søndag 29. januar 2012

Siste helga i sommerferien!

Denne siste helga i sommerferien har vi dedikert til sykkel...

Store deler av lørdagen fartet vi rundt til forskjellige sykkelbutikker, og til barnas fortvilelse ble det noen timer med bilkjøring, inn og ut av bil, inn og ut av air condition... Med 42 grader på termostaten var det greit å oppholde seg i en kjølig bil - syntes vi voksne... Men med sykkel til hele familien som mål (Julie var den eneste som hadde sykkel) ble tålmodigheten for handleturen strekt litt lengre enn vanlig. Og sykkel ble det på hele gjengen, og jommen ble det en fiiiin pakkepris på oss også!

Søndag ble det nærmest obligatorisk å dra på prøvetur. Med "bare" 33 grader i skyggen var dette en av de "kjøligste" dagene på lenge, og med fart på hjulene ble det vind i håret! Må si vi hadde en kjempefin tur, men kjempeflinke unger! Og de nye syklene virket som en drøm! En god runde på 14 km, og en lang stopp med is og brus på Floreat Beach tok oss ca. 1,5 timer. Selv om det var en flott tur, var det også veldig deilig å hoppe i bassenget da vi kom hjem!

Familien Krut-Go er svært fornøyd med de nye syklene!

Veldig godt med en is- og bruspause! Neste gang tar vi kanskje med badetøy også!

Litt tekniske problemer med et gir som satt seg fast, men pappa fikser og vi er på veg igjen!

Lurt med mange pauser i skyggen på en slik dag!


Opptur: Fantastisk herlig med sykkeltur på hele familien!

Nedtur: Julie fikk gnagsår på tommelen... "Det er der jeg girer!"...

fredag 27. januar 2012

26. januar - Australia Day!

I går var det altså Australias "17. mai", og det skulle feires på ekte australsk vis!

Dagen før fikk vi en koselig sms fra en av de andre norske familiene om vi hadde lyst til å møte de for å grille brunch på selveste dagen. Espen hadde selvfølgelig fri fra jobb og vi hadde ingen andre planer.

Storslått grilling av egg, bacon, sopp mm er fult mulig ute i det fri. Og med godværsgaranti og nesten 40 grader var det deilig å sitte langs elvebredden og kjenne brisen lufte forbi. Barna nærmest bodde i elva, og plasket rundt blandt maneter og delfiner.

Amund, Tuva og Tobias storkoste seg i vannet!

Oy! En hai.. nei vent, det er bare en delfin...

Julie og Marie bygger hytte av pledd og koser seg med "hyttemat"...

Med picnic og take away kaffe gjør vi det på australsk vis... Men med norsk flagg... Forvirret?


Klokken ble plutselig 3 på ettermiddagen, og brunchen varte og rakk. Alle sammen koste seg, og beslutningen ble å bare bli værende til det store fyrverkeriet. Det ble kjøp inn litt fish'n chips til barna, mens Fredrikk lyktes i å rushe hjem, hente litt spekemat til de voksne, og finne parkeringsplass da han kom tilbake igjen. Så koooste vi oss med måltid nr. 2.

Ikke lenge før fyrverkeriet fikk vi oss en våt overraskelse... Himmelen hadde skumle nyanser av sort og hvitt, og dét lukter det tordenvær av! Etter noen heftige vindkast kom regnet! Med deilige 36 grader og med badetøy på gjorde det ingenting. Det kom og gikk et par heftige regnskyll, før vi heldigvis fikk oppholdt til fyrverkeriet startet. Og for et fyrverkeri!! Ikke nok med at Perth City hadde spyttet i millionervis av kroner i et "menneskelaget" show, men naturen tok opp konkurransen med noen heftige lyn! Utrolig stilig å sitte å se på!




Opptur: Veldig trivelig med en brunch som varte fra 10 om morgenen, til 8.30 om kvelden, og avsluttet med et fyrverkeri!!!

