Vi tar en tur tilbake til branntomta...

Lørdag 17. mars var det storbrann i "nabo-skogen" vår, og mange trær ble brent ned (klikk her for å lese om brannen). Et halvt år har gått siden brannen, og i går tok vi vår første tur tilbake.

Svært lite tydet på at det hadde vært storbrann for så kort tid siden. Naturen har tydligvis en utrolig evne til å overleve de tøffeste påkjenningene! Vi ble møtt av en skog full av blomster, grønt gress og fugleliv. Vi hadde en knallbra sykkel/gåtur på denne solfylte vårdagen!

Skogbunnen var dekket med rosa og lilla teppe med blomster!

Noen få steder i skogen var minnene om brann tydeligere, men også her vokste blomster og grønt..

Noen lokale helter: Everlastings og kengaroo paw

Ungene syklet og de voksne gikk. Det ble noen ventepauser på mor som skulle ta bilder av alle blomstene...

Ikke dummeste plassen å ta en pause dette! Nydelig blå blomstereng!

Tobias reflekterer i skogen...

Ikke bare blomster sprer farger i skogen...

IKKE Ibsens ripsbærbusker, MEN andre buskevekster! Ja, til og med buskene blomster...

Siden det er vår er det også hekketid for fuglen Magpie. Den er kjent for å forsvare reiret sitt
ved å stupe ned mot forbipasserende. Vi ble angrepet 2 ganger, men litt kamuflasje og forsvar i
hjelmen satte en stopper for det!

Opptur: Det er nok det vakreste vi har sett denne parken siden vi kom hit! Aldri før har vi sett så mye blomster, og så mye variasjon!

Nedtur: Litt skummelt med Magpien som suste forbi ørene våre...

Eksotiske bakgårdsdyr!

Ikke lenge etter vårt besøk av en diger frosk, dukker det nok en gang et dyr opp i bakgården vår...

Helt tilfeldig kiker jeg ut vinduet på vaskerommet i det jeg ladder vaskemaskinen med et nytt lass skitne klær. Der ser jeg denne, faktisk, nokså søte gnageren spasere rundt om bassenget. Med et tykt glass mellom meg og gnageren kan jeg rolig observere den besøkende i det den febrilsk prøver å komme seg til en mer "fruktbærende" hage. Jeg regner med at panikken hadde vært større dersom jeg hadde vært i bassenget på daværende tidspunkt..

Rotta fant endelig veien under porten, og tuslet videre i nabolaget.

Dersom dette ikke er en rotte, er det helt sikkert en stor klatremus!

Opptur: Det skal ikke være en kjedelig dag her hjemme...

Nedtur: Selv om denne rotta var veldig søt, er det ikke det dyret man assosierer med "kos"..

Onsdagstur til Swan Valley

Søndag ble Tobias-gutten vår 10 år, og dagen gikk ikke ubemerket forbi... Vekking med bursdagssang, pakker, kinobesøk, "familie-selskap" og skyping med "ordentlig" familie hjemme i Norge ble pakket inn på denne søndagen. Egentlig kunne jeg skrevet et langt og spennende innlegg om denne fantastiske dagen, men med litt mangel på tid får vi nøye oss med ett bilde.

Hipp hurra for Tobias som ble 10 år på søndag!

Grunnen til mangel på tid er de hersens husinspeksjonene. I dag var det tid for en ny inspeksjon, og jeg valgte å rømme både hus og by for dagen. Turen gikk til Perths vin og matdistrikt, nemlig Swan Valley, sammen to norske venninner. Vi droppet av ungene på sine respektive skoler, så kjørte vi i samlet tropp på en skikkelig jentetur.

Første stopp på turen ble et kjapt kaffeslabberas på Rose and Crown Hotel. Litt sightseeing ble det også i kjelleren på dette historiske hotellet. Godt var det å snakke norsk å være "ordentlige" turister...

Rose and Crown Hotel i Guildford

Swan Valley er ikke kjempediger, og vi rakk fint å stoppe opptil flere steder på veien. Det ble kaffeinnkjøp på Yahava kaffebrenneri, og vin- og ostesmaking på Lancaster Wines. Plutselig hadde vi gjort noen innkjøp også her.

Tone, meg og Merete på vinsmaking. Legger til, for ordens skyld, at Tone var sjåfør for dagen...

