "hjelp" fra ungene, og det var vel kanskje mer enn bare gresset som ble vått!

Det har vært en annerledes, men for all del - herrlig bursdag!
Retter en stor takk til Sandra, Adrian, Line, William, Johanne, Liv og Einar for den flotte blomster-overraselsen! Kjempekoslig!

Kjempekoslige overraskelser på sengen i morges! (Julie sin til venstre og Tobias sin til høyre)

Kjempekoslig overraskelse på døren også! Tusen takk til dere alle der hjemme!

Deilig pizza-middag hjemme ble løsningen i varmen - UTMERKET!

Jo da... vi sparer på vannet.....

Herrlig avkjøling i varmen! (Se vårt "grønne" gress...)


Opptur:
Fin fin bursdag!

Nedtur:
???

onsdag 17. november 2010

Star of the week

Selvfølgelig er det moro når ungene kommer hjem med skryt og fine ting fra skolen, men denne gangen må jeg si at innlegget er en slags honnør til måten de jobber med anerkjennelse og respekt for hverandre på skolen.

Hver uke blir en av barna i klassen til Julie valgt som "the star of the week". Dette barnet blir da lagt på en stor papirrull, hvor man tegner omrisset av barnet. Deretter maler alle barna slik de ser "the star of the week" og sier en hyggelig ting om dette barnet. Ikke bare lærer man å være hyggelige mot hverandre, men man lærer å se hverandre og se forskjeller ved folk. Hver uke har jeg vært innom klasserommet til Julie og sett de forskjellige barna pryde hedersplassen på veggen, og hver uke er det forskjellige ting som blir sagt om ukas stjerne. Barnet som er "the star of the week" føler seg spesiell, og barna som sier de hyggelige tingene er raske til å vise foreldrene sine "sin setning".

Julie var forige ukes "star of the week" og fikk med seg sin tegning hjem i dag. Den var kjempeflott! Da jeg stakk hodet innom klasserommet i dag hang selveste rektoren i 1:1 på hedersplassen på veggen! Og sannelig var det bare godord om han også! :-)

Sant det ligner på Julie?


Opptur:
Er svært fornøyd med skolen til barna!

Nedtur:
Jeg óg vil være "star of the week"...

tirsdag 16. november 2010

Tirsdag og Champagne!

Endelig kunne vi sprette champagnen og feire fruktene av Espens harde jobbing! Det har vel vært en del utfordringer, og bekymringer, men i dag ble det endelig positive tilbakemeldinger. Første lille australske oppdrag ble i kveld feiret med champagne, og deilig nøtteblanding (og hodepine i morgen?).


Som "ekte" australiere er vi ikke sene med å ta frem champisen!

Jacob's Creek Reserve Chardonnay Pinot Noir, vintage 2007.. og en aldeles nydelig nøtteblanding!

Fjasen og snasen.....

Opptur:
Nå er Espen i godt humør!

Nedtur:
Nå blir Espen ENDA mer opptatt fremover...

lørdag 13. november 2010

O jul med din glede!

Etter en varm og deilig dag hvor vi bare slappet av ved huset og bassenget tenkte vi at det var på tide å komme i julestemning. Så ved skumringstider spente vi fast sikkerhetsbeltene og kjørte til "down town". Jommen sa jeg julestemning! Sannelig hadde de glitter og lys, men HVOR var julestemningen? Vi parkerte bilen og gikk gate opp og gate ned. Vi prøvde å se om vi fant julestemning i butikkvindene, men tror sannelig de var utsolgt for julestemning der også. Fant noen interessante dekorasjoner da men....

Gilbuklanen på jakten etter julestjærna....

Nice.....

Ikke så værst... mangler bare litt av det hvite stoffet!

To versjoner av juletre...

Jalla?

"Flott" disco-engel voktet over et av de mest travle lyskryssene...

DENNE ønsker jeg meg til jul!!! Har dere sett en mer elegant "Rudolf" før?

....og engler daler ned i skjul?

Var det du Grethe som lurte på om vi hadde fått juletinger i butikkene?


Opptur:
Vi skal hjem til jul...

Nedtur:
Fortsatt ikke i julestemning....