Nedtur: Komme hjem til et GODT oppvarmet hus! Tok litt tid før air conditionen fikk kjølet ned vegger og gulv, og det ble muligheter for litt søvn...

mandag 23. januar 2012

Oppsummering Vietnam

Ja, en uke etter at vi kom hjem fra Vietnam var alle innleggene publisert. For deg som ikke har hatt mulighet til å se på de før anbefaler jeg deg og gå 11 innlegg tilbake i tid (16 januar: Juleturne i hjemlandet) og les "oppover". Da får du med deg alt fra starten.

Nå, etter å ha gjenopplevd turen i bilder og notater, føler jeg at jeg er klar for en oppsummering, og kanskje noen anbefalinger og tips.

Men hvor skal man begynne? Jo rett på sak!

Vietnam er et spennede land! Mens vi var der og var midt i opplevelsene synes vi kanskje det var litt for spennede, eller kanskje litt for ukjent. Vi skulle gjerne ha visst litt mer før vi reiste, og vært litt mer forberedt på det vi skulle møte. Ungene overrasket oss veldig positivt, og tok alle utfordringer på strak arm. De viste ingen tegn på usikkerhet, men det var kanskje fordi vi voksne var så opptatte med å være usikker "inni oss"... Selv når vi var skeptiske trommet vi oss på brystkassen og hoppet i det!

I etterkant når vi ser på bildene blir vi selv litt overrasket, og sier: Jøss, for en flott ferie vi hadde! Og hvor mye vi har sett og opplevd! Selv om det var mye skittent, falleferdig og bråkete kan vi ikke ha vært det foruten! Dette var en del av opplevelsen, og vil nok sitte i oss en lang stund. Gleder meg til å sitte på gamlehjemmet og si: "Ååå, jeg husker da vi skulle krysse gaten i Hanoi og ble angrepet av en bie-sverm med motorsykler! Eller den gangen jeg ble tilbydt friterte hanetestikler og oksepenis på den restauranten i Saigon!" Vi ønsket oss noe nytt og spennende, og det fikk vi!

Så over til noen tips for deg som tenker deg til Vietnam...

Først og fremst ville jeg helt klart dratt til Hanoi på en annen årstid. Vinteren var grå og trist, for å ikke snakke om kald. Tror opplevesen hadde vært mye annerledes dersom solen skinte og varmen hadde vært der! Men her er et dilemma; Dette var en perfekt tid å besøke Saigon på! Her er det varmt hele året, men på sommeren er det regntid, og luftfuktigheten er dermed også mye høyere enn hva vi opplevde. Man bør styre unna månedene med mest regn... Så dersom man skal besøke både Nord- og Sør-Vietnam på samme tur på man prioritere det man synes er best...

Mitt neste knall-tips (i allefall for kvinnelige reisende) er å ALLTID ha med seg dopapir! De offentlige toalettene er ikke med marmorfliser og gullkraner, og man må gjerne lukke øynene eller snu seg fort når man går inn på et av disse avlukkene... Dopapir er en mangelvare (som må kastes i søppelbøtter for ikke å tette rørene), og halve rullen går gjerne med på å ordne opp før man kan vurdere å sette seg.

Så over til et mer overlevelsestips... Hvordan krysse gaten! Slik gjør du: Ta et godt grep om evt. barn som er med på turen, og gå forsiktig frem til fortauskanten. Se begge veier om du ser biler/busser/større kjøretøy. Ikke tenkt på motorsyklene... De er der ALLTID! Dersom du ikke ser noen store kjøretøy, beveg deg sakte ut i veien. IKKE gå fort eller ta hastige bevegelser. Motorsyklene stopper ikke for deg, men kjører rundt deg. Altså, dersom du går sakte har de mulighet til å vurdere om de skal passere foran eller bak deg. Ikke få panikk midt i svermen med motorsykkler, fortsett rolig til du er på den andre siden av veien. Så! Nå kan du puste ut, og "glede" deg til neste gate du må krysse!