Vin, ost og kaffebønner ble dagens fangst.

Ved lunchtid klarte vi å lande på en Italiensk restaurant. Litt frem og tilbake før vi bestemte oss for å dele 6 forretter oss i mellom, og det var et utrolig smart valg. Nydelig mat, og morsomt selskap.

Jentene som kan å kose seg! Masse god mat og godt selskap!

Etter en dessert på deling og enda mer kaffe var det plutselig på tide å snu mot Perth igjen. En dag med "frihet" gjorde godt, men hverdag med henting av barn og ettermiddagsaktiviteter tok oss raskt igjen.

Opptur: Kjempeherlig dag, i passe rolig tempo!

Nedtur: Tror ikke en slik dag er ment for nedturer...

Siste fotballkamp for sesongen

Siden alt er på hodet her nede, er også fotballsesongen på vinteren. Våren har kommet, og i det varmegradene plopper opp på gradestokken pakker vi bort fotballstrømpene for i år.

I dag spilte Tobias sin siste fotballkamp for sesongen, og det gjorde de altså med stil! Tobias sto i mål i første omgang, hadde noen fantastiske redninger, men var også uheldig å slippe inn et mål. Men i andre omgang gjorde han opp for det! Med 28 grader på gradestokken klarte han å produsere tre målgivende pasninger og et skudd rett i nettet. Tobias sitt lag vant 5-2 og fikk dermed en susende bra avslutning på sesongen.

Wembley Downs (Tobias sitt lag) måtte spille i grønt i dag, men det gjorde ingenting siden de vant.
Espen tok rollen som dommer, og gjorde en utmerket jobb!

Etter kampen var det stor sammenkomst med "pancake brunch" hjemme hos tvillingene på laget. Med 10 spillere med tilhørende foreldre og søsken gikk det med noen pannekaker. Tilbehør til pannekakene var jordbær, banan, kiwi, marpel sirup, pisket krem, sjokoladepålegg, sukker og kanel. Noe for enhver smak med andre ord... På grillen var det også pølser og hashbrownes (slags potetkaker).

Barna fikk også et seiersbad i boblebadet, mens de voksne fikk bobler i glasset!

Det var folksomt da hele laget med familier skulle treffes. Godt at de hadde stor bakgård,
med fullt av aktiviteter til store og små! Leskende var det også med champagne i varmen!

Opptur: Deilig å kjenne varmegradene igjen!!!

Nedtur: Synd at fotballen er over for i år, nå som de har blitt så flinke!

"Mamma! Vi har en frosk i bassenget...!"

Ingen kjedelig dag i Perth! Vel...

For å gjøre en kort historie lang, tar jeg det fra begynnelsen;

Tobias brukte alle sine sparepenger på Lego i sommer, samtidig som han var så "uheldig" å legge igjen iPoden sin på flyet. Savnet etter denne iPoden er nå så stor at han har begynt å spare til en ny en. Men ettersom de vanlige gjøremålene i huset ikke gir ham nok månedslønn har han begynt å spørre om ekstra oppgaver for å tjene litt ekstra. Litt lei av maset og i trøbbel for å finne på noe bedre, sendte jeg ham ut i bakgården for å koste opp løv før skolen.

Ikke lenge etter at han hadde gått ut kom han løpende inn; "Mamma, mamma! Vi har en frosk i bassenget!" Javel, tenkte jeg. Kanskje vi har en liten frosk i bassenget, en sånn liten på størrelse med en firfisle kanskje. Litt umotivert ble jeg med ut for å se på det nye husdyret, som også har rukket å få navnet "Freddo the Frog".  Joda, nede på bunnen satt denne glatte fyren, ca 10 cm stor med øynene vid åpne... Yack! var vel min første tanke... "Ååååå, så søt den er, kan vi beholde den", var Julies reaksjon.

"Freddo the Frog"

Siden dette var like før vi skulle på skolen, og pga. oppstyret, var vi litt sent ute og måtte dra. Vi hadde ikke tid til å "fiske" ham opp av vannet og vi lot han være. Da jeg hadde levert ungene på skolen dro jeg rett på trening, og jeg må innrømme at mine tanker var langt unna "Freddo the Frog"..

