Well done!

Fikk spørsmål her i går om jeg begynte å kjede meg dersom det var så lenge mellom blogg-innleggene... Det er vel egentlig helt det motsatte! Ting skjer HELE tiden, og jeg rekker faktisk ikke å sette meg ned å lage innleggene like ofte...

Og nå når jeg endelig setter meg ned kunne jeg ha skrevet om min 10 timers lange damelunch på lørdag, eller min endeløse jakt på hotell til påsketuren vår,om vårt besøk av 3 nabobarn på søndag, om min dag med brunch og shopping på mandag med en venninne, om at vi holder på å gjøre klart til nok et besøk som kommer på førstkommende fredag - MEN denne gangen velger jeg å bruke min dyrebare tid til å fortelle om mine to superstjerner som har hatt enhelt fantastisk dag på skolen!

De eldste klassene på skolen (inkl. Tobias sin klasse) hadde "Swimming Carnival" i dag. Nei, det er ikke når de kler seg ut som svømmere... Carnival er et ord Aussiene bruker om "stevne". Dvs. de eldste på skolen hadde svømmestevne i dag, med konkurranser av forskjellige slag. Jeg hadde ikke mulighet til å stille som tilskuer i dag, da jeg måtte til legen for en liten dose B12. Dette agrer jeg nå veldig på da flere av de foreldrene som hadde vært og kiket på skrøt vann(!)vittig av Tobias. Jeg følte nesten at jeg ble misunnelig på dem fordi de hadde fått sett på og ikke jeg... Men Tobias gjenfortalte det hele med iver og innlevelse, og hadde han ikke fått vont i foten etter 30 meter hadde han vunnet 50 meter brystsvømming. Istenden ble han nummer 2! Men - søren klype! Jeg er så stolt! Vi snakker her om en stilk av en nordmann som lærte seg å svømme for kun 6 måneder siden - og han slo nesten hele klassen sin (utenom én - tydligvis) i brystsvømming! Og i fristyle (crawl) ble han nr. 3!!! Det er gutten sin (min) det!

Stolt gutt med "trofeene" klistret på brystet!

I tillegg fikk Tobias i dag sin første "Golden Star Award". Det er en del av belønningssystemet på skolen for god oppførsel og bra jobbing med skolearbeid.

Enkelt forklart: Gjør man noe bra får man 1 "token", etter 10 token får man en "Star Award", og etter 5 Star Award får man "Golden Star Award". Dvs. at Tobias har fått 50 token etter at skolen begynte på igjen i starten av februar. Læreren til Tobias kom ut og fortalte meg at Tobias var den første i klassen som hadde fått "Golden Star Award" og at han har jobbet veldig bra! Mor = veldig stolt!

Øverst er en "Star Award" som signeres av læreren.
Nederst: "The Golden Star Award" hentes på rektors kontor, med "handshake" og klapp på hodet!

Noe som begynte å se ut som Tobias sin dag, ble til slutt toppet med en fin-fin lappe fra Julie. Også hun hadde fått "melding" hjem om veldig bra jobbing på skolen. Jey! Kan ikke få sagt mange nok ganger hvor stolt jeg er av begge mine engler i dag!

Bra jobba, Julie!

Opptur:
Ble SVÆRT overrasket over at Tobias gjorde det så bra i svømminga!

Nedtur:
Det var selvfølgelig at jeg ikke kunne være der å se på...

Helgatur til Mandurah

Torsdag kveld bestemte vi oss for at vi skulle ta en liten helgatur til Mandurah for helgen. Det ble dermed bestilt 3-roms leilighet i denne byen 7,5 mil sør for Perth. Det vi ikke var klar over da vi bestilte på internett, var at det var "Crab Festival" i Mandurah akkurat denne helgen. På fredag ble vi da oppringt av hotellet, og de beklaget men de var fullbooket for helgen og lurte på om det var greit om de oppgraderte oss til en 4-roms leilighet med "sea view" og boblebad til samme pris. Vi protesterte litt, ettersom vi ikke hadde bruk for så mange rom, men gav oss fort da de nektet å gi oss et annet rom...

Fredag kveld dro vi først på skolen til ungene på en såkaldt "Sundowner". Fritt oversatt er det en høstfest for skolens elever, ansatte og foreldre. Der hadde folk med seg mat og drikke, ungene sprang bananas og danset til musikken styrt av en innleid DJ, og folk pratet og ble bedre kjent. Typisk sosial begivehet på skolen m.a.o. Klokken 21.00 ble festen sakte avsluttet og vi begav oss på den times lange turen til Mandurah. Overraskende klarte begge barna å holde seg våkne hele veien!

Litt trøbbel med nøkkelkortene da vi kom til hotellet, men etter litt klebb kom vi oss inn i "vår" leilighet for helgen. Og jøjje meg! Vi kunne ha invitert med oss en familie til, da det var masser av plass! Ungene ble kastet i seng, og de sovnet før vi rakk å si "herlighet-det-skal-bli-godt-med-helg"!

Vel fremme i leiligheten i Mandurah!

De vokses "avdeling"...

Lørdag morgen voknet vi grytidlig (klokken 8-ish). Vi trak opp gardinene og vår "sea view" åpenbarte seg. Selv om det var veldig fristende å spise frokost i senga, ble det til at vi tuslet ned til havna og spiste frokost på en lokal café. Deilig atmosfære og deilig mat! Etter å ha koset oss med frokosten spaserte vi litt på havna, og videre til stranden. En rolig spasertur etter en diger frokost var en perfekt start på en (skulle vise seg) perfekt dag!

En fantastisk utsikt å vokne til. Fristende å bli i sengen, men det ble å spise frokost ute på café!

Utsikten fra balkongen vår

Spasertur på stranden etter frokost (med hotellet i bakgrunnen på det øverste bildet).

Store deler av dagen ble deretter tilbrakt ved hotellets basseng. Man kan si at dette var ikke langt unna å kalles en aldri så liten ferie! Det ble da endel bading og sannelig nok sol. Espen mente at jeg så ut som en vaskebjørn, og jeg angret kanskje litt for at jeg hadde solet meg med solbriller, og glemt og smøre litt ekstra midt på dagen... Espen og Tobias utfordret skjebnen og klasket litt tennis i soltimene midt på dagen. Tobias var rimelig rød i ansiktet da jeg og Julie kom å plukket de med oss for å ut å spise sen lunch/tidlig middag.

Paradis på jord!

Sporty gutter!

Is er liksom noe som hører med uansett hvor vi drar...

Etter middag kiket vi oss litt runt om i sentrum, og sannelig fant vi en lekeplass her også!

Ganske marin føflelse i denne lille byen, da mye er sentrert rundt havnen...

Kvelden ble for mitt tilfelle tilbrakt på den diiiiigre verandaen med en god bok, litt vitvin og solnedgang. Espen og barna satt inne og koste seg med film og lørdagsgodteri. Alle var litt slitne etter mye sol og nye inntrykk. Plutselig braket det løst og lyden av raketter jaget alle mann ut på verandaen. Dagens "crab festival" ble avsluttet med et storslagent fyrverkeri.

Deilig å slappe av med en god bok og noe godt å drikke ute på balkongen!

Og temperaturen lot meg sitte ute til solen gikk ned. Det ble værre med leselyset etterhvert...

Storslagent fyrverkeri satte prikken på vår ellers så avslappende dag!

Søndagsmorgen startet med å pakke fort sammen og sjekke ut av hotellet. Deretter tuslet vi ned til havnen igjen og spiste på en annen café. De hadde i overkant mye å gjøre, og det tok litt tid med frokostserveringen. Men, maten var god, og vi var omsider klare til å sjekke ut denne krabbe-festen.

Det var mer enn "et par" som hadde møtt opp i dag... Mange hundre meter med boder og telt hadde samlet folket!

Oksens temperament skulle overvinnes - uten hell dessverre....

Ansiktsmaling hører med til en festivas! Gatas søteste rosa hund!

Imponerende sandslott!

Detta var gøy! Sånt no' hakke vi i by'n!

Sjeldent noe dilemma når Gilbuene skal ha is...