Ellers må du ha med det en stor tube med tålmodighet og huske å smøre deg ofte! Selv om vi opplever Vietnamesere som punktlige (sier de at de skal komme 7.15 - 7.30, så kommer de 7.15! Sier de at turen tar 3, 5 timer, så tar turen 3 timer og et kvarter!) tar ting lengre tid. Med så mye trafikk overalt tar det tid å komme seg frem. Ikke prøv å regn ut kjøretiden selv utifra kilometer! En annen ting er dersom du er ute og går med nordiske barn med lyst hår... Du blir stoppet overalt! Vi opplevde at våre barn ble klappet på, klemmet på, og tatt på overalt hvor vi gikk. En gammel kone stoppet oss til og med for å lukte på barna våre. Interresant de første gangene, men etter to uker blir man litt lei, og mister litt av den tålmodigheten!

Humøret og hjelpsomheten er det ingenting å si på heller! Vi opplevde de fleste vi møtte som blide, høflige mennesker - som absolutt ikke kan engelsk! En del kroppsspråk hjelper, men dersom du skal kjøre taxi, er det aller beste å ha adressen du skal til skrevet på en lapp! Vi så heller ikke noe til kriminalitet i de store byene og følte oss aldri utrygge - uansett tid på døgnet. Det var svært uventet at mobilen til Espen skulle bli stjålet, men det måtte jo skje på en resort der de ser "rikdom" rundt seg hele tiden og fort blir fristet til å knabbe noen småsaker...

Som sagt; Vi hadde en fantastisk tur - sett i etterkant! Tror kanskje det var vanskelig å svelge alle inntrykkene der og da, men nå trygt hjemme igjen til det kjente setter vi mer pris på det vi har opplevd!

Vi tar farvel med Vietnam

Lørdag startet den lange reisen hjem til Perth igjen... Godt forsynte og minnebanken full av nye inntrykk skulle det bli godt å returnere til mer kjente omgivelser.

Første ettappe mot heimen var den lange kjøreturen tilbake til Saigon. Vi ble plukket opp av "vår" privatsjåfør klokken 12.30 på hotellet. Turen tok hele 6 timer denne lørdagen, men det gikk overraskende fort. En av grunnene til det må vel være at langs hele veien var det noe å se på! Jeg tenkte jo jeg skulle snike til meg en liten hønelur i baksetet, men da kunne jeg jo gå glipp av noe...

Hen e vi på landsbøgda...

Langs plantasjene med kaktuser (nydelig rød frukt) og kaffetrær sto slike skur, der arbeiderne kunne ta en hvil...

Vi nærmer oss Saigon igjen og blir ønsket velkommen av en fargerik bie-sverm...
For dere som synes det er vanskelig å finne stor nok familiebil kan jo hente litt inspirasjon herfra...
Vi så en familie på 5 personer på samme motorsykkel!

... og trenger du litt større "baggasjerom" på motorsykkelen kan man enkelt fikse det!

Vel fremme i Saigon ble det overnatting på 4 stjerners hotell med basseng. Vi var alle helt klart ferdige med trafikk og sightseeing, så etter en kjapp middag på andre siden av veien hoppet de minste og Espen i bassenget, mens mor dusjet av seg landeveiens støv og svette.

Neste morgen ble det en sen frokost før vi tok taxi til flyplassen. Første fly gikk til Singapore, og det på minuttet etter skjema!

Bye, bye Saigon! Bye, bye Vietnam!

I Singapore hadde vi 3 timer å slå ihjel. Det klarte vi fint, da vi måtte ut gjennom alle kontroller, hente de to koffertene vi hadde satt igjen på vei til Vietnam, også inn igjen gjennom alle innsjekkinger og kontroller. Det føltes som om det var flere måneder siden vi hadde vært på samme flyplassen i Singapore, men det var jo kun to uker...

Flyturen fra Singapore til Perth gikk helt fint. Hver og en av oss satt oppslukt i hver våre filmer, og merket knapt at det var folk rundt oss. Tobias rakk akkurat og finne den dype søvnen før vi landet på kjent jord.

Opptur: Ah! Deilig å vri om nøkkelen i låsen hjemme etter en laaang ferie!

