Flere fnyser av å være hjemmeværende, og skjønner ikke alvoret av denne risikofylte jobben. "Ja, du ligger vel bare ved bassenget og kuler'n hele dagen du..." Lite aner disse menneskene om livet som husmor, og farene jeg blir utsatt for dagen lang. Visste dere at de fleste ulykker skjer i hjemmet?
I går morges var jeg i mitt vandte morgendriv, og stresset rundt med å få opp unger, få de til å kle på seg, lage frokost, få de til å spise frokost, smøre matpakker, fylle drikkeflasker, finne hatter og lekser, finne bilnøkler, rope på barna om at nå må vi dra.... BANG! Så skjedde det helt ukontrollert og uventet! Jeg tar en hurtig vending på kjøkkenet og ser ikke veggen og hjørnet som stormer i mot meg i en hastig fart (eller var det veggen som sto stille og jeg som beveget meg???). Skuldra kræsjer i hjørnet og bremser farta noe, i det lilletåa mi bretter seg rundt det samme hjørnet og resten av foten fortsetter i fartsretningen. AU! au... au... Som den voksne personen jeg er biter jeg meg i leppa, kniper øynene sammen, holder pusten og kveler et rop som hadde kommet til å hørtes på nordpolen. Jeg hyperventilerer, åpner øynene og tenker som man alltid gjør når man sparker borti noe: "Det gjorde jo litt vondt..." Pytt sann... sånt som skjer. Jeg var kledd for en tur på treningssenteret, og stappet dermed tærne ned i joggeskoene i tro om at "det går snart over.. bare litt vondt med det samme".
Vi flyr ut av døra og kjører som vanlig til skolen. Etter litt kyss, klapp og klem haster jeg videre for å rekke "core camp" på treningssenteret. Litt ut i oppvarmingen holder jeg ikke ut smertene lenger.. Jeg stopper opp, og instruktøren (som også er fysioterapaut) lurer på hva det er. Jeg forklarer, og hun beordrer meg til å ta av skoen slik at hun kan se på tåa...
Jommen sa jeg blåbær! Det så ut som om jeg hadde vært på druetramping på en av de lokale vingårdene, og tåa var omtrent like stor som storetåa... Diagnose: brekt!
Øvelsene ble tilpasset mitt handikapp og jeg gjennomførte treningstimen!!!! Smerte! Litt bekymret sa instruktøren at jeg kanskje hadde best av å dra hjem, ise tåa og legge foten høyt. Som sagt så gjort. Og her ligger jeg - dagen derpå. Hevelsen har gått kraftig ned, men er fortsatt ikke helt gangbar...
Nå er tanken å forflytte seg fra sofaen til solsenga... Det får være dagens kraftanstrengelse!
 |
| NB! Illustrasjonsfoto demonstrert av den friske tåa... |
 |
| Gjett hvilken tå... Bildet er tatt dagen derpå, og hevelsen har gått kraftig ned! |
 |
| ... så kom doktor brille, la på klut og fille..... |
Opptur: Utrolig hvor mange morsomme tå-vitser som popper ut av ektemannen når kona er skadet...
Nedtur: Utrolig bra timing når datra fyller 6 år til uka og har invitert vennene til pool party, og vi får storbesøk fra Tronheim om en uke... Det er liksom ingenting som skal gjøres før den tid....
Innlegg