Litt lite krabber og litt mye folk er vel inntrykket vi sitter igjen, men det var sannelig interresant og morsomt for barna. Mandurah var en mye større by enn hva vi trodde på forhånd, og lå i passe kjøreavstand fra Perth. Etter en del timer med trasking i bena på tusenvis av andre nysgjerrige ble det til at vi spaserte tilbake til bilen vår og kjørte mot Perth. Vaskebjørn-imaget mitt hadde blitt forsterket i løpet av dagen med enda mer sol, og barna var slitne i bena av gåingen. En helt perfekt dag med andre ord!

På vei hjem mot Perth åpenbarte det seg en søyle av røyk. Da vi nærmet oss enda mer viste det seg å være skogbrann. Vi fikk med oss en del "action" selv om veien var stengt, og trafikken omdirigert.

Action på tur hjem... En skogbrann ble tydelig markert med en stor røyksøyle!

Vel hjemme i Perth igjen tok de fleste av oss seg et bad i bassenget, mens Tobias fikk roet sitt "spille-abstinens". En hel helg uten spilling av wii måtte taes igjen før leggetid!

Opptur:
En fantastisk deilig helg med rolig avslapning og mentalt føde (?)... Overraskende fin by!

Nedtur:
Vet ikke...

Crazy Hair Day!

I dag voknet Julie klokken 6.05 og kom inn på soverommet vårt. "Mamma, er du klar til å fikse håret mitt?" "Nei, Julie, Mamma ligger og sover..."

Deretter ble søvnen ganske lett og stykket opp frem til vekkerklokka ringte. Da var det bare å komme seg ut av senga i en fei, for Julie så skikkelig frem til skoledagen i dag! Crazy Hair Day er et av skolens påfunn til å samle inn penger til et godt formål. Alle hadde med en "gold coin" (dvs. $2) som skulle gå til Leukemi-foreningen her i Perth. Men det var kanskje ikke akkurat det gode formålet som sto (bokstavlig talt) i hodene på de små. Den ene kreative hårsveisen etter den andre kom snikende inn på skolegården, da det også var årets første assembley i dag. Det er en slags samling av hele skolen (også foreldre som har lyst og tid), der det synges og klappes, deles ut utmerkelser og i dag ble diverse verv også delt ut blandt elevene.

Som stolt hønemor fikk jeg se Julie ta rektoren i hånda og motta en utmerkelse som lød: "for being a keen contributor to class discussions and oral reading sessions. Keep working hard Julie!"

"Blekksprut-Julie"

Tobias var litt uheldig da han fønet håret og stakk fingrene inn i stikkontakten....

Det var hår i mange fasonger og farger....

Det sto ikke på fantasien blandt barna...

Julies klasse

Tobias sin klasse

Joel og Julie fra Year 1 fikk "Merit Certificate" for bra jobbing på skolen.

Opptur:
Kjempestolt av Julie!

Nedtur:
"Hvorfor kan ikke alle få en slik utmerkelse", sitat Tobias....

Siste dagers opplevelser før besøket reiste hjem...

Med besøket trygt plassert på flyet på vei hjem mot nord, sitter vi igjen i et vakum og duren fra vaskemaskinen som vasker sengetøy og håndduker. For at tomheten ikke skal bli for stor velger jeg benytte roen til å legge inn et (langt) innlegg fra de siste dagers opplevelser.


Torsdag 3. mars:

Klokken 6 kimte vekkeklokka, og jeg "spratt" ut av senga. Jentetur til Hyden med Wave Rock og Hippos Yawn sto på planen. Bilen ble pakket med snop, niste og drikke, og etter påfyll med bensin kjørte jeg med mamma de 4,5 timene mot Hyden. Første stopp ble på en bensinstasjon i Brookton for å kjøpe kart til mammas "kartsamling". Ikke akkurat verdens navle så turen gikk raskt videre.

Grom-guten (altså; bilen) fikk seg en real luftetur. Her får han hvile på en bensinstasjon i huttiheiti...

Turen gikk jevnt og fint, og bortsett fra omkjøring pga. en bro som hadde kollapset, og veiarbeid her og der, gikk turen i en jevn dur. En kort stopp ble det også i utkanten av en bitteliten plass ved navn Corrigin. Her stoppet vi ved en hundegravplass - ja du leste riktig - som er tilegnet menneskets beste venn. Hvem som vil kan gravlegge hunden sin her, og gravstøttene lages og vedlikeholdes av en frivillig fra landsbyen. Over 80 hunder er gravlagt her til nå. Litt trist stemning jaget oss videre på vår ferd til Hyden.

