Med snart bare en uke igjen i det som har vært hjemmet vårt de tre siste årene går det opp for oss hvor liten tid vi har igjen her nede... Huset tømmes sakte men sikkert for møbler i det de byttes mot kontanter fra nye eiere. På salgslisten står to biler, to dobbeltsenger, bordtennisbord, to kjøleskap, nattbord, stuebord, vaskemaskin, TV-benk, micro, strykejern OG så videre... Selv om det ikke er mye som står igjen er vi utrolig lettet over at flytteselskapet kommer og pakker ned resten for oss og dytter det i en container.
Mens huset pakkes og vaskes har vi leid en leilighet som skal huse oss den siste uken av skoleterminen. Vi kjører "normal" hverdag med alle aktiviteter intakt samtidig som vi organiserer flytting med alt det innebærer. Det er mildt sagt en stresset og emosjonell tid... Hver eneste dag kommer barn og foreldre bort til meg og sier det er trist at vi skal reise, og med en slik omtanke og vennlighet fra skole og nabolag er det utrolig vanskelig og skal si farvel til dette kapittelet og denne livsstilen!
Jeg tar meg selv i å tørke tårer når jeg kjører på kjente steder, og i dag rant det over da jeg kjørte forbi hotellet vi bodde på de første dagene. "Her startet eventyret.. Å nei! Dette er kanskje siste gangen jeg kjører her på veeeldig lenge...". Ja - følelsan dæm slit i mæ! :-)
 |
| Fantastiske Perry Lake Park! Her har jeg gått MANGE turer! |
Tobias hadde siste trening med "Brazilian soccer" nå på lørdag, og med varme ord og en liten tale fra treneren ble det i overkant trist for Tobias. "Mamma, jeg synes dette går litt for fort... Kan vi ikke bli et år til?" Da jeg spurte om han trodde det ville bli lettere om et år var han vel egentlig enig i at det var bedre å rive plasteret fort av...
Julie har også skjønt at det blir vanskelig å si ha det... Her om dagen kunne hun fortelle at "hjemme kjenner jeg bare fem stykker, mens her kjenner jeg HELE skolen...". Hun har også innrømmet at hun kommer til å gråte hver gang hun ser noe som minner henne om Australia...
Selv om det er fryktelig vanskelig for hele familien nå som vi innser at eventyret snart er over, setter vi samtidig pris på alle våre fantastiske opplevelser og alle de mulighetene vi har hatt som vi ikke har fått hjemme i Norge. Vi limer minnene inn i hjernebarken og kommer nok til å snakke mye om tiden vår her nede (Så! Nå er dere advart...!).
Rørt til hjerteroten blir vi også når våre venner arrangerer avskjedsfester for oss! Litt overrasket ble jeg da jentene fra treningssenteret mitt inviterte meg ut på middag. Men når jeg tenker meg om så har jeg faktisk møtt de to ganger i uken i 2,5 år; først på trening og så på kaffe etterpå... De er faktisk noen av de jeg har blitt best kjent med her nede, og hatt det utrolig moro sammen med. Vi hadde en kjempemoro kveld ute med champagne og middag. De hadde laget en utrolig morsom gave med mange Australske effekter, og med taler og dikt satt latteren løst. Lattertårer ble merkelig nok triste tårer da taxien på veg hjem ble tom og jeg satt igjen alene. "Hvorfor skal vi forlate dette??"
 |
| En pose full av Australske effekter... Sjokoladen blir nok spist opp før vi reiser hjem... NAM! |
Lørdag hadde også noen av foreldrene på skolen arrangert en liten avskjeds-BBQ (altså grillfest...) i en park i nærmiljøet. Mange familier ble hele festen, mens enda flere var innom litt nå og da. Utrolig herlig å se så mange folk som man ofte står og småprater med når man leverer ungene på skolen. Ungen satte også pris på timesvis med lek i et herlig vintervær! Alle meldinger om regn ble jaget bort, og vi fikk solskinn fra blå himmel og 21 grader. Perth på sitt beste!! Det blir svæææært så vanskelig å forlate dette...
 |
| Fin markering på aussie-vis! Grilling av pølser og bobler i glassene! |
 |
| Herlig vær å løpe rundt i! Klating i trær, fotball og sura var noen av aktivitetene! |
 |
| Noen av barna som møtte opp: Bak fra v.: Natasha, Mischa, Lochland, Timothy, Sophie, Fletcher, Angus, Oliver, Jack, Nicholas og Fionn. På bakken fra v.: Thomas, Christian, Olivia, Ellie, Lucy, Grace, Ella, Marcus, Lie, Hayden, Digby, Nathalie, Poss (Olivia), Darcy, Aidan, Jamie, Mischa og Tobias og Julie i front. |
 |
| Meg med noen av mødrene: Nat, Fiona, Kathryn og Veronica. |
 |
| Noen av de voksne som var innom: Fra V.: Tim, Alan, Mike, Annabelle, Ruth, Nat, Marianne, Espen, Fiona, Tim, Chris, Ian, Sue, Jenny, Stuart, Marie, Cameron, Veronica og Christine. |
MEN før vi forlater eventyrland skal vi først være en uke i huset "vårt", en uke i leilighet, en uke hos familien Hoff (som har vært så vennlige å ta imot en hjemløs familie), en og en halv uke på camping i krokodilleland (hvis vi ikke blir spist opp kommer det et eget innlegg om den turen senere...) og helt til slutt en siste uke hos familen Hoff igjen før vi flyr hjem. Apropo flytur hjem; skal du snart bestille flybilletter Espen???
 |
| På hele den tiden vi har bodd i huset har det aldri vært så mange sitroner på treet "vårt". Vi tror sitrontreet prøver å overtale oss til å bli... |
Opptur: Gleder oss til en siste tur som en flott avslutning på vårt eventyr!
Nedtur: Utrolig vanskelig tid... Føles ut som om vi gjør "alt" for siste gang nå for tiden...
Innlegg
