Bare for å toppe dagen liksom...

Mandag startet som vanlig klokken 06.50. Opp og ut av sengen, smøring av matpakker, vekking av barn, frokost, sjekking av sekk, Julie på kor til klokken 8.00 og Tobias på skolen kl. 08.45. Når barna var trygt plassert på skolen der jeg vet hvor jeg har de, var det en haug med ærender som måtte settes i verk.

For å gjøre en lang og kjedelig historie kort, kan jeg fortelle at jeg knapt rakk meg hjemmom for å spise lunch. Så da jeg plutselig måtte hente ungen på skolen, bestemte jeg i bilen at nå skulle vi hjem, parkere bilen og gå oss en rolig tur i nabolaget. Greit å roe ned litt, tenkte jeg, sitte på en benk f. eks mens ungene lekte på lekeplassen. Og som tenkt så gjort. Vi gikk en kort liten tur, og havnet på lekeplassen. Ungene storkoste seg, og jeg fikk slappet av litt. MEN... det skulle ikke vare lenge. For like etter at roen hadde senket seg kom ei lita jente med "nannyn" sin og hunden sin. En skikkelig gammel nanny og en skikkelig gammel hund. Hunden var ikke større enn en katt, rørte seg sakte og gjorde ikke stort utav seg. Alle har vi hørt at vi ikke skulle gå bort til fremmede hunder, så ungene lot den søte skapningen tusle for seg selv.

Da vi minst ventet det skjedde det som ikke skal skje.. Tobias skulle gå forbi denne gamle hunden for å komme til klatrestativet. Hunden lå helt avlappet i skyggen og nesten sov. Plutselig tar den sats og hopper opp på Tobias og biter han i kneet! Jeg så ingenting, hørte ingenting, og merket ikke noe før Tobias kom gråtende. Jeg spurte selvfølgelig hva som hadde skjedd, og da han sa at hunden hadde bitt han, trodde jeg det ikke først. Hunden lå jo akkurat der den hadde ligget for kun sekunder siden. Men så så jeg bitemerkene på kneet til Tobias, og pulsen gikk fra dvale til propellfart. "Stakkars" nannyn skjønte ingenting, og trodde ikke sine egne ører. Så ble hun illsint på hunden, og virkelig bekymret for jenta hun passet som eide hunden. En slik hund kan man ikke ha rundt barn, var hennes siste tale før hun dro med seg både bikkje og unge hjem.

Jeg var ærlig talt mer opptatt av å få Tobias hjem og få renset såret. Så i kappgang hjem, med en skrikende og en forskrekket unge på slep, kom vi oss hjem til badet og fikk renset såret. Vel vitende om at en hundemunn ikke akkurat er ren, ringte jeg legen og vi ble bedt om å komme med en gang. Like før stengetid på legesenteret fikk vi komme inn, og de renset såret, sjekket at ingen ledd var ødelagt, og ordnet med resept på antibiotika. Den beste nyheten, i følge Tobias, var at han slipper svømmetreninga i dag... Så etter et par "lollies" fra sykesøstra hastet vi videre for å rekke apoteket før de stengte. Da vi etter å ha hentet Espen på toget fra jobb, om vi oss endelig hjem igjen og jeg var fysisk og mentalt utkjørt...

Etter en deilig grillet biffmiddag som Espen "kokte i hop" var pulsen igjen senket og jeg kom til meg selv igjen... NÅ først ble jeg sint på hunden...


Opptur: Et "snillt" bit som kunne ha vært så mye værre!

Nedtur: Skulle ønske jeg hadde kjefta litt mer på hunden - eller nannyn som ikke hadde hunden i bånd...