Nedtur: Vanskelig å sovne selv om vi kom hjem 2 på natta...

Mui Ne Red Sand Dunes

Etter å ha blitt tilvendt et tempo av høyere kvalitet, kunne vi ikke ligge i ro hele tiden! Nærmiljøet måtte utforskes, og valget falt på de røde sanddynene. Mui Ne er kjent for både hvite og røde sanddyner, men siden de sistnevnte bare var kun 100 meter fra hotellet vårt fallt valget på de.

Merkelig nærme sjøen var altså denne fotogene sandkassen, med sand så langt øyet kunne se. Men øyet kunne ikke se så lenge om gangen, for da ble det fullt av sand...

Ja, det var mye sand...

Vi kunne ikke la muligheten gå fra oss da noen lokale barn kom å skulle leie bort akebrett til å ake i sanden. Noen triks, og litt hjelp senere føk vi nedover sandbakkene! Merkelig følelse å få munnen full av sand isteden for snø! Morro å boltre seg, men meget upaktisk med denne sanden overalt!

Opp og ned, opp og ned...

Med noen triks og litt hjelp fikk vi fart på sakene!
Jeg visste at jeg ikke skulle slippe løs Espen...



Litt overrasket fant vi sand OVERALT! I lommer, hår og ja, trusa....


Opptur: Selv om det var fint å se sanddynene, var det faktisk UTROLIG deilig å komme tilbake til bassenget etterpå! Dusje av seg sanden, og plaske i det våte element!

Nedtur: Synd at de hiver ifra seg søppel overalt! De kunne tatt seg en tur og renset disse flotte sanddynene!

Badeferie i Mui Ne

Etter 9 dager med skikkelig sightseeing og hele tiden på farten var det endelig på tide med noen dager badeferie og avslapping i Mui Ne. Med en avstand på kun 210 km fra Saigon mente vi at det var en passende kjøretur på ca 3 timer... Hadde vi visst at det tok 5-6 timer hadde vi kanskje revurdert planen, MEN det var virkelig verdt det!! Utslitt, halv-syk og proppfull av inntrykk var det godt å endelig strekke på beina, romstere i bassenget og slubbe på stranden!

Mui Ne er en gammel fiskeby, men har også 20 km med strand opp langs kysten. Det sies at dette er en av de fineste strendene sør for Nha Trang. Vi bodde på en flott resort rett å stranden med et herlig stort basseng, to restauranter og to barer, tennisbaner, fotballbane, biljard, bordtennis og egen spa-avdeling for å nevne noe. Vi klarte å utnytte det meste og koste oss skikkelig med 3 overnattinger!

Fargerike fiskebåter har forlengst kommet inn med dagens fangst!

Svært fornøyd med hotellet og deilig å slappe av i senga foran TV'n!

Akrobatikk og avslapping i og ved bassenget!


Fullvoksne og baby-kokosnøtter!

Herlig strand, svært populært med kiting denne årstiden pga. sterke vinder!

Ingen tvil om hvem som har vært her!

De fleste aktiviteter på hotellet ble testet ut... Julie får sin første pedikyr - Luksus!

Hver kveld klokken 17 - 17.30 inviterte hotellet til gratis vin til de voksne og drikke til barna!
Fin avslutning etter en dag ved bassenget!

Fra Julies "point of view"...

... og sola farga himmelen rød!
Opptur: Deilig (og meget smart) å ha noen dager med avslapping etter en ferie med høy fart og mange inntrykk!

Nedtur: På fredag den 13. ble Espen frastjålet iPhonen sin fra hotellrommet. Kjipt siden dette skjedde dagen før vi skulle reise hjem - men ikke verdens undergang... Skulle ikke la dette ødelegge hele ferien!

søndag 22. januar 2012

Båtsafari på Mekong-deltaet

Saigon ligger knappe tre timers kjøring fra det grønne og frodige Mekong-deltaet. Med tanke på å få en smakebit av en annen type Vietnam enn hva vi hadde gjort til nå, hadde vi meldt oss på en dagstur til dette nettverket av kanaler og elvelandsbyer.