Ikke før jeg kom hjem igjen kom jeg på at vi hadde en sleipsekk i bassenget. Jeg tenkte at jeg fikk vel ta hoven og fiske ham ut før han (vi går ut fra at det er en han) druknet. Men der satt Freddo på kanten av bassenget og speidet utover det han anså som sitt nye hjem - ikke noe fare for drukning med andre ord.

Er han ikke søøøøt?

Da ungene kom hjem fra skolen, løp de rett ut for å hilse på det nye husdyret. Da så vi Freddo klatre ut av bassenget igjen og legge seg til på samme plassen ved bassenget. "Men vi må beholde ham, mamma, jeg har fortalt ALLE på skolen at vi "eier" en frosk! Jeg skal mate han og alt!" bad Tobias med like våte øyne som Freddo. Men mor må nok si at det er uaktuelt - ikke tale om at jeg skal dele bassenget med den sleipe frosken, selv om han kanskje kan lære meg en eller to ting om riktige svømmetak...


Opptur: Hmmm... Fin start på dagen?

Nedtur: Vet ikke akkurat hvordan vi pent skal fortelle Freddo at han ikke kan bo her...

Vår, trallalla vår!

Et lykkelig sammentreff var det at vår første helg uten hverken hockey-kamp eller fotballkamp også var første helg med vår...

Vår i Western Australia betyr mer enn 12 000 sorter villblomster som er spredd over et areal på bortimot 2.5 millioner kvadrat kilometer. 60 prosent av disse artene finnes kun i Western Australia - og ingen andre steder på jord! Vi pakket kofferten og viet denne helgen til en "liten" kjøretur for å se fargespillet og snuse inn litt vårstemning!

Vi startet ferden 9.00 på lørdagsmorgen, og første stopp ble Perths lokale vinområde, nemlig Swan Valley. Her stoppet vi på turistinformasjonen og fikk tips om hvor vi burde kjøre for å se mest mulig. Vi fikk vite at pga. lite regn denne vinteren hadde ikke blomstene kommet så veldig langt, men at det fortsatt var masse å se. Vi endte opp på "the everlastings trail", med overnatting i Geraldton. Med en kjøretur på 1246 km sier det seg selv at denne helgen ble for det meste tilbrakt i bilen...

1246 km, 34,5 timer og 305 bilder senere var vi tilbake i Perth. Har forsøkt å sortere og plukke bilder etter beste evne for å beskrive hvilken herlig tur vi hadde. Julie sa det så fint i morges: "Denne turen var egentlig ganske koselig, mamma. Ingen som kjeftet på noen!"

Jeg lar bildene fortelle resten:

En lang rute, men med rette veier og godt kjøretøy er det ikke no' problem!

Ikke akkurat villblomster, men dyrkamark kan være dekorativt det også!

Mandarinene i Swan Valley er snart plukkeklare!

Gult på gult så langt øyet kan se. Etterhvert ble alle gule blomster omtalt som raps...

Vi møtte noen hinder i veien. Det øverste bildet viser seg å være kun skufla på kjøretøyet på nederste bildet.
Hjulene kom på egen lastebil... 

Medbrakt lunch nytes på en rasteplass. Godt å stå etter flere timer i bilen.

Vi tok oss også tid til noen pauser fra bilen ute i det fri. Her sitter vi på Buntine Rocks i nærheten av Dalwallinu.

Rundt om kring Buntine Rocks så vi MASSE ville orkideer.
Den staselige karen nederst i midten heter noe så passende som "Donkey Orcid".

De gule blomstene var helt klart enklest å få øye på, men hvor enn man kiket kunne man se blomster an mass!

OY... Også noen pippiper! 

Mere gule blomster... 

Nydelig blomstereng

Noen rosa varianter...

En eh... grønn bille... (Tror faktisk den var død..)

Climbing Fringe Lily

Noen orange originaler; Banksia, Kengaroo Paws og "vet ikke"... 

Gult er kult...

To veldig sjeldne blomsterarter på det midterste bildet.... Vi plukket de likså godt med oss...

Ja... Det er ganske flatt her ja... 

Her har vi en "vet ikke", "vet ikke" og en "vet ikke" (Hjelp! Svigermor... )

Grass trees, også kjent som Blackboy.

Dette er bare en micro-del av alle de nydelige blomstene vi så i løpet av helgen. Vi var svært enige om at dette var kanskje det frodigste vi har sett denne delen av Australia. Mange blomstrende buskevekster har vi sett før, men ikke så mye på en gang... Vi var svært godt fornøyde med turen, og kan nå også krysse av "wildflowers" på å-se-listen...


