The Gilbus Down Under

Det virker som om innleggene ikke kommer like tett på bloggen som tidligere... Det er ikke fordi vi sitter på rompa og ikke opplever noe, men det er vel kanskje begrenset hvor arti det er å høre for dere om våre snarturer til butikker, parker og endeløse stunder på lekeplasser...

Espen gjorde sitt forsøk på å leke "pool guy" i går. Han var tapper, men det endte opp i at barnebassenget be tomt for vann... Vet ikke helt om det var hensikten, men det tok i allefall en halv evighet å fylle det opp igjen! Etter noen dager med regnvær og en del vind var det en del rusk å rydde opp i. Espen hoppet uti for å hjelpe "støvsugeren" i bassenget og nå alle krinkler og kroker. Da fulgte ungene fort etter, og det ble nok et "isbad" på de badelystne. Jeg foretrakk å gå med håven på tørt land, og samle rusk fra kanten av bassenget..

I dag var vi invitert på middag hos en nabo. Jeg har vel fortalt om han tidligere; bestefaren til en som går i klassen til Julie. Vi var invitert til kl 4.45 pm (merkelig tidspunkt?), og vi var vel på ringeklokka ca 4.48 pm (de akademiske tre-minuttene...)... Vi ble møtt av en hyggelig Andrew (bestefaren) og kona Margareth. Lenger inn i stua var deres sønn Jonathan med sin kone Fiona, og deres tre barn: Jordana (7 år jente), Morgan (5 år jente) og Lachlan (3 år gutt). Kjempehyggelige folk! Navnene ble ganske lette å huske, da Andrew hadde vært hos oss på fredag med et "familietre" med navnene på en lapp, slik at vi hadde det klart til i dag. Høres ganske komisk ut, men veldig praktisk!

Familien til gutten i klassen til Julie kunne ikke komme i dag, dermed fikk vi "låne" plassene deres rundt bordet... De er som alle Australiere veldig pratsomme, og hadde mye og fortelle etter sine opphold i USA, England, og fra forskjellige ferieturer i Europa. Om mulig tror jeg faktisk de har sett mer av Europa enn jeg og Espen tilsammen (Espen har sett mye av Europa!). De hadde valgt å bo billig under barnas oppvekst, og heller bruke penger på å reise rundt med barna. Om to uker skulle de fly til Budapest og bli med på et elve-cruise i Europa...

På menyen sto følgende:

Først en slags grønnsaks suppe, most til en "saus" som Tobias beskrev det... Veldig god syntes vi voksne (Tobias sa "jeg likte den ikke, men spiste opp alikavel.." - makan! Hvorfor kan han ikke være så høflig hjemme ved middagsbordet?). Til suppen fikk vi brød med valget mellom smør eller Vegemite på... Høflig takket vi nei til Vegemite.

Etter suppe var det en buffet med forskjellig saker og tinger: "Sheppards pie" (Pai laget med kjøtt, potetmos og potetskiver), dampede grønnsaker, salat, kokt skinke, en annen type skinke, oliven og fetaost, ja, og noe chips-liknende. Mye godt!

Til dessert var det Pavlova (noe som bidro i en lang fortelling/diskusjon om det var Australierne eller New Zeelanderne som hadde funnet opp denne kaken), samt en buffet med kjekser, småkaker og sjokolade. Dette var i allefall populært hos barna!

Siden barnabarna var hjemme hos sin bestemor tre dager i uken var huset fylt med leker, og våre unger var ikke å snakke til hele tiden vi var der. Vanskelig å dra de derfra...

Da vi omsider fikk revet oss derfra dro vi med kyss plantet på kinnet, og en bærepose full av "samples" av aviser, DVDer til barna og DVD med en fiolinartist fra Wien: André Rieu. Vi har vel aldri hørt om karen, men han var visst veldig populær her i Australia... Vi får vel prøve han ut da!

Mentalt utslitt etter å ha hørt hundre historier på et "fremmed" språk, smilende og nikkende, er det godt å være hjemme og legge bena på bordet! Fantastisk hyggelige naboer, som vi har inntrykk av at alle Australiere er så langt! Og dersom vi lurte på hvorfor det ville dukke opp utklipte avisannonser i postkassen vår fremover, var det sikker de som ville tipse oss om ting vi burde få med oss!

Opptur:
Deilig med litt sosialisering!

Nedtur:
Neimen ikke sikker....