7.30 skulle vi bli plukket opp på hotellet for en dag med opplevelser. Klokken 7.35 kommer Tobias blek som et laken og kaldsvettende ut av toalettet og har veldig vondt i magen. Guiden peker på gutten og sier "not well?" og rister medfølende på hodet. Jeg tar en lynkjapp beslutning der og da: Gutten ikke er frisk nok til å bli med på en 3 timers busstur og så en dag i en gyngende turistbåt, for så å sitte 3 timer på buss tilbake til hotellet igjen. Dermed ble det en veldig rolig dag på meg og Tobias, delvis på hotellrommet, en bitteliten tur ut i parken, og så en times tur i Saigon Zoo. Saigon Zoo gjorde, om mulig, oss begge enda mer trist og dårlig der elefantene gikk med kjetting rundt bena og apekattene hang triste i gitterne. Turen tilbake til hotellrommet igjen ble en letttelse.

Julie og Espen, derimot, fikk en fantastisk tur med flotte opplevelser. De hadde tatt mange flotte bilder, og man kan nesten kjenne atmosfæren rundt om. De ble fraktet med buss til Cai Be hvor de gikk ombord på en båt. Cai Be er et stort flytende "grossist-marked" der alle små forhandlerne gjør sine innkjøp. Markedet stenger rundt klokken 12, så her må man være tidlig ute for å få med seg livet.

Flytende "grossist-marked" Cai Be. Her heiser man produktene man selger i masta,
slik at det er lett å se hva man kan kjøpe.

Livet på elva...

Båt med klappstoler førte de rundt om på markedet...

...og slik bor man langs elvene. Hengende urtehage er løsniningen når "bakgården" er av en flytende kvalitet...
Huset øverst til høyre holder nok ikke mange flommene...

Videre kjørte de på Co Chien-elva til en plass der de fikk høre mer om hvordan man blant annet laget puffet ris, rispapir og honning. Her vanket det smaksprøver, og Julie var ikke tung å be! Deretter ble alle plassert i små robåter, som tok de rundt om i nettverket av trange kanaler rundt Vinh Long.

Laging av rispapir, kokosgodteri og puffet ris ble nøye demonstrert...

Søt og god dronningbie-honning ble nøye vurdert...

En fisker er ute og sjekker dagens fangst

Trange kanaler i lav-vann!

Det var mye aktivitet på de trange kanalene!

Tid for lunch og tid for en pause fra båt ble det en stopp i en frukthage. Her var det mulighet for en liten sykkeltur i landsbyen, sightseeing og en liten hvil i hengekøya før det igjen bars i båt til Vinh Long City. Her fikk de vandre på et marked (på fastland) og bildene forteller meg at dette må ha vært spesielt! Her kunne du blant annet kjøpe levende slanger som du kunne ta med hjem til middag... Fisk av alle slag, frukt og grønnsaker og mye mer!

Sightseeing og avslapning etter lunch!

Fastlandsmarked i Vinh Long City var en spennende opplevelse i seg selv... Mye rart å få kjøpt her!

Landsbygda på vei tilbake til Saigon!

Syregrønne rismarker langs veien tilbake til Saigon!

Selv om jeg og Tobias hadde hatt en fredfull dag med masse kvalitetstid var det veldig koslig å få hjem pappan og lillesøstra i 6-tiden på kvelden. Tobias var mye bedre, og vi gikk ut for å spise middag. Det ble pizza og pasta før vi vandret hjem til hotellet for en siste natt før vi igjen skulle bytte by...


Opptur: Delte meninger om dette, men ifølge Tobias var det godt med en "rolig og stille dag uten bråk". Tror nok de to på tur har andre oppturer!

Nedtur: Veldig synd å gå glipp av turen til Mekong-deltaet, men synes Saigon Zoo var forferdelig trist!

We didn't "Miss Saigon"...

Nei, vi gikk ikke glipp av Saigon!

