onsdag 31. august 2011

Barnearbeid!

Ulempen med å leie hus i Australia er disse husinspeksjonene. Hver 3. måned kommer de for å inspisere, dokumentere og akkedere. Første gang vi var gjennom dette var svigermor på besøk, og det hjalp på når en liste lang som et uvær fra eiendomsmeglerne om hva som skulle være vasket, landet i postkassen!

Men alle husinspeksjoner i ettertid har vi selv gjort klart til - også denne gang! I morgen kommer de nemlig igjen med hvithanskene sine for å sjekke om støv er tørket av gulvlister, ventilasjonsgitter og vinduskarmer. I helgen luket vi ugress og kostet i hagen, og i dag har altså fruen selv vasket og skuret hus. Men før jeg satte i gang ble det en tur i svømmehallen på "aqua fitness". Rimelig tømt for krefter dro jeg hjem og så en lapp i postkassen om at vannet skulle stenges av mellom 11 og 14 - I DAG! Passet jo kjempefint!

Stresset og sliten hastet jeg rundt i kamp med klokka, og rakk nesten og bli ferdig før de klokken 12.55 tok vannet. Da var det bare å senke alle kluter og vente på nytt vann. Men her ligger vi ikke på latsiden! Så mens jeg ventet føk jeg på butikken og fikk handlet noen småting før jeg igjen måtte hente ungene på skolen.

Gleden var stor da vannet var tilbake da vi kom hjem igjen. Ungene spurte selv (!) om de fikk hjelpe meg med å vaske vinduer, og det takket jeg selvfølgelig ja til! Så i tre-enighet freste vi rundt og vasket alle vinduer i 1. etg. De i 2. etg får nissen ta til jul når han kjører forbi med sleden sin!

Utrolig flinke hjelpere! De gikk over vinduene med såpevann, mens jeg tok 2. runde med glansmiddel-vann.
Bra team work, som Julie sa!

Alle barnearbeidere får lønn for strevet, også her hos oss! Is kunne vel ikke passe bedre som premie...


Opptur: Mye morsommere å vaske når man er flere! Og hvor mye morro kan man ha det med litt såpe og vann?!!

Nedtur: De hadde ikke trengt å ta i fra meg vannet på Vaskedagen (med stor V)...

tirsdag 30. august 2011

Bare for å toppe dagen liksom...

Mandag startet som vanlig klokken 06.50. Opp og ut av sengen, smøring av matpakker, vekking av barn, frokost, sjekking av sekk, Julie på kor til klokken 8.00 og Tobias på skolen kl. 08.45. Når barna var trygt plassert på skolen der jeg vet hvor jeg har de, var det en haug med ærender som måtte settes i verk.

For å gjøre en lang og kjedelig historie kort, kan jeg fortelle at jeg knapt rakk meg hjemmom for å spise lunch. Så da jeg plutselig måtte hente ungen på skolen, bestemte jeg i bilen at nå skulle vi hjem, parkere bilen og gå oss en rolig tur i nabolaget. Greit å roe ned litt, tenkte jeg, sitte på en benk f. eks mens ungene lekte på lekeplassen. Og som tenkt så gjort. Vi gikk en kort liten tur, og havnet på lekeplassen. Ungene storkoste seg, og jeg fikk slappet av litt. MEN... det skulle ikke vare lenge. For like etter at roen hadde senket seg kom ei lita jente med "nannyn" sin og hunden sin. En skikkelig gammel nanny og en skikkelig gammel hund. Hunden var ikke større enn en katt, rørte seg sakte og gjorde ikke stort utav seg. Alle har vi hørt at vi ikke skulle gå bort til fremmede hunder, så ungene lot den søte skapningen tusle for seg selv.

Da vi minst ventet det skjedde det som ikke skal skje.. Tobias skulle gå forbi denne gamle hunden for å komme til klatrestativet. Hunden lå helt avlappet i skyggen og nesten sov. Plutselig tar den sats og hopper opp på Tobias og biter han i kneet! Jeg så ingenting, hørte ingenting, og merket ikke noe før Tobias kom gråtende. Jeg spurte selvfølgelig hva som hadde skjedd, og da han sa at hunden hadde bitt han, trodde jeg det ikke først. Hunden lå jo akkurat der den hadde ligget for kun sekunder siden. Men så så jeg bitemerkene på kneet til Tobias, og pulsen gikk fra dvale til propellfart. "Stakkars" nannyn skjønte ingenting, og trodde ikke sine egne ører. Så ble hun illsint på hunden, og virkelig bekymret for jenta hun passet som eide hunden. En slik hund kan man ikke ha rundt barn, var hennes siste tale før hun dro med seg både bikkje og unge hjem.

