I dag skrev vi under på leiekontrakt!

Deilig å vite at vi snart kan slippe ut av hotellet, og starte en "hverdag".

Vi tar over huset onsdag neste uke og da er det bare å flytte inn! Det blir jo også en enkel sak, da vi bare har fire kofferter og 6 pappesker... Tror vi faktisk får alt inn leiebilen på en tur...

Etter vi hadde signert kontrakt kjørte vi innom en av skolene i området. Det er flere privatskoler i nabolaget, men vi har litt trua på public school, og stakk derfor innom en slik en i nabolaget. De hadde for øyeblikket 127 elever fordelt på kindergarden opp til 7. trinn, så det er ikke en stor skole. Vi fikk omvisning av rektoren, og fikk sett klasserommene og hilst på noen av lærerne. Virket som om alle kjente alle, og rektoren var på fornavn med barna. Nok en gang er det mye å sette seg inn i, og de har rutiner og regler vi ikke kjenner til i Norge. Uniform f.eks.... Dette er et helt ukjent fenomen for oss nordmenn, og jeg er jammen meg usikker på hvor mange "sett" vi må kjøpe...

De deler opp trinnene etter når man er født på året, og siden Tobias er født etter 1. juli kommer han til å starte i "Year 2", som de kaller det. Julie kommer til å starte på "pre-primary". De hadde god erfaring med ikke-engelsktalende barn, og hadde blant annet elever fra Chile, Venezuela, Frankrike mm.

Dette med skole blir skikkelig spennede, og det er kanskje noe av det vi er mest usikker på. Vil jo gjerne at barna skal trives med en gang, og de ser ikke frem til å starte på skolen... Tobias er vel den som gruer seg mest, og er redd for at han skal bli dradd i øret dersom han ikke forstår hva de sier (barne-oppdragelsen er vel litt mer gammeldags her... Her er det klapp på rumpa og dradde øreflipper dersom barna ikke hører etter..). Selvfølgelig har vi forsikret Tobias om at han ikke kommer til å bli dradd i øret, og har forberedt ham på at det kommer til å bli litt tøft i starten.

Julie tror jeg kommer til å gli rett inn i det... Hun finner seg til stadighet nye venner på lekeplassen - uten at hun trenger å forstå hva de sier. I dag lekte hun med en jente omtrent på sin alder.

Etter skolebesøket satte mor seg bak rattet igjen... Kjørte Espen på jobb, deretter var jeg på egen hånd! Første turen uten assistanse fra Espen. Fikk god hjelp fra baksetet og vi kom oss helberget frem til hotellet. Det begynner faktisk å bli naturlig å kjøre på venstresiden. Utfordringen er å ta riktig avkjørsel til riktig tid...

Vi hentet Espen på jobb igjen i fem-tiden, så kjørte vi til Fremantle for å spise middag. Det er en liten "by" (som jeg føler har vokst litt sammen Perth) med litt gamle hus og hundrevis av restauranter. Vi valgte restauranten med mest gjester, en som serverte italiensk mat, og alle var svært fornøyde med maten. Da vi gikk ut fra restauranten var det faktisk kø utenfor for å få seg bord...

Nå har roen senket seg på hotellrommet, og vi sitter nok en kveld foran datamaskinene våre. Ikke for å lete etter hus denne gangen, men for å søke opp møbelforretninger, "elkjøp" og ting vi trenger til huset. Vi har enda ikke begynt å se på bil, men det står på lista...