Etter noen kalde og opplevelsesrike dager i Nord-Vietnam var det på tide å vende snuten sørover mot Ho Chi Minh City, eller Saigon som den het før 1975 (og fortsatt blir kalt på folkemunne). Vi ble advart av både reisebøker og folk vi snakket med i Hanoi om at Saigon var en enda mer trafikkert, travel og skitten by enn Hanoi. Det ble sagt at stressnivået var om mulig enda verre i denne byen i sør, og at høye temperaturer og luftfuktighet gjorde det til en enda mer "klam" by.

Med alle disse advarslene i bakhodet stålsatte vi oss på det verste, men vi må si at vi ble positivt overrasket fra første minutt. Kanskje trives vi bedre i varmen, men det å se blå himmel igjen løsnet litt på floken rundt lungene! Kanskje begynte vi å bli vant til travel trafikk også, men vi syntes at gatene var litt bredere, og dermed også litt mer oversiktlige... Det var en kort taxi-tur fra flyplassen til hotellet, og møtet med vårt bosted de neste dagene var positivt! Kjempebra beliggenhet, og en flott utsikt mot en park der man kunne følge med på mange aktiviteter. Tidlig på morgenen kunne vi se folk utøve Tai Chi, Badmington og dansetrening av forskjellig slag.

Med to tilsluttende rom, ble det rene leiligheten på oss på dette hotellet i Saigon!

Herlig utsikt til parken rett utenfor hotellet. Her var det mange spennende aktiviteter å følge med på!
(som den basselignende aktiviteten i videoen under...)

I den samme parken var det også en lekepark som vi også fikk tid til å prøve...

Med hotellet beliggende like ved et av de største markedene i byen ble det til at vi startet sightseeingen vår akkurat her. Meg selv fikk et snev av klaus-dro-forbi inne i den kjåkefulle hallen med bod etter bod med stoffer, truser, belter, krims-krams, plastikkblomster, solbriller, skjerf, godteri i løsvekt, såper og lys, pluss, pluss, pluss... Her følte jeg at vi måtte ut fortest mulig!!

Trangt om plassen og mye folk - ikke mine favoritter...

På kartet så det ut som en kort spasertur til de neste severdigheter, og uten barn er det kanskje det også, men med hundrevis av summende motorsykler rundt ørene og fortau som mest ble benyttet som parkeringsplass var det best å knuge barnehendene så godt vi kunne i det vi sakte men sikkert kom oss mot målet. People's Committee Building var veldig preget av fransk kolonitid med sin arkitektur. Hele kvartalet var egentlig proppet full av fransk arkitektur, og Saigon er jo også kjent som "Paris of the Orient". "Rex Hotel" er et kjent landemerke da hotellet var en populær base for journalister under Vietnamkrigen. Like nedi gata fant vi også "Municipal Theatre". En flott bygning som var bedre kjent som operahuset for snobben i kolonitiden...

Ikke enkelt å være fotgjenger i Saigon. Det skal en viss modighet/dumhet til å krysse gata...

Fransk arkitektur, People's Committee Building og Gilbu-klanen sammen Ho Chi Minh.

Rex Hotel - en av byens mest kjente landemerker fra Vietnamkrigen.

Municipal Theatre

Med to barn som begynte å bli lei av å gå var det endelig godt å komme frem til "Notre Dame Cathedral". Denne ble bygget på sent 1800-tallet og er dekket med røde mursteiner som ble fraktet helt fra Frankrike. Nå var det ikke akkurat denne katedralen det var så godt å komme frem til, men på en gatekafe på den andre siden av gaten sto et ledig bord å ventet på oss. Her ble det milkshake, kaffe og iste, og en lang pause mens vi skrev noen postkort. Deretter gikk vi på "The General Post Office", som er et turistmål i seg selv. Ikke er det bare en stor og flott bygning, men her er det en "opplevelse" å frankere posten sin... Frimerkene er uten lim, og man må stå og pensle de med lim selv. Ungene fikk gleden av å slippe kortene i den gamle postkassen.

Deilig med en pause! Notre Dame i bakgrunnen...