Jeg var ærlig talt mer opptatt av å få Tobias hjem og få renset såret. Så i kappgang hjem, med en skrikende og en forskrekket unge på slep, kom vi oss hjem til badet og fikk renset såret. Vel vitende om at en hundemunn ikke akkurat er ren, ringte jeg legen og vi ble bedt om å komme med en gang. Like før stengetid på legesenteret fikk vi komme inn, og de renset såret, sjekket at ingen ledd var ødelagt, og ordnet med resept på antibiotika. Den beste nyheten, i følge Tobias, var at han slipper svømmetreninga i dag... Så etter et par "lollies" fra sykesøstra hastet vi videre for å rekke apoteket før de stengte. Da vi etter å ha hentet Espen på toget fra jobb, om vi oss endelig hjem igjen og jeg var fysisk og mentalt utkjørt...

Etter en deilig grillet biffmiddag som Espen "kokte i hop" var pulsen igjen senket og jeg kom til meg selv igjen... NÅ først ble jeg sint på hunden...


Opptur: Et "snillt" bit som kunne ha vært så mye værre!

Nedtur: Skulle ønske jeg hadde kjefta litt mer på hunden - eller nannyn som ikke hadde hunden i bånd...

lørdag 27. august 2011

Helt vanlig tidsfordriv....

"Mamma, jeg skal være spurv i teaterstykke på skolen..."

OK... Spurv... Hvordan ser en spurv ut? Google.... Joda, det så jo vikelig enkelt ut! NOT!
Men med litt mer googling og "et par" timer ved symaskina var spurven klekket!

En søt liten spurv i bakgården....

Det har jo blitt noen "hjemme-prosjekter" her nede for bl.a. å lære nye ting, og for å fylle timene men noe produktivt... Bare siden mai har jeg fått produsert litt, innimellom matpakkesmøring, skoleaktiviteter, sportsaktiviteter og sosialisering. Man kan trygt si at jeg kjeder meg IKKE. Dagene er så alt for korte, og hodet mitt surrer med for mange prosjekter jeg har lyst til å prøve ut...

Jeg har laget en ny blogg med mine prosjekter. Ta "turen" dit for å se hva mer jeg har laget:

www.magi-mg.blogspot.com/

Opptur: Arti å skape ting!!

Nedtur: Alt for mange ideer - alt for liten tid!

torsdag 25. august 2011

Book week!

Man merker at man har vært her over et år, når de årlige aktivitetene gjentar seg. Noe av det første ungene fikk oppleve da de begynte på skolen her ned var book week - en hel uke dedikert til lesing, bibliotekbesøk og andre aktiviteter.


Onsdag, for eksempel, var det book week parade. Alle barna kledde seg ut som en person/figur fra en bok, så var det trekning av beste kostyme i hver klasse. Julie ville gjerne være Alice i Eventyrland, og det var jo greit. Tobias derimot ville være Harry Potter, som i fjor, for da vant han i sin klasse. Dessverre var det ikke så enkelt, og ingen av barna kom hjem med noe premie i år. Men morro var det likevel!

Tobias i samme kostyme som i fjord, og Julie som Alice i Eventyrland

I dag skulle alle klassene til det lokale biblioteket for å høre illustratøren Gabrial Evans snakke om hvordan man lager illustrasjoner til bøker. Som den fulltidsmamman jeg er meldte jeg meg frivillig til å følge klassen til Julie til biblioteket. Lite visste jeg på forhånd at jeg skulle syntes at det var interresant. Ikke bare var han utrolig flink til å tegne, men han underholdte ungene på en fantastisk måte. Tror faktisk jeg også plukket opp et par tips... Og en fin tur i godværet var det også!

Lang lang rekke, til biblioteket vi ska ut og gå...

Julies klasse vel fremme ved biblioteket.

Gabriel Evans holder kurs i "hvordan tegne ulike ansiktsuttrykk". Ungene følger nøye med og får hjelp undervegs.


Tirsdagen var det forresten også "Library by lampnight" i skolens nye bibliotek. Fotoapparat ble glemt for anledningen, men du kan lese om fjorårets event her.

Opptur: Veldig artig tur til biblioteket!

Nedtur: Billister tar veldg lite hensyn til myke trafikkanter i dette landet!

søndag 21. august 2011

Vintersesong på hell...

Mens Espen har reist i fra oss for en guttetur på østkysten, med ski på beina og snø på bakken, runder vi av vintersesongen og spiller sesongens siste Minkey-kamper. Hver eneste lørdag i vinter har vi stått opp i takt med sola for å spille kamper fra klokken 9 om morgenen. Med litt vemod og lettelse var det ikke noe stort problem å stå opp også denne siste lørdagen. Med 24 grader og knallvær viste det seg å bli en super dag.

