Great Northern Highway mot Broome

Dag nummer 9 var lagt opp til å være en transportetappe. Det skulle kjøres 60 km på grus, og nesten 400 km på asfalt. Målet var å finne en campingplass i nærheten av Fitzroy Crossing. Vi landet på Fitzroy River Lodge. Det var som å komme til himmelen da det viste seg at de hadde GRØNT gress, dusjer og vannklosett. De hadde til og med en restaurant slik at vi slapp å lage mat i mørket! Siden vi trodde dette skulle bli vår siste overnatting i telt ble det feiret litt ekstra... Det skulle vise seg å være litt feiring på forskudd...

Det ble produsert "noe" søppel blant 9 mennesker over 3 døgn.
Det ble godt plassert på taket til nærmeste dumpingplass.

Fra kronglete grusveier til beine strekker med asfalt.
Kontrasten var stor, selv om landskapet rundt var like storslagent!

En søt terne...

Snodig med de store termitt-tuene som poppet opp rundt omkring. Merkelig skue...

De flotte boab-trærne var sannelig fotogene langs Highwayen også!

Gleden over å pakke ned teltet for siste gang, tømme liggeunderlagene for luft for siste gang, pakke soveposer for siste gang, vaske kopper for siste gang etc. motiverte camperne den tiende morgenen da vi kjempet om å spise opp alle matrestene. Knekkebrød med nutella ble godkjent som en fullverdig frokost, og det ble tvangsdrukket juicebokser.

Og hoi, som kilometrene gikk unna! Ca 170 kilometer fra Broome klarte jeg å uttrykke av "nå er det vel ikke så lenge til vi kan hoppe i bassenget på hotellet! 1,5 timer kanskje..."4 kilometer senere ble vi møtt av en stilig lensmann i cowboyhatt og pistolbelte. Han kunne informere oss om at veien var stengt pga. en ulykke. Vi kunne ikke gjøre annet enn hva 400 andre biler, campervaner og trailere hadde gjort; parkere ved Willare Bridge Roadhouse. Frustrasjonen var til å ta og føle på, og ryktene svirret om at dette kunne ta tid. Det viste seg at det var to vogntog som hadde kræsjet på en enveis bro, og at den ene hadde tatt fyr. Vi kunne forvente noen timer opprydding, og deretter måtte noen ingeniører se over at broen fortsatt var trygg å krysse. De estimerte at broen ville åpne om 4-8 timer... Wææææ!!!

Sakte gikk det opp for oss at det ble nok ikke noe hotell og hvite lakner denne natten. Etter noen timer på roadhouset (hvor de serverte alkohol) ble mengden av folk mer og mer høylytt, og vi bestemte oss for å stikke derifra. Vi valgte nærmeste tettsted i håp om å finne campingplass og mat. 56 kilometer til Derby var overkommelig. Dermed fikk vi bonus-sightseeing og fikk med oss Boab Prison Tree, et galleri og bading i et badebasseng i byen. Vi fikk to "stille" campingplasser rett ved noe som vi valgte å tro var et krokodillegjerde (altså - til å holde saltvannskrokodillene ute fra campingen..) og uten skygge fra trær. Det var slett ikke godstemning i leiren da vi måtte bytte ut hotellrom og deilige senger med telt og støvete soveposer. For å ikke snakke om de harde liggeunderlagene...

Campingplassen var ikke noe sted å "henge", så vi kjørte ut til Derbys Jetty. Der fikk vi med oss solnedgangsrutinen vår med øl, brus og potetgull. Flaks i uflaksen var at vi fikk med oss en av de flotteste solnedgangene på turen her i Derby!

Hit, men ikke lengre - bokstavlig talt. Ikke så mye å gjøre med...

Willare Bridge Roadhouse hadde stor omsetning, da alle måtte stoppe her.

Boab Prison Tree - uhyggelig historie.. 

Nydelig solnedgang fra Derby Jetty! Blikkstille vann, sjø og magi...

Sukk!

Tidlig neste morgen satte vi ny rekord i nedpakking av leir! Vi fikk høre at veien hadde åpnet sent kvelden før, og at det nå var fri vei helt frem til Broome. Klokken 7 sto vi å skrapte på det lokale bakeriet for å kjøpe frokost. Med full tank og futt i motoren suste vi mot Broome. Skogbrann langs veien kunne ha satt nok en demper på turen, men vi kjørte rett gjennom... Ingen hindring var stor nok!

Liker før klokken 10 på morningen kunne vi trappe opp på hotellet og få utdelt nøkkel til hver vår leilighet. Mens mannfolka kjørte og leverte leiebiler tok fruene med barna til det etterlengtede bassenget. Litt kaldt, men pytt!

Luksus! Her var det bare å spyle av seg rødt støv og finne frem solkrem!

 Med en dag mindre å gjøre ting på ble det hastverk! Etter at mannfolka kom tilbake og hadde fått sitt avkjølende bad, bars det i vei til å se Cabel Beach. Lunch før kamelriding før solnedgangspils før middag! Tett program, men her kan man ikke gå glipp av noe!

"A must do" i Broome... Det er vel å overdrive at kamelene var søte, men gode å kose med var de!

Siste kveld med solnedgangs-ritualet vårt! Vakkert på Cabel Beach også!

Siste dag i ferien ble tilbrakt litt i krampetrekninger. Shopping og sightseeing i Broome sentrum og lunch på det lokale bryggeriet Matso's. Vemodig at ferien er over, men duuuu verden for et flott tur!

Utrolig glad for at vi fikk opplevd dette før vi vender snuten mot hjemlandet! Veldig annerledes enn vår  egen norske fjellheim, men vi kommer nok også til å sette litt mer pris på det vi har hjemme nå som vi har sett "det som er annerledes"!

Tusen takk familien Saugestad for en flott tur, og for et flott reisefølge! Perfekt reiserute og ikke minst - helt riktig kjøreretning! Håper da endelig at vi får muligheten til å reise sammen dere igjen!

Lunch på Matso's ;.

Øverst: Havet utenfor Broome var nydelig blått og vakkert etter flere dager i ørken!
Nederst: Cable Beach er omtalt som en av Australias vakreste strender.

Opptur: Selv om det gikk helt fint å ligge i telt på hardt underlag var det vel noe godt å ligge i en skikkelig seng etter 10 netter i telt!

Nedtur: Kan vel ikke si annet enn at det gule skiltet midt i veien like før Broome var noe upopulært... Ganske unødvendig å kræsje på en enveis bro...