Opptur: Synes vi fikk sett mange blomster tross lite regn... Tenker neste helg er midt i blinken for de som tenker seg på en liknende tur!

Nedtur: Når det allerede er langt mellom tettstedene er det ekstra irriterende når vi ankommer en kafe kl 14.03 for å spise lunch, så sluttet de å ta i mot bestillinger kl 14.00 - end of discussion liksom...

Winter Wonderland

Første gang "The Gilbus Down Under" har en gjeste-skribent. Håper å holde samme nivå som Fruen, men er redd jeg kommer til kort i forhold til fortellerevner og ordforråd. Er dessverre litt for mye ingeniør og dermed glad i fakta... men uansett her kommer mitt første innlegg.

Kan vel ikke si at det er tradisjon ennå, men for andre året på rad ble det tur til Thredbo og Snowy Mountains. Tur til Thredbo betyr 4 dager med full fart og spenning, sammen med gutte-gjengen til Tim (nabo'n nede i gata). Tirsdag kveld ble bag'n pakket med ull-undertøy, varme sokker, slalom briller og vinterjakke. Onsdags morgen tok jeg farvel med kone og barn og dro på jobb som vanlig. Etter full dag på jobb og som vanlig litt seint ute, måtte jeg sjekke inn via mobilen i taxi'n på vei til flyplassen. Heldigvis i tide traff jeg Tim og resten av gjengen og vi kom oss tidsnok avgårde til Canberra. Etter ankomst Canberra og overnatting der, var det å stå opp kl. 7.00 for å ta bussen opp til Thredbo, som ligger vel 3 timers kjøring sørvest og opp i Snowy Mountains. Vel halvveis ble det en stopp i Cooma. Vi var fremme i Thredbo rundt kl. 10.00 og første intrykket var at forholdene i løypene så gode ut og at det var mer snø i terrenget enn året før, men i selve landsbyen virket det som våren var i emning. Oppe i fjellet rundt Mt. Kosciuszko lå derimot skyene tett i tett.

Det snør det snør tidelig bom....

Tid for litt fakta... Mount Kosciuszko er det høyeste fjellet i fastlands-Australia, det er 2 228 meter høyt og ligger i delstaten New South Wales (Thredbo ligger ved foten av fjellet). I 1840 ble det oppkalt etter den polske nasjonalhelten Tadeusz Kościuszko av den polske oppdageren grev Paweł Edmund Strzelecki. Histrorien ville det også til at det opprinnelige Mt. Kosciuszko var så vidt lavere enn sin nabo Mt. Townsend, og dermed ble navnene byttet om, slik at Mt. Kosciuszko fortsatt er det høyeste fjellet i Australia.

Løype nettet i Thredbo. Ikke like stort som Oppdal, kanskje... men lengden på bakkene var utrolige mye bedre.

 

Etter innsjekking på River Inn og en kjapp tur over til "Ski-shoppen" for å hente snowboard og annet utstyr, bar det "straka vegen" opp i bakkene. Skyene lå nå tettere og lavere enn da vi kom og snøen hadde begynt å lave ned. Dette ga flotte forhold i bakkene, men snø og en del vind gjorde sitt til at det også var en smule kaldt. Og om noen trodde at man ikke har snø i Australia så må man tro om igjen.

De neste to til tre dagene falt det mellom 60 og 80 cm med snø, ikke ulikt hva som kan skje i Trøndelagen en uke i Mars eller enda litt senere da alle tror at våren snart er her! Lørdag avtok snøværet, men med mengder av nysnø var det pudder både i og utenfor løypene (de beste forholdene på 12-år fikk vi vite senere... så timingen var utrolig bra).

Roger-Dogder, Hoggie. Tim, Rory og Swenn (Espen)

Søndag våknet vi opp til strålende sol og nok en dag med fantastiske forhold. Etter en halv dag med kjøring ventet bussen for å ta oss med tilbake til Canberra (og Perth).

Og fram kom sola... og det ble skikkelig påske-stemning.

 Opptur: Pudder og de beste forholdene i Thredbo på 12 år.

Nedtur: Gå glipp av sesong-avslutningen til Julie og Tobias i Minkey.