Tobias hadde overnattet til en kompis, så han gikk glipp av Julies kamp. Den ble spilt med siste innsats, og det endte vel med at "vi" vant 3-0. Ikke helt sikker på resultatet, da jeg var svært opptatt med innbytterne. Denne siste kampen var det Gilbuene som hadde ansvaret for innbytterne, og siden Espen var bortreist fallt altså ansvaret på meg. Med 4 innbyttere var det vel den mest innviklede oppgaven denne sesongen... Jeg fant et system som hadde fungert utmerket - dersom vi ikke hadde hatt skader, og unger som gikk av banen fordi de ikke "hadde tid" til å spille lenger. Systemet mitt ble også enda mer "ødelagt" da andre "hjelpfulle" foreldre sendte innpå barn i hytt og pine, uten å konferere med undertegnede. Så med høyt stressnivå og stor forvirring fullførte jeg oppgaven, og fikk i allefall sørget for at alle fikk sin tur i mål...

En time senere var det Tobias sin tur til siste dyst. Imponerende opplagt etter overnattingstur, ble det en skikkelig spennede kamp. Det andre laget scoret det første målet, men deretter scoret Tobias sitt lag 4 mål. Tobias var en av de som scoret i denne viktige siste kampen. Forstatt med høy puls fra en stressende oppgave i den første kampen, og en spennende fartsfylt 2. kamp satte vi kursen mot skolen.

Der ble det holdt en stor avslutningsfest for alle lagene fra skolen. Det ble pokaler, diplomer, lek og grilling av pølser i det perfekte været. Da jeg var en av de første som ankom festen tilbød jeg mine tjenester... Jeg satte i gang å skjære opp pølsebrød (pølsebrødene i dette landet kommer ikke ferdig oppdelt som hjemme i Norge..). Dette skulle vise seg å være en stor oppgave da det var over 150 pølsebrød som skulle under kniven. Hva er det man ikke gjør for de små?

Det var en god del mat som skulle forberedes til alle Minkey-barna!

Julies lag, The Meerkats med trener og oppmann (-dame).

Tobias sitt lag, The Hurricanes med trener og oppmann (-dame)


Tre timer senere var en svært vellykket grillfest over, og alle dro hjem til sitt. Etter å ha kjørt hjem en av de andre gutta i klassen til Tobias, dro vi hjem, dusjet og gjorde oss klare til en kveld ute på byen... Familien til en av de andre gutta som er på skitur hadde invitert oss med ut å spise sammen en annen mor og hennes gutt. Så tre mødre og seks barn dro ut på en italiensk restaurant. Veldig god mat, og en gjeng med vel oppdratte barn. Kvart over 9 på kvelden var vi hjemme igjen, og barna ble kastet (mer eller mindre frivillig) i seng. En utmattet mor krøp til sengs klokken 10, og sovnet før hodet landet på puta. En fin fin dag, med fullpakket program hadde virkelig satt sine spor!



Opptur: Været! Uten det fantastiske været hadde nok denne dagen blitt litt mer traurig...

Nedtur: Innbytte-jobben!!!! Fantastisk stressende og overraskende komplisert!

mandag 15. august 2011

Vi reiser til paradis!

I frustrasjon over regn og surt vær avtalte vi et møte med solen igjen. Mens datan min nok en gang var på verksted tok vi turen til Fiji!

Fiji er en øystat i Stillehavet, 2000 km nord for New Zealand. Øygruppen består av 322 øyer hvorav ca. en tredel er befolket. De to største og viktigste øyene er Viti Levu og Vanua Levu. Vi besøkte Danarau, en øy med tilgang fra Viti Levu via en liten bro.




Etter en mellomlanding i Sydney, fløy vi videre til Fiji og landet på paradis i stappmørket. I en skranglete taxi (med tau som holdt sidespeilene på plass) ankom vi "vårt" 4+ stjerners hotell, med fire restauranter, 3-4 butikker, tre basseng og beliggenhet så og si rett på stranden. Dette er luksus vi sjeldent unner oss, og litt av grunnen til at vi havnet akkurat her var at vi var "litt" sen ute med å bestille tur, og de fleste hotell var fullbooket. Men vi var superfornøyd, og fikk et kjempeflott rom med en balkong som tilbød en utsikt Rune Rudberg ville misundt oss; Ut mot havet....

Med nydelig utsikt og noe godt i glasset, nøt vi kveldene på balkongen vår.

