Søndagstur til Araluen Bothanic Gardens

I dag sto vi opp til fint vær og blå himmel, så avgjørelsen på hva vi skulle gjøre en sådan dag falt på Araluen Botaniske hage. Parken ligger ca 1 times kjøring sør/øst for Perth og er verdt den lille kjøreturen! Vi var ikke de neste som hadde tatt turen hit denne søndagen, men vi var vel av de få som holdt ut... For etter en laaaangtekkende lunch kom de mørke skyene truende og slapp et lass med regnvann over oss... Men vi gav ikke opp! Noen paraplyer var alt som skulle til, og vi fikk studert den flotte anlagte parken med fantastisk flotte blomster. "Ja, nå ble du stille farmor", var vel Tobias sin slående komentar...

Koslig liten kafe og innta lunchen på... Tok bare "litt" lang tid.. Veldig spesielt tak over uteserveringen!

Et snev av idyll!

Så kom regnet - men det stoppet ikke oss!

Mye vakkert å hvile øynene på - tross været!

Opptur:
Veldig flott park som vi nesten hadde for oss selv i regnværet...

Nedtur:
Tja... Det hadde jo vært hyggeligere med oppholds..

Tobias' bursdagskalas!

Dersom vi spør Tobias om ukens høydepunkt svarer han nok helt sikkert bursdagsselskapet han hadde i går! Stort sett alle fra klassen dukket opp da vi hadde invitert til en skikkelig aktivitetsfylt bursdag på Challenge Stadium. Første del av bursdagen fikk de boltre seg i en gymsal, med forskjellige idretter og leker. Ikke en av barna kom derifra fri for svette lokker.

Full aktivitet på aktive barn!

Da passet det vel fint at andre del av selskapet tok sted i bassenget. På en gigantisk oppblåsbar "sak" herjet de til siste energiansamling var brukt opp. Til å begynne med måtte vi gjentatte ganger minne om at de ikke måtte løpe på bassengkanten, men mot slutten var det unødvendig da de knapt orket å gå.

Ikke værst å få hele bassenget for seg selv...

Men løsningen på energitapet ble pølse med brød, pommes frites, iskake og godteri. Ungene var virkelig sultne, og de var ikke tunge å be når vi sa at det var på tide å forlate bassenget for å gå og spise. Tobias forsynte seg med iskake fire ganger - ingenting er forandret selv om man fyller 9 år... Fortsatt veldig glad i is!

Klassisk bursdag med hatter, pølse med brød og kake med lys!

Tobias var svært fornøyd med fangsten!

Opptur:
Veldig godt å se at barna hadde det gøy! (...og veldig godt at noen organiserte alt for oss)

Nedtur:
Julie gikk glipp av alt da hun var i en annen bursdag...

Julie klar for et annet bursdagsselskap: "Jorden rundt reise" - kom kledd som fra et av
landene på lista på invitasjonen... Julie er plutselig japanesisk...

Mount Claremont's Got Talent

Med besøk i hus er det svært lite tid til oppdateringer på bloggen, men her kommer en liten "update" på denne ukens høydepunkter.

Vi starter med fredagens happening, og talent-show på skolen. Talentene skulle ut av skapet og offentliggjøres i både kakedekoreringkonkurranse, og diverse opptredener med og uten instrumenter. Julie hadde en hjelpende hånd i en av kakene, pluss at hun var med og slo hjul sammen venninneflokken fra klassen. Koreografi hadde de stått for selv, og jeg må innrømme at om ikke annet så var det svært underholdene. Tobias hadde blitt slått ut i semifinalen med sin opptreden av "Gummibear" og ble dermed kun tilskuer sammen med resten av skolen denne dagen.

Overrasket over det ene og andre talentet forlot jeg og farmor fornøyd fra skolen og hjem til helgavasken...

Mange flotte bidrag til kakedeoreringskonkurransen! Julie hjalp Mischa med den lille nederst til venstre
- og de fikk en flott 2. plass!

Jentene fra Year 1 slo hjul i selvkoorigrafert opptreden. Julie slo også til med en liten spagat ved slutten av nummeret...

Stor variasjon i nummerene! Gutta på de to øverste bildene vant med en flott duett - virkelig bra!
Imponert over saksofonstativet til Rufus nederst i midten...

Opptur:
Faktisk mange talentfulle barn!

Nedtur:
Skulle gjerne ha sett Tobias sin tolkning av "Gummibear"...

Søndag og vi drar på marked

Vi har vel hørt mye om marked i både Subiaco og Fremantle, men aldri tatt turen dit. Med farmor på besøk ble det endelig til at vi tok turen til sistnevnte marked. Arti å se både "folk og fe", kjenne på stemningen og småkike i bodene. Alt fra juggel og rammel, til glasskunst, maleri, grønnsaker og frukt, pølser og honning, såpe og kaffe kranglet om oppmerksomhet fra varme pengelapper. Vi nøyde oss mest med å kike, men noen småkjøp ble det jo!

Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen hit denne søndagen...

Såper i alle farger og lukter

Skrimmel-skrammel og håndarbeid

Aboriginerkunst og håndtverk. Etter vel ett år i Australia var det på tide at også vi kjøpte vår første bomerang!

Fersk frukt og grønnsaker

Søtsaker, kaffe og levende hummer

Opptur:
Godt at markedet er innendørs, da det var rimelig surt vær i dag...

Nedtur:
Søndag betyr at helgen er snart over...

Sesongens første bad!

I dag ble det en nokså mye kjappere frokost i går, selv om vi tok oss god tid også i dag. Første søndagen på lenge uten program, og noe som MÅ gjøres. Dermed ble dagen tilbrakt i bakgården, med avslapping og lek. Julie tok på seg "tøffest-i-gata-hatten" og dristet seg til sesongens første bad. Med kun 16,4 grader ble hun merkelig nok alene i bassenget i dag...

Veldig viktig med svømmebriller - selv om hodet aldri kom under vann!
Litt "tining" i sola etterpå måtte også til...

Tobias tok derimot frem en avglemt bursdagsgave fra i fjor og puslet litt med kjemi og rust. Han skulle lage en nøkkelring til mamman sin med et hjerte på, men det ønskede effekten uteble dessverre. Tror kanskje utolmodigheten tok overhånd og prosjektet ble avsluttet litt for tidlig.

Tobias tester kjemien...

Resten av dagen ble benyttet til rolig rydding av hus, og småpusling i nabolaget.


Opptur: Deilig med dager uten program også!

Nedtur: Ikke i dag...

Vi griller frokost!

Da det tikket inn en melding på telefonen min om vi hadde lyst til å være med og grille frokost stusset vi litt. Men vi lot det ikke være uprøvd, og det viste seg å være helt greit å grille egg og bacon! Sammen to andre norske familier okkuperte vi et bord ved Floreat Beach, og både små og store koste seg! Da mennene fulgte barna ned til stranden tryllet Sølvi frem en flaske sprudlevann fra kjølebaggen og damene koste seg som aussiene gjør. Da mennene "oppdaget" oss ble det vaktskifte, og mens damene passet barna gikk mennene for å kjøpe seg øl på strand-cafeen. Frokosten ble noe langvarig kan man si, men hva gjør vel det når vi hadde det så storveis i det deilige været? I fire-tiden på ettermiddagen ble vi enige om at frokosten var ferdig. Merkelig nok var vi sultne igjen, så vi dro liksågodt på restaurant og spiste middag sammen den ene familien..

Kameraet ble husket i siste liten, og vi fikk dokumentert deler av frokosten...
Sølvi knerter champisflaska slik at damene får seg en skvett hver. Merete og Sølvi smiler så fint plutselig...

Mens de voksne holder vakt graver barna seg hjem til Norge! Godt å leke med norske barn, som også
synes at man skal grave når man er på stranden!

Opptur: Deilig dag med godt selskap!

Nedtur: Det ble ikke noe lunch denne dagen....

Sports Carnival

Fredag var det igjen duket for en årlig begivenhet på skolen; Sports Carnlival!

Skolen er delt inn i tre lag (farger), og gjennom hele skoleåret sanker man inn poeng til sitt lag. Dette var dagen for siste mulighet til å sanke inn poeng før den høytstående plaketten ble overrakt til det vinnende laget. Alle barna kjempet med høyeste innsats, og selv om mine barn ikke akkurat er noen ræsere til å løpe, gjorde de sitt beste og hadde en morsom dag! Det som er litt greit (som kanskje Norge kunne lære litt av) er at her er det høylytte utmerkelser for 1., 2. og 3. plass i hver distanse/gren. Barna som ikke blir først får hverken svekket selvtillitt eller dårligere status i venneflokken, men lærer seg å glede seg over de andre barnas styrke og talent. Da jeg sa til Tobias at han gjorde en bra jobb, selv om han ikke havnet på pallen, svarte han: "Det er helt greit det, mamma. Jeg gjorde det jo bra på svømmingen tidligere i år". Dette er gutten min, som siden han lærte å spise selv har konkurrert i "hvem spiser opp først", "hvem kommer først hjem fra garasjen", "hvem har fått mest jordbær" etc. og alltid furtet når han kom på 2. plass. Tror det er sunt for barna å lære at de ikke er best i alt, og den norske psykologistrategien om at "alle er vinnere" er en bjørnetjeneste som ikke gagner noen når de skal finne sin plass i samfunnet. Ja... det var vel dagens ord....

Her er de tre lagene. Tobias og Julie er på det gule laget.

Publikum heiet på "sin farge". Noen av foreldrene hadde også kledd seg i "sitt barns" farge...

Klar, ferdig.... løp for livet! Dessverre hjalp ikke lynet på skjorta til Tobias stort...

Year 1 i farta! Vi gir alt!

I pausen var det lek og morro... Her danses det til musikk, og når musikken stopper er det om å gjøre å stå musestille!

Viktig å knyte skolissene før man skal løpe stafett for laget sitt!

Eggeløpstafett er ikke noe å kimse av! Her er det dyp konsentasjon og nøye veksling som gjelder!

Som sagt, ingen av mine små fikk noen plasseringer, men en fantastisk dag var det med mye morro og herrlig vær. Mange foreldre møtte opp for å heie på sine håpefulle, og nok en gang blir et sosialt arrangement vellykket gjennomført. Årets første solbrente hud minnet oss om hvilken årstid vi går inn i: solfaktorårstiden!

Opptur: Nyyyyyydlig vær, og god stemning!

Nedtur: "Noen" glemte solkremen...

Nå er vår vår her...

Mens sommeren er på hell i hjemlandet kan vi glede oss over at våren endelig kommer krypende her nede. Skulle egentlig på "the gym" i dag, men en massiv hodepine overtalte meg til å droppe det. Istedenfor tok jeg på meg spaserskoene og gikk en tur i "nabolaget". Og for en fantastisk smart avgjørelse; med 17 grader, skinnende sol og fugler som kvitret spaserte jeg i et landskap full av fargerike vegkanter. Etter en varm og lang sommer, med kun tørre, gule gresskvaster, og en meget fuktig vinter er det deilig å se blomster og grønt gress igjen!

Selv plantede blomster gjør seg i vegkantene...

Gule tepper og fargeklatter dekker landskapet.

Mange forskjellige farger og fasonger dekorerer så fint...

 

Opptur: Herrlig å kjenne at sola varmer igjen, og se at våren gjør sin ankomst!

Nedtur: Synd at det ikke varer så lenge før sola svir alt sammen, og alt blir bare tørt igjen.

Så var dagen endelig her! Tid for forestillingen "Sumac and the Magic Lake"! Julie gikk rett inn i rollen som spurv fra morgenen av, og våknet i takt med soloppgang. Hun kvitret og spurvet og kunne ikke vente med å komme på skolen.

Mange foreldre troppet opp og særlig foreldre av førsteklassinger var veldig spente før denne fredagens assembly skulle starte. Julie fikk mange fine kommentarer for spurvekostymet sitt, men jeg må si at det var flere flotte kostymer å se. Tydlig å se at foreldrene hadde tatt oppgaven alvorlig.

Før selve forestillingen kunne begynne ble de "vanlige" punktene på "assembly-listen" unnagjort. Til min og Espens overraskelse fikk jammen meg Tobias ikke bare én, men to, "Meredit Awards". Disse blir utlevert av rektor, og gis til elever som har utmerket seg på et eller annet vis. Det er lærerne fra hvert trinn som velger to-tre elever fra hvert trinn som får denne utmerkelsen hver assembly. Tobias fikk den første for å ha jobbet så hardt med skolearbeidet og utviklet seg enormt dette skoleåret. Veldig stolte foreldre satt på bakerste rad og gliste! Den andre utmerkelsesen var, ikke bare mer overraskende, men også en lattervekker... Den fikk han av musikklæreren, og det fordi han hadde sunget sangen "I'm a gummibear" på skolens "Mount Claremont Got Talent". Klikk her for å se hvilken sang vi snakker om. Det ble en del latter og tårer i forsamlingen, og selv rektor hadde problemer med å holde seg alvorlig. Det er nå i allefall "guts" i guten...

En hyggelig overraskelse!

Julie fikk også en Meredit Award, men den delte hun med hele klassen for bra arbeid med forestillingen til assemblyen.

Og bra arbeid må jeg si! Kjempeflinke unger som er helt suverene til å lese! De fleste måtte ty til jukselappen, da det var mange lange replikker. Jeg er nå ganske sikker på at Julie har klisterhjerne, for hun husket nesten alt hun skulle si, og hun sa det med innlevelse. Det var tydlig at de hadde jobbet mye med denne forestillingen på skolen! Skikkelig stolt av Julie, og alle de andre flinke barna i klassen hennes!

Flotte kostymer og flinke barn! Litt titt i jukselappene ble det, men det gjorde ingenting!

Og applausen ble velfortjent høstet på ekte teater-vis...

Assemblyen ble avsluttet med et par sanger fremført av skolekoret. Julie synger i "junior-koret", og de opptrer vel først til neste år. Men når man tenker på at det er vel rundt 140 elever på hele skolen, er det ganske spesielt å se alle som reiste seg opp da koret skulle synge. Det var ikke mange barna som satt igjen på golvet...

Ganske stort skolekor til størrelsen på skolen å være! Og da er ikke juniorene med...

Opptur: Julie var en superflott spurv, og Tobias tok oss litt på sengen med TO utmerkelser - den siste ler vi av enda...

Nedtur: Det er på slike dager det er dumt at besteforeldre bor langt unna... Dette er nok noe ungene har ville delt med dem!