New Zealand Dag 14 t.o.m 18 - Vi skifter øy og landskap!

Dag 14 - Vi sier farvel til sør-øya og tar ferga fra Picton til Wellington

Godt var det at vi beregnet god tid til fergen denne morgenen. Svingete og kronglete vei gjorde ikke til at kilometerne akkurat skjøt avgårde... 

Kronglete veg pga. kronglete fjorder...

Planen var å spise lunch i Picton før ferga skulle gå, men pga. en matmesse som pågikk ble det håpløst å finne parkering til en 7,3 meter campervan. Dermed kjørte vi for å sjekke inn tidlig på ferga. Og for en flax! Vi fikk tilbud om å bli med ferga som gikk tidligere, og vi trengte bare å vente 15 minutter før avgang! Suverent!

Båten lå og ventet på oss! Siste glimt av sør-øya før vi plasket over sundet...

Tidligere avgang på ferga betyr også tidligere ankomst på nord-øya, nærmere bestemt hovedstaden Wellington. Dermed fikk vi litt mer tid enn beregnet og vi kunne gjøre unna noen av punktene på lista over ting som "må" gjøres. Det ble til at vi småspaserte litt i byen før vi tok "toget" opp til utsikten (minnet svært om Fløybanen i Bergen!). På toppen besøkte vi Carter Observatory og fikk god undervisning i romfart og stjernehimmelen.

Vi ankommer vindete Wellington!

Nesten litt Bergens-følelse med banen opp til utsikten... Kanskje været litt også?!

Carter observatory - lærerikt for store og små!

Meteoritter i bur... Du kan ta og føle på, men ikke ta med hjem...

Opptur: Glimrende at vi fikk være med ferga som gikk nesten 1,5 time tidligere enn den vi hadde booket.

Nedtur: Svingete veg og "moderat" sjøgang gjorde undertegnede meget kvalm....

Dag 15 - Museum og Wellington

Det var en bråkete og søvnløs natt på "campingplassen" på havna. Det var egentlig mer en parkeringsplass med noen do og dusjer tilgjengelig, og egentlig helt grei (og billig), men midt på natta gikk en alarm av i et av byggene på havna, og de andre campistene trodde tydligvis det skulle hjelpe å tute med biltutene sine... Merkelig nok hjalp ikke det, men polititet dukket opp etterhvert og fikk stilnet larmen. 

Denne dagen var dagen satt av til museum og "livet på havna" som det så fint heter i brosjyrene...

Vi besøkte New Zealands største museum, Te Papa. Navnet betyr "beholder av skatter", og her var det jammen meg mye og utforske! Inngang var gratis (som imponerte oss veldig!), men den ekstraordinære dataspill-utstillingen måtte vi betale for. Vanligvis fikk man være der kun en time pr. billett, men siden det var lite folk var det ingen begrensning. Det betydde også selvfølgelig at det var vanskelig å få med seg "barna" videre... 

Te Papa var et digert museum!!

Som Ringenes Herre og Hobbitenes hjemland herjer feberen også her...

Tobias utforsker... Nederst krabber han inn i en modell av et hval-hjerte...

Museet inneholdt masse New Zealandsk historie. Vi ser på Maorienes levesett..

Hovedattraksjonen på museet?? Her hadde de spill fra tidlig 70-tall og helt frem til i dag.
Eneste vi savnet var Commodore 64...

Vi endte opp med å være på museet til stengetid klokken 18, og gikk også glipp av souvenirshoppen - synd(?!)... Vi spaserte deretter langs havna som var full av aktivitet. Folk stupte fra stupetårnet og koste seg i solskinnet. Vi tok en drikkepause på en uterestaurant før vi fant en "innerestaurant" og spiste middag.

Havna i Wellington er en eneste stor lekeplass - særlig i godværet!

Tørsten slukket i solskinnet

Opptur: En flott og lærerrik dag på museet! Veldig imponert over dets omfang og særlig at det var gratis!!

Nedtur: Tiden gikk alt for fort!

Dag 16 - Vi skal bare nordover mot Ohakune...