Vi startet med noen late dager ved bassenget, og på stranden. Nok og ta seg til, med en god bok, kids club, underholdning og kursing i veske-fletting...


Tobias og Julie utnyttet de fleste tilbudene hotellet hadde å by på . Øverst ser vi de i full sving i en vannaerobic-time
(på grunna selvfølgelig)... Ellers masse kos og avslapning, og lunch ved poolen!

"Lai Lai Kidz Club" ble flittig brukt av våre barn. Julie var kanskje mest ivrig, da Tobias syntes det var litt barnslig.
Tror gutten holder på å bli stor...

Julie hadde veldig lyst til å lære å flette sin egen veske. Men med samme tolmodighet som sin mor,
ble det til at Julie overlot arbeidet til sin far... Synes faktisk Espen ser litt stolt ut...

En vidstrakt strand flankerte hotellet, noe som vi benyttet til det fulle.

Plukking av skjell og avknekte koraller hold ungene opptatt lenge!

Gutta på tur!
Julie testet tålmodigheten sin, og fikk montert noen fiji-fletter.

Tips: Ikke gå under kokospalmene... Stor fare for å få ei nøtt i nøtta!

Vet ikke om Espen ble inspirert av lokalbefolkningen, men palmen nesten spurte om å bli klatret i!

Vi ble underholdt at et par kjekke lokale kannibaler på hotellet.

Det var bare damerne som torde å nærme seg kannibalene. Tobias trodde de skulle spise ham...

Selv om vi sikkert kunne ha holdt oss i ro på hotellet hele uken, kom oppdagelsestørsten og tok oss. Vi måtte ut å se oss omkring og tok et par dagsturer. Den første turen ble fremtvunget av en dag med dårlig vær. Dårlig i den forstand at solen nektet å komme frem, og noen regndråper danset på bassengoverflaten. Temperaturen var fortsatt mer en behagelig, og vi bestemte oss for å leie en bil. Siste bilen som var igjen var en diger 4-hjulstrekker med lasteplan bak, og bilutleiefirmaet anbefalte oss en tur inn på øya, til en landsby som heter Navala.

Gjemt bort i høylandet ved enden av en skikkelig humpete kjerrevei, fant vi Navala - den siste landsbyen i Fiji hvor tradisjonelt bygde boliger fortsatt er beholdt. Den pittoreske landsbyen gav oss en formening om hvordan Fiji-øyene så ut når de innfødte var de eneste innbyggerne. Det var en tur til fortiden med ca. 180 bures (hytter) bygget tradisjonelt av bambus, siv og trebjelker i fantastisk vakre omgivelser. Her var det ca 800 innbyggere, og vi ble vist rundt av "Bill". Vi fikk hilst på høvdingen Sammy, og vi fikk sett skolen med ca. 120 barn. Her kommer barn fra andre nærtliggende landsbyer for å bo på skolen fra de er 6 år. Da bor de her hele året, med kun 2 uker ferie til å besøke familien sin. Med en liten følelse av at denne landsbyen var beholdt som trekkplaster for turister, følte vi alikavel at vi fikk et innblikk i en helt annen levestil. Tobias grublet fælt over hvordan alle barna kunne være så glade når de var så fattige...

Langt fra Norge - både geografisk og i levestil!
Solen ble ikke lenge borte fra paradis, og en dag med båttur for å se mer av øyene ble et must. Vi ble fraktet til South Sea Island, en bitteliten øy som det tok ca. 3 minutter å gå rundt. Her tilbrakte vi litt over 3 timer med snorkling, bading, lunch og underholdning. Timene gikk rasende fort, og vi ble hentet for å tilbinge nok et par timer til sjøs. I en hurtiggående katamaran ble vi kjørt rundt om i øyriket, og fikk sett den ene flotte øya etter den andre. Herlig med vind i håret, og mye vakkert å hvile øynene på.

Helt fantastisk!

En liten titt under havoverflaten...

Luftig omvisning i øyriket! Øverst til venstre har vi "Castaway island". Her ble visstnok filmen med samme navn og skuespilleren Tom Hanks filmet.
På båtturen fikk vi noen tips om hvor vi skal bo "neste gang". Nå er vel sannsynligheten for at vi kommer til å reise tilbake hit liten, men det er vel lov til å drømme!

Og ellers tok vi det helt med ro.....


Opptur: ALT!

Nedtur: hm... hm... Nei, ingen nedtur - i det hele tatt!!!

mandag 1. august 2011

Macverk...

Beklager dårlig med oppdateringer, men data'n min streiker... Har hatt den på verksted - virka en halvtime, så svartnet den igjen... Håper på snarlig løsning!!