Onsdag hadde vi forhåndsbestilte billetter til en dagstur til Hunter Valley. Hunter Valley er en av mange distrikter i Australia, mest kjent for sin vin. Her ligger Vingårdene på rekke og rad, og det er mye fint å se.
Man tar jo en slags risk når man bestiller en slik tur flere uker i forveien og ikke vet hvordan været vil bli. Så da vi trakk opp gardinene denne onsdags morgenen ble vi ikke overrasket, men veldig skuffet. Det plaskregnet og utsikten var nok en gang forkludret av mørke skyer. Oppgitt gikk vi ned til frokost, og sverget at dette ikke skulle ødelegge dagen vår.
Som ferskiser på en slik "bussreise" var vi rutinerte nok til å finne plasser fremst i bussen. Ordet "valley" sa meg at det kunne jo bli en del svinger og humpete veg. Og vi fikk rett der gitt! Vi kjørte på en "Scenic road" som de første straffangene hadde bygget på tidlig 1800-tallet. Veien skulle egentlig være koblingen til Newcastle lengre nord for Sydney, men så fant de ut at ferger var en mer effektiv måte å reise på. Senere kom også motorveiene, og demed ble dette bare en turistvei for Sydey-ere som ville til landet i helgene. Men de har pusset og passet på denne vegen, og den var i "god" stand.
På en slik busstur er det noen som har lagt opp løypa for deg, og andre bestemmer hvor og når du skal stoppe. Vår første stopp ble "morning tea" i Wollombi - en bitteliten plass man enkelt kunne gått glipp av dersom man blunket i det man kjørte forbi. Her ble vi servert kaffe og scones med jordbærsyltetøy og pisket krem. Deilig!
 |
Turens første stopp. Deilige hjemmelaget scones med jordbørsyltetøy og pisket krem!
Barna ble venner med Tavernaens "støvsuger"... |
Ellers kunne vi også starte smakingen på denne Tavernaen. De hadde sin egen lille "doktorlikør" som het "Dr. Jurd's Jungle Juice". Historisk ble denne drikken blandet av rester fra kvelden før; Portvin, Brandy, vin, øl - ja hva som helst... Tilslutt fant de en "perfekt" blanding som skulle kurere dårlig mage. Etter å ha smakt denne "medisinen" lurte vi egentlig på om man heller ikke fikk dårlig mage av den. Litt portvinsliknende i smaken, men ikke noe overveldelse som gjorde at vi kjøpte med oss en flaske.
 |
| Her får man smakt på denne "verdenskjente" doktorlikøren. Espen ser ut til å grue seg litt... |
 |
Nei, dette er ikke et museum... Dette er daglivarebutikken i Wollombi som fortsatt er i full drift!
Fungerte også som postkontor... |
Videre innover dalen begynte vi å speide etter vinrankene. Etter tidligere reiser gjennom vindistrikter i Europa forventet vi ås-sider tettpakket med vinranker. Vi så den ene vingården etter den andre, men ingen vinranker. Ikke før bussen tok en krapp u-sving og klatret opp i høyden. Oppe på toppen ble vi blendet av en fantastisk utsikt, med heier og åser, små innsjøer, og noen sletter med vinranker. Himmelen var blå, og alt som het dårlig vær var visket bort. Vi ble så oppslukt av utsikten at vi glemte å ta bilde! Og da bussen kjørte videre var det for sent. "Det var bra fint", sa jeg. "Ja", sa Espen "vi skulle tatt bilde..."
Turens første vinsmaking var på Lindemans. Det er vel kanskje en av de få Australske vinene som er kjent hjemme i Norge. Så vi forventet å smake noe kjent. Men vi ble servert kun lokale nytelser, som ikke er å få kjøpt andre steder enn akkurat der. Ganske spennede, men ingen av vinene ble noen innertier. Etter den offisielle smakingen var det mulighet for å smake på noen av de andre vinene man kunne kjøper der. Vi fallt for en Shiraz fra 1999 som ble med oss på bussen. Flaska kostet $50 men siden vi var med på denne bussturen fikk vi den for $40 - røverkjøp!
 |
| Her høstet vi en flaske vin... |
Ja, jeg skrev vel at dette var den første vinsmakingen på turen, men for oss med barn hadde vi planlagt litt annerledes. Så mens vinsmakerbussen kjørte videre, ble vi satt av ved Hunter Valley Gardens. Der hadde vi godt over 4 timer å slå ihjel, samt en lunch "inkludert i prisen" før bussen skulle komme å hente oss igjen. 4 timer gikk rasende fort da denne parken består av bl. annet en rosehage med 8000 roser, "European style garden", Indisk mosaikkhage, kinesisk hage og fossefall. Men barnas favoritt ble "The Storybook garden". Blandt grønne trær og fargerike blomster hadde de strategisk plassert diverse eventyrfigurer, og kjente barneminner.
 |
| Høsten er kanskje ikke beste tiden å komme hit for å se blomstene, men fint var det alikavel! |
 |
| "Søskenkjærlighet foran fossefall" kaller vi dette bildet... |
 |
| Med en stor park, og mange forskjellige behov må det litt planlegging til! |
 |
| Story Book Gardens |
 |
| Selv med skolefri ble det litt lekselesing! |
 |
| Kidsa ble invitert til et te-selskap.. Noe kjent med dette... |
Etter litt trasking og kikking var vi alle klare for å innta vår lunch som var "inkludert" i bussturen. Deretter hadde vi litt tid å slå ihjel (bokstavlig talt) før bussen kom, og den ble grundig benyttet på en Aqua Golf bane. 4 bøtter golfballer senere var de fleste av oss enige om at dette var gøy! Julie var vel den som lot raseriet gå mest utover golfkølla (som fløy i alle retninger), og kjeftet på ballen da den "bare spratt bortover".
 |
| Ingen vant premien på $10 000, men alle vant premien for beste stil! (Av en eller annen grunn ble ikke mor med på denne bildekavalkaden... Tror ikke hennes stil ble likeverdig vurdert...) |
Som avtalt ble vi plukket opp klokken 16.00 av en buss full av muntre mennesker. Mens vi hadde koset oss i friluft hadde de blitt stengt innendørs på den ene vingården etter den andre. Stakkars folk...
Jo mer vi nærmet oss Sydney jo mer regnet det også. Det fine med en slik busstur er at man blir fraktet tilbake til hotellene. Vi var heldigvis på første stopp. Klokken 18.07 ankom vi rom 341. Espen, lett på foten, gikk ut og kjøpte pizza som han tok med tilbake på rommet.
 |
| Dagens siste energi får utløp før sengetid... Tobias har overtaket - for en gangs skyld... |
Opptur:
Golf - uten tvil!
Nedtur:
Selv om været ikke ble så aller værst, er vel ikke høsten den beste tiden å besøke hagene i Hunter Valley. Mye avblomstring her...