I Norge hadde vel kanskje veien blitt avstengt isteden for å involvere uskyldig forbikjørende,
men hva skal man gjøre når man ikke har noen andre veier å bruke som omkjøringsvei??

Ikke akkurat en lysting stopp, men heller ganske uvanlig kan man si...

I Hyden tok vi en rask titt på noen morsomme figurer laget av metall og skrap for å illustrere utviklingen av Hyden. Ikke stort mer å se i Hyden, så vi kjørte deretter raka vegen til Wave Rock.

"...ja, hva om vi pynter opp bygda vår med litt skrot? Det burde få forbikjørende til å stoppe..."

Selv om jeg har vært ved Wave Rock tidligere var bølgen formet i stein fortsatt imponerende. En liten kengeru fikk vi også sett blant trærne... Vi rakk en liten spasertur i området, en svipptur til Lake Magic og et glimt av Hippos Yawn før vi tok en snartur til Mulka's Cave.

Mor er i himmelriket... eller mellom himmel og hav?! Tja.... Her er bølgen sett fra hver ende...

Skippy sto lenge og studerte oss... Lurte sikkert på hvorfor vi stirra på han!

Man kan egentlig ikke finne mer "sensible shoes" en laf-laffer i et klima som dette...

Lake Magic var helt tørket ut, og eneste spor av at det hadde vært vann der var noen båter.

Mulka's Cave

12 timer etter at vi fylte bensin om morningen var vi igjen tilbake til Perth. Vi hadde en fantastisk fin tur, og jeg fikk vist mamma noe australsk landskap (4,5 times kjøretur hver vei tilsier en del landskap-titting...). Jeg fikk til og med sett ting jeg ikke hadde sett på min tidligere tur til de samme traktene!

Litt andre trær enn hva vi er vant til hjemme i Norge, selv om det minnet meg litt om
furuskogen på Nordsihaugen i Steinkjer...

Opptur:
En fin tur der vi kunne ta det i vårt eget tempo, og etter egne interresser.

Nedtur:
Litt synd at de andre trønderne ikke fikk med seg dette, men med en så lang kjøretur er det forståelig at en dagstur som dette kan bli litt "heavy" for de minste!



Fredag 4. mars:

Om mulig ble det å stå opp enda tidligere enn dagen før.. Halv seks ble vi dratt ut av senga av opplevelseslysten, og klokken 7.15 sto vi på havna i Fremantle klar til å ta ferga ut til Rottnes Island. Espen hadde jobbet hele natten, og var kanskje hakket trøttere enn resten av oss trøttinger...

Men med leide sykler og mot i sekken fikk vi nok en fantastisk dag med bading, snorkling (nei, vi så ingen hai) og sykling på denne eventyrlige øya. Nærkontakt med dyr ble det også! En dag fyllt med opplevelser og forlystelser overskygget det faktum at det var VARMT. "Noen" av oss ble solbrente, selv om de selv kalte det for "å bli brun".

Sporty gjeng?

Idyll og ferieparadis!

Herlig med lek og avslapning i det avkjølende vannet!

Og hva er vel nordmenn på stranden uten et lite slott? "Byggmestrene" samarbeidet fint!

Undervannshuset til kameraet vårt fikk sin første prøvetur i saltvann
med ivrige snorklere som motiv!

Barna fikk dekket sine behov...

... og det gjorde også de voksne!

Nærkontakt med dyrene som går fritt på øya. Øverst: Tove må vike for en forbipasserende påfugl.
Nederst: En søt liten Quokka hadde ikke noe imot litt kos...

Og vi ble til solen gikk ned...

Opptur:
Hva skal man si: Eventyrlig! En fin avrunding på vinterferien til de langveisreisende!

Nedtur:
Litt lang venting når vi skulle levere tilbake syklene, men det positive var at vi kom først ombord på ferga og fikk velge sitteplasser først...


Og da innlegget og lørdagen var ferdig er vel de reisende en plass over Timorsjøen - ikke halvveis engang til Norge. Det har vært fint med besøk, og håper det ikke er lenge til vi igjen kan "dekke" gjesterommet...