Natten på parkeringsplassen på havna var mye roligere i natt, og vi var mye mer opplagt før dagens kjøreetappe. Det var ikke av de lengste etappene, og ingen store happenings var planlagt. Før vi startet kjøringen geleidet Espen oss til Weta Caves sør for Wellington. Her er verkstedet hvor mange av figurene og filmeffektene i Ringenes herre er laget. Det var forsåvidt interessant, men også fort gjort. Ikke lenge etter var vi på vei mot neste stoppested.

Et besøk i film-makernes verkssted

Landskapet vi kjørte gjennom minnet oss svært om slikt landskap man finner i miniatyr rundt modelltog-baner. Grønne runde åser, med små knudrete trær. Espen gjorde sitt beste på å bryte opp landskapet, da han tok en avstikker fra hovedveien. Målet var å finne en koselig rasteplass ved elva, men det eneste vi fant var en svingete smal vei som vi måtte snu på etterhvert, da vårt 7,3 meter lange "hjem" ikke kom seg rundt svingene. Vel, nok eventyr for en dag stoppet vi og varmet opp hermetisk kyllingsuppe  med "vintergrønnsaker". Den smakte - vi vet ikke... Har ikke ord for hva det smakte, men god var den i allefall ikke!

BÆ!!

Etter mange dager, ja uker, på veien finner man stadig opp nye måter å underholde seg på. Dagens nye lek ble en storveis slager og fikk latterkulene til å hagle inne i bilen. Leken gikk rett og slett ut på å skynde seg å sveive ned vinduet og kauke BÆÆÆÆÆ så høyt man kunne hver gang man så sauer gresse langs veien. Jo flere sauer som kiker opp, jo flere poeng får man. Bonus ble det dersom man klarte å skremme sauene til å løpe... Det ble såre halser før vi kom frem...

Tidlig fremme på campingplassen i Ohakune, kunne barna leke på lekeplassen og vi voksne kunne vaske klær og lese oss opp på hva vi skulle fylle de neste dagene med.

Litt av floraen i skogen ved campingplassen i Ohakune. Noe var da svært så kjent!

Opptur: Utrolig deilig å komme tidlig frem for natten!

Nedtur: Suppa - ingen tvil!

Dag 17 - Tongariro National Park

Utrolig heldige med været våknet vi til sol og nesten skyfri himmel! Det passet utrolig bra da vi skulle utforske de vulkanske fjellene i Tongariro National Park. Vi kjørte til Whakapapa Village som ble utgangspunktet for 3 gåturer i området.

Vi legger til et nytt skilt i "samlingen" av rare skilt...

Tongariro Nasjonalpark huser tre vulkanske fjell. F.v.: Mt Tongariro,
Mt Ngauruhoe (den spisse, som også ble brukt som Mt Doom i Ringenes Herre) og den snødekte Mt Raupahu.

Chateau Tongariro ønsket oss velkommen i Whakapapa Village med Mt Raupahu i bakgrunnen
- visstnok New Zealands mest fotograferte bygning...

Den første var en 20 minutters spasertur med Tawhai Fall som mål. Som nordmenn er vi vel vanskelige å imponere når det gjelder fosser, men det var jo en fin gåtur å starte med.

Tawhai Falls

Den neste turen var også til en foss, Teranaki Falls, men rundt oss sydet det med vill variasjon i landskapet, og utsikt til de vulkanske toppene. 2, 5 timer senere kunne vi klappe oss på brystet og klistre vakre bilder til minnebarken.

Nøye planlegging av ruten før vi setter avgårde! Litt hviling må til innimellom...

Litt liten syntes vi fossen var, før det gikk opp for oss at dette ikke var den "ordentlige" fossen...

"Lavlandet"  - gir ordet en ny mening...

SÅ kom vi frem til Teranaki Fall.

Slie skilt har vi ikke i den norske fjellheimen... Utsikt mot vulkanske fjelltopper er vel også ganske skjeldne...
Herlig fjelluft er noe vi kan dele.

Fantastisk dag, fantastisk flinke barn og fantastisk flott tur!

Helt til slutt skulle vi bare kjøre "et stykke lenger opp" for å se hvordan det var lenger opp. Terrenget endret seg like brått som veien svingte, og da vi parkerte ved det som fungerer som skiheis på vinteren fikk vi litt hakeslipp. "Meads Wall" sto som om den var bygget stein for stein av en murer, og vi var vel enige om at vi aldri har sett på makan... Helt magisk! Toppene ropte på Espen (som de bruker å gjøre), så han og Tobias tok seg en svipptur oppover "lia" mens jeg og Julie passet på at ikke bena hennes ble enda mer sliten etter flere lange gåturer i ferien...

Har aldri sett på makan... Meads Wall er på listen over verdensarven,,,

Herlig!!! Fjellet ser jo ut som en vulkan...

Merkelig landskap...

Noen vekster hadde lurt seg inn i steinrøysene..

Julie som var såååå sliten i bena, glemte det da hun "måtte" klatre litt..

Overfulle av mektige inntrykk rullet vi ned fra fjellet og snek oss opp mot Lake Taupo. Finværet drysset en forlokkende sjarm over innsjøen, og vi måtte tilslutt stoppe. Det ble bading på barna og Espen, mens jeg "tager hva man haver" og tryllet sammen en slags middag. Fungerte helt fint det!

Lake Taupo!

Nei har du sett! En flytende stein!

Vi endte opp på en camping i Taupo. Dette er nok den aller største campingen vi har vært på til nå, og ungene "forsvant" like fort som vi hadde parkert. Slitne ben ble glemt da stedet hadde stor hoppe-pute, lekeplass og tråbiler til disposisjon. Ungene ønsket at vi kunne bli her "for alltid" og det var ikke enkelt å komme hjem til "snegla" for å legge seg...

Opptur: Helt utrolig flotte fjell i Tongariro! Helt annerledes fra det vi har sett fra før! (Nei, mamma... Det lignet ikke på hytta...)

Nedtur: Det er en helt beskrivbar "duft" som kommer fra svovelutslippene... Skal ikke utdype!

Dag 18 - Vi kom ikke helt til Rotorua...

Tidlig oppe var det bare å hive seg på veien for å finne nye opplevelser. Planen var i dag å komme oss til Rotorua (som egentlig ikke var noe langt), men slik ville ikke sjebnen det...

Vi startet med å besøke New Zealands mest besøkte foss, Huka Falls. Det sies at over 1,5 millioner turister besøker denne fossen hver år, og det trigget jo nysgjerrigheten vår! Det ble en kort stopp, men det var verdt et besøk! Fin var den!

Huka Falls. Her flommer 200 000 liter vann i sekundet over kanten. Det skulle være nok til å fylle et olympisk svømmebasseng på et minutt...

Så ble det trakting etter geotermisk landskap. Vi tok en aldri så liten omvei på ruta og kjørte inn til Orakei Korako, "the hidden valley". Der ble vi fraktet over en liten innsjø til en totalt annerledes verden! Kokende innsjøer, fislukt og bublende leire minnet ikke om noe vi hadde sett før. Jeg mente det lignet på mars, men ble påminnet av samtlige familiemedlemmer om at jeg aldri har sett mars! 1,5 time vandring i et kokende landskap gjorde oss sliten og søvnige. 

Damp-kokte barn er vel en delikatesse?

Is med karamellsaus?

Boblende leire og kokende vannpytter - uvirkelig!

Tobias og Julie var ikke videre imponert over lukta...

Tobias fant en brosjyre om en campingplass som hadde varme kilder vi kunne bade i. Dermed ble det til at vi dro dit, parkerte sngla klokken 14 og benyttet resten av dagen til å nyt og slappe av i basseng naturlig oppvarmet av kokende kilder. De forskjellige bassengene holdt temperaturer fra 36 - 42 grader. Ingen avkjøling med andre ord!

Deilig å bare slappe av!! Varmt var det også...

En is må til for å kjøle ned ungene etter badingen...

Opptur: Så annerledes!!

Nedtur: Fislukt?!