General Post Office - her pensles frimerkene med lim før de limes på kortene og skippes avgårde!

Siden bena allerede var brukt opp ble det heretter bestemt å bruke taxi som fremkomstmiddel. Lonely Planet hjalp oss med adressene, slik at Taxi-sjåførene forsto hvor vi skulle. Og sannelig ble vi fraktet frem til portene til "Jade Emperor Pagoda". Navnet og reiseguiden lovet et imponerende tempel, men her ble vi litt skuffet. Minnene fra "Temple og Litterature" i Hanoi satt fortsatt litt sterkt i, og vi kunne ikke la være å sammenligne. Og til sammenligning var dette et mer slitt, skittent og falleferdig tempel, med små og triste hager. Det ble en rask titt før vi huket tak i ny taxi og dro videre til "Giac Lam Pagoda".

Mørkt, skittent og slitt ble ikke "Jade Emperor Pagoda" hva vi trodde på forhånd.
Skilpadder er hellige, men de trenger vel ikke stues sammen i en skitten dam?!

Ved "Giac Lam Pagoda" følte vi mer takhøyde og fikk puste litt lettere igjen. Store hager med store statuer av gudefigurer var fulle at ting å hvile øynene på. Tobias ble også "adoptert" av en buddist-munk. Først forsto vi ikke hva han ville, da han IKKE snakket engelsk. Men ved å dra oss inn i "hybel'n" sin, masse kroppsspråk, og veiving med armene forsto vi at han "spurte" om ikke Tobias skulle klippe av seg håret og flytte inn... Tobias var ikke serlig ivrig etter akkurat det tilbudet, men vi fikk privatomvisning i rommet der munken sov og hadde sine private "eiendeler". Tobias syntes det var rart at en munk som egentlig ikke har lov til å eie noen ting, hadde TV på rommet sitt... Vi skulle videre, og måtte overbevise munken om at Tobias skulle bli med oss. Som avskjedsgave fikk Tobias en klase med mandariner.

Litt mer "luft" og takhøyde! Den ene stauen var 32 meter høy!

Tålmodigheten til ungene strakk i det lengste da vi fra dette tempelet tok taxi til neste tempel. Denne gang "Mariamman Hindu Temple". Før vi gikk inn ble det kjapt kjøpt inn noen pizzaboller på et bakeri, og pause på fortauet... Dette tempelet var det siste vi fikk sett, før barna satte ned føttene. Deretter ble det første taxi tilbake til hotellet for en dusj og en hvil.

Ikke mye futt igjen, i de ellers så tøffe ungene...

Et fargerikt besøk i "Mariamman Hindu Temple"...

Nesten uthvilte og klare for nye utfordringer dro vi ut for å spise middag på kvelden. Vi endte opp på "3t Vietnamese Grill", og som navnet tilsier ble det grilling! På et lite tak i den store byen var en egen lite "hage, med bord med innebygde bordgriller. Her fikk vi steke maten selv, og vi storkoste oss! Ungene ble ivrige grillere, og passet også på å smake på maten de grillet. Noe var VELDIG sterkt, mens andre ting var "ikke så godt". Men med hjemmelaget pommes frites på bordet også, ble det mat til alle!

Masse godt på grillen, og god stemning rundt bordet!

Kvelden ble avsluttet på en fabelaktig is-restaurant like ved med en helt utrolig meny! Her kunne du bestille "Big Share Platter" med 20 kuler is i de smakene du selv valgte, eller en "Fondue" med 14 kuler is og smeltet sjokolade. Espen endte opp med "sushi" - is som så ut som, men ikke smakte som sushi. Det var et hardt valg da ungene skulle velge smak på sine kuler is!

Vanskelige valg å ta i en svært fyldig is-meny! Espens glis er meget ekte!

Opptur: He he... The Gilbus er vel hakket over gjennomsnittet glad i is... Tror da kanskje det må bli desserten etter en kjempegod middag!

Nedtur: Jade Emperor Pagoda var ikke akkurat en humørvekker...