The Bungle Bungle Ranges - Purnululu National Park

Etter 240 km på asfalt ble det nok en gang å kaste seg ut på humpetitten grusvei. Advarsler om at man måtte ha 4x4 og høy klaring under bilen kunne vi bare trekke på skuldrene av, og vi syntes ikke veien var så ille. Svingete og litt humpete, ja, men ikke noe uansvarlig farlig! Vi brukte noe mindre tid en hva reiseguider anbefaler, og det var jo greit siden vi kom 10 minutter før "resepsjonen" til campingplassen stengte. Etter at leiren var satt opp, og damene i leiren satte igang matlagingen tok mennene med seg alle barna for å finne solnedgangen. De ble nok akkurat litt for sein, men rakk de flotte fargene like etter  at solen duppet ned.

Veien inn til Bungle Bungles var ikke så utfordrende som beskrevet i reisebøker...

Kidsa og pappaene fikk en flott kveldstur!

Når man sover i telt våkner man i takt med solen, og man får automatisk en tidlig start på dagen. Vi fikk kjørt inn noen rutiner, og alle fikk sin plass i "flokken". Fredrik ble vår oppvaskmaskin på morgenkvisten, undertegnede var nummer to ut av teltduken, og tett etter fulgte resten av gjengen. Stort sett var oppvask, frokost og morgenstell unnagjort før klokken 7. Litt skravling og kaffekos gjorde at vi sjelden var på veien før klokken 9. Dag nr 2 i Purnululu Nat. Park ble tilbrakt både høyt og lavt i disse meget spesielle fjellformasjonene.

Cockatooene brydde seg ikke om advarslene om å koke vannet før drikking...

Heldige var vi som fikk muligheten til å fly høyt over Bunglene! Fantastisk herlig tur!  

Har du sett på makan...?

Bilene ville også bli tatt bilde av i Bunle Bungles. Se så fint de smiler!

Etter at alle 8 (stakkars Amund måtte bli på bakken til hans store fortvilelse) hadde fått seg en svipptur i luften ble det en nudel-lunch før vi startet vandringen inn til Cathedral Gorge. Meget spesielt å gå blant de store kuplene og flotte fargene! Vel fremme inne i Cathedral Gorge ble det en liten rast, med eplespising og tømmersaging (ja, noen sovnet faktisk...).

Mye kulere en Uluru!

Cathedral Gorge

Etter vandring og trasking i stekende varme og lune kløfter begynte det å nærme seg solnedgang. I dag var turfølget fast bestemt på å rekke solnedgangen, og det klarte vi fin-fint!

Solnedgangs-pils med utsikt fra Kungkalanayi Lookout!

Ny dag - nye muligheter - og helt nye opplevelser! Det forbauset oss hvor forskjellig alle de gåturene vi valgte i denne nasjonal parken var... Denne dagen var det Echidna Chasm og Mini Palms Gorge som sto på planen. Sistnevnte hadde en klassifisering på 4 av 6 og den største utfordringen var å holde inn magen...

Utrolig stilig inne i Echidna Chasm - ikke noe for de med klausdrofobi...
Folkene på bildet øverst til venstre gir litt mer inntrykk over dimensjonene.

Palmene strekker seg opp mot lyset i de trange kløftene. Overraskende frodig...

"Onkel" Espen freser i gang pannekaker til lunch. Svært populært hos barna!

Lille Petter Edderkopp!

Stien var over gjennomsnittet trang noen steder inn til Mini Palms Gorge!

Et naturlig amfi-teater innerst i Mini Palm Gorge.

Kvelden falt tidlig på inne i ødemarken, og det hadde sine ulemper og fordeler. Kos rundt bålet, lek med lommelykter og en praktfull stjernehimmel satte en idyllisk stemning rundt campinglivet. 

De største barna fant roen med hver sin bok ved bålet.

Disse bildene føles noe arrangert... Espen rører dog veldig fint i spaghettien...

Tre overnattinger i Purnululu Nasjonal Park føltes aldeles ikke for mye ut - heller for lite. Ikke så kjekt å vite at vi var godt over halvveis på ferien heller... Men teltene måtte på ny pakkes og ferden gikk videre vestover mot Broome igjen...

Opptur: Helikopterturen sto nok høyt på lista!! Fantastisk flotte gåturer hadde vi også!

Nedtur: Bare få dager igjen av ferien...