De fleste av oss har vel sett bilder av damer med kjegleformede stråhatter på huk i syregrønne risåkrer, gamle menn med geitebukk-skjegg røykende på en pipe, ja eller krigsherjede amerikanere fra 60-70-tallet. Stort mer hadde i allefall ikke vi sett eller hørt om Vietnam. Det komiske er at vi satt og Googlet om landet og etter 4 dagers søk gikk det opp for oss at Ho Chi Minh City er bare et nytt navn for Saigon.. Lysten på noe nytt og spennende bestemte vi oss for å besøke dette mystiske landet i østen.
Og nytt og SPENNENDE skulle det bli. Jeg tørr påstå både på godt og vondt... Vi ankom flyplassen i Hanoi midt på dagen, og kjøreturen fra flyplassen til hotellet skulle gi oss noe å tenke på.
For det første var det KALDT! Våre undersøkelser på forhånd hadde lovet oss 16-19 grader, men vi ble møtt med kun 7 grader. Gjett om vi hadde bommet på pakkingen?! Selv hadde jeg kun én "langermet" bukse, og det var den jeg hadde reist i hele veien fra Norge. Alle våre varme klær vi hadde brukt hjemme i julen var godt pakket i de to koffertene som sto i Singapore og ventet på oss! Løsningen ble lag på lag på lag på lag...
For det andre ble vi overrumplet av trafikken! Hanoi er Vietnams 2. største by og hovedstaden. Man regner ca 6,5 millioner innbyggere i og rundt byen, og antall motorsykler ligger på rundt 3,5 millioner!!! Først kunne vi ikke fatte og begripe hvordan det var mulig å komme seg fram med bil i dette mylderet av "summende bier". Men etterhvert forsto vi at det er et visst system i kaoset... Men viktigst av alt: Hva enn du gjør TUT! Alle tuter... Bakfra, forfra, fra siden... Taxi-sjåføren vår sa at her betydde ikke tutingen fare, men var "the music of the trafic"... Vakkert?!
For det tredje, og egentlig en selvfølge med all den trafikken, var hele byen dekket med en grå tykk masse. Dersom det hadde vært sol, hadde den nok ikke kommet gjennom dette tykke laget med forurensing. Og overalt hvor vi så hadde folk på deg masker som dekket nese og munn.
En fjerde ting som fikk oss til å bli betenkt var de slitte, falleferdige byggene langs hele motorveien fra flyplassen (ca. 35 km = 40-60 min.). Vi skjønner at med så mange folk så må en stor del være fattig, men trenger de å kaste rask og filler rundt om hushjørnene fordi om de er fattige?
Merkelig nok dukket det opp veldig flotte og velholdte hus overraskende ofte innimellom rønnene... Men også her var det merkelig hvor kun fasadene var vedlikeholdt, mens sidene på husene var både med sprekker og manglet sine strøk med maling.
 |
| Tykk grå masse og hus så langt man kan se... Noen som sa at Vietnam er vakkert? |
Vel fremme på hotellet, sjekket inn og i heisen opp til rommet ser jeg og Espen på hverandre, og nesten synkront sier vi: "Hva har vi gjort?" Reisebøkene innledet med at Hanoi var en av Sør-Østlige Asias mest attraktive by, og at enhver turist vil på et eller annet tidspunkt bli forelsket i denne tidsløse byen... Vår forelskelse så ut til å vente på seg. Men noen ganger blir man vel ikke forelsket før man kjenner hverandre bedre, var mine tanker denne første dagen i Vietnam...
Men frossen oppe på hotellrommet ble vi endelig litt positivt overrasket. Kvartalet vi hadde kjørt gjennom for å komme til hotellet hadde ikke lovet det vi fikk se da vi åpnet døren. Stort flott rom, med stort badekar - midt i rommet! Hele rommet oste av luksus, og innebygget adapter i stikkontaktene var svært praktisk for oss som hadde med både norske og australske laddere.
 |
| Store og små var veldig fornøyd med hotellrommet! |
 |
| Gleden var stor da ungene hørte at det var basseng på hotellet. Skuffelsen var om mulig enda større da de så at det var utendørs, og holdt en temperatur på kanskje 12 grader... |
Vi vrengte opp varmen på rommet, og snart var vi opp i kanskje 21 grader. Ungene fikk varmen i seg i et deilig bad, mens "room service" trillet inn ekstraseng til barna. Et lite øyeblikk var ikke alt så ille alikavel - helt til vi dro gardinene til side og fikk sjekket utsikten..."Er det en høne som går der nede på gata? Oy! Der var det en motorsykkel som sneiet stjerten på'n!"
 |
| Imponerende utsikt fra hotellrommet.... |
Selv om det var svært koslig på hotellrommet måtte vi kaste oss ut i det ukjente og dra å spise middag. Nyankommet til en by man enda ikke var særlig imponert over fikk vi den smilende damen i resepsjonen til å anbefale en retstaurant. "You want to eat local? Yeah... Yeah?" Skeptisk takket vi ja til forslaget som ble skrevet ned på en lapp. Viktig reisetips i Vietnam: Ha med lapp med adresse til Taxi-sjåføren!! Veldig få kan engelsk, og vietnamesisk uttale er ikke en enkel nøtt å knekke!
Med litt pek og nikk fikk vi bestilt oss mat; noe nudler, noe sterkt, og noe laget av ris. Mao: Nytt og spennede! Akkurat det vi ville ha! Og maten var veldig god den! Tobias glimtet til igjen og var veldig frempå for å smake. Julie var med tilbakeholden og skeiet ut med noe som het hamburger i menyen, men var litt annerledes enn hva vi er vant til... Hun delte gjerne med bror da han gikk lei av smakingen...
 |
| Med litt lokalt øl og god mat ble vi tvert litt mer optimistiske! Nooo kose vi oss! |
Nok en liten utfordring var betaling og valuta. Vi følte oss som millionærer der vi slang ut med store pengelapper. Etter mye tenking og knaking fant vi ut at den letteste måten å regne om til norske kroner var å ta bort 4 nuller, og så gange med 3.
 |
| 620.000 Vietnamesiste Dong... Tilsvarer ca 186 NOK. |
Etter dessert til barna tok vi en taxi tilbake til hotellet. Sliten og usikker på hva som skulle møte oss neste dag sovnet hele gjengen omtrent et kvarter før ni...
Opptur: Veldig god stemning da vi spiste middag!
Nedtur: Hm... Vanskelig å sette ord på de første følelsene...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar