Kimberlys - vårt siste eventyr før hjemreisen!

Vi har vært utrolig heldige som har fått lov til å reise og oppleve så mye på disse tre årene våre her i Australia. Forleden kunne jeg telle hele 11 land (inkl Norge, Danmark og Italia) jeg har vært innom. Vi har også sett mye av Australia, og de fleste Aussiene påstår at vi har sett mer av dette gamle kontinentet enn hva de har.

Men en ting har hele tiden stått på ønskelisten, og det er å få se den storslagne og fargerike naturen nord i Western Australia og de merksnodige fjellformasjonene Bungle Bungles. Vi trengte ikke mye betenkningstid da familien Saugestad inviterte oss med på en 11 dagers campingtur i området som er bedre kjent som Kimberlys.

Lengre nord kommer man ikke i Western Australia...

Ruta vi kjørte er markert i grønt. Det ble totalt 5 netter langs GRR, 3 netter i Bungle Bungles,
én natt i Fitzroy Crossing, én i Derby og én i Broome helt til slutt.

Vi pakket med oss klær som tålte rødt støv (som er nærmest umulig å vaske av) og ellers svært lite. Vi fløy opp til Broome, hvor vi hadde leid store biler med snorkel, fullpakket med teltutstyr, campingstoler, kopper og kar, kjøleskap og ellers hva man måtte trenge på landeveien.

Ruta var nøye lagt opp av vår turoperatør, Fredrik, og innebar nesten 700 km på grusvei (!). Gibb River Road ble anlagt for storfebøndene i området og sto ferdig i 1956. De kunne da gå fra å fly ferdigslaktet storfe i småfly til å kjøre de levende på lange trailere. Dette gjorde businessen svært lettere, og fortsatt kunne vi se en god del kyr og okser langs og på (!) veien.

I dag deler storfebøndene veien med nysgjerrige turister (som oss), og det var mange flotte stoppesteder langs veien. Georgous gorges, ville-vesten-fjell og masse rødt støv var noe av det som møtte oss!

Måtte bytte minnebrikke på kameraet undervegs, og kom vel frem til at jeg har tatt nærmere 1100 bilder på de 11 dagene. Ikke akkurat en enkel jobb å plukke ut bilder til bloggen med andre ord...

Deler inn innleggene i 3; Gibb River Road, Bungle Bungles og siste bit av kjøringen på Great Northern Highway.

Gibb River Road

Vi landet tidlig på flyplassen i Broome, og hastet til bilutleien og butikken for å hamstre mat til de neste dagene. Det er ikke mange stedene man kan handle langs GRR (Gibb River Road) så det gjaldt å prøve å handle fornuftig... Utfordringen den første dagen var egentlig å komme frem til Windjana Gorge før mørkets frembrudd. Ikke særlig morsomt å slå opp teltet for første gang i stappmørket (ja, det blir kølsvart når solen går ned!!!). Vi klarte vel å slå i pluggene før det ble mørkt, men kokkelering av middag til 9 mann ble gjort i halvblinde...

Vi har hørt mye rart om GRR, men syntes det gikk greit første dagen. Noen variasjoner var det jo...
Men vil ikke si at det er noe problem når man kan ligge i 80-100 km/t.

Vi rakk akkurat å se fjellveggen i Windjana Gorge bli farga rød av solnedgangen.

Teltet ble reist overraskende enkelt! God hjelp fikk vi også!

Etter frokost neste dag tok vi på vandre-bena og tuslet inn i Windjana Gorge. Inn på oppdagelsesferd, og på jakt etter nye dyr. Rykter om "den vennlige" sorten av krokodiller gjorde at vi åpnet øynene noe ekstra. Veldig stilig å se disse dinosaurene i sitt rette element, men kanskje ikke for nærme?

Inn i Windjana Gorge det bars! Lite ante vi om hva om ventet da vi var på utsiden...

Stien smalnet naturlig noen steder... 

Kult! Vi håpet på å få se "noen" krokodiller, men dette var helt fantastisk!!

Lennard River krongler seg inn i Windjana Gorge. Mange levende tømmerstokker her...

Mye enklere å gå tur når man er mange barn som går sammen! 

Kun en overnatting i Windjana Gorge Nat. Park og etter gåturen pakket vi sammen teltleiren og kjørte videre. Kun 146 km på dag to var svært overkommelig, men med mange stopper og mye rart å se på  vei til neste leir (Silent Grove) gjorde at vi nok en gang måtte kokkelere i mørket.

Queen Victora's head. Denne dama har ikke bein i nesa, men stein...

Jammen så vi en "liten due" gnafse på en påkjørt kenguru... 

Disse gule blomstene lysnet opp langs veikanten.

Det ble noen stopper, og alt skulle dokumenteres. King Leopold Ranges.

Veikvaliteten varierte jo noe - fra vått til tørt... Greit at bilene kom med snorkel!

Vel fremme i Silent Grove, hvor vi skulle telte for natten, møtte vi noen venner av fam. Saugestad.
Hva passer vel bedre en grilling av marshmellows på en lørdag??

Etter en behagelig natt med 15 mm underlag, ble vi "angrepet" av et aldeles uvanlig dyr. Fredrik skulle ha på kontaktlinser inne i bilen da han ble "overfallt" av et.... (trommevirvel)..... pinnedyr. Mye moro med denne krabaten før vi pakket sammen leiren - nok en gang - og kjørte til neste "hot spot".

Camping-liv!

Artig krabat!

Så skulle vi gjøre Bell Gorge! En liten kjøretur fra campingplassen til vi kunne parkere bilene og ta bena fatt. Kuppert og med kryssing av elven ble det en noe utfordrende tur. Men det skulle vise seg og være barnemat i forhold til det vi hadde i vente. Bell Gorge var en vakker kulp, med interessante "badedyr". Alt var bare idyll, med bading og hopping fra klipper. DA skjedde det som ikke skulle skje: Tobias skulle vise Tuva veien til den kule klippen og hoppe fra. Da han skulle entre vannet sklei han til og falt kadonk i det glatte berget. Etter fallet skled han i vannet, og alt så ut til at alt gikk bra. Første svømmetak utløste jammer og smerterop, og det viste seg at høyrehånden var ubrukelig! "Ai, ai, ai" - brukket arm, var det alle tenkte, og alle fryktet. Vi fikk fisket guten opp av vannet, og behjelpelige tilskuere kom til og fikk bundet opp armen. Den strabasiøse turen til bilen ble utført i stillhet og med taker om hvor det var best å ta turen for å få noen til å se på armen. Vi befant oss så og si midt på GRR, så vi kunne enten kjøre tilbake til Derby, eller til Kununurra i andre enden. Vi bestemte oss for å kjøre til nærmeste bensinstasjon i  Imintji, hvor de eventuelt kunne ringe til lege. 37 km senere svingte vi inn ved bensinpumpene. Inne i skyggen på bensinstasjonen skjedde noe mirakuløst!!! Tobias klarte å bevege armen - uten smerter! Vi trykket og sjekket, og torde nesten ikke håpe... Men joda, armen virket helt fin! Forslått, men helt fin! 9 lettelses sukk ble feiret med is og brus og full tank med diesel! Turen kunne fortsette som planlagt!!!

Fjellgeiter på tur! Det ble litt opp og ned og kryssing av elv før vi kom til vakre Bell Gorge! 

Deilig badevann i kulpen under fossen! Og ikke minst: helt krokodillefritt!

En badelysten Goanna soler seg i vannkanten!

Litt uønsket action på en ellers så fin dag.

Etter at vi hadde forsikret oss om at Tobias ikke måtte ta en tur med "flying doctors" kjørte vi videre i kjøreplanen. Neste stopp: Galvans Gorge og enda mer bading!

Tørt landskap... En liten gåtur før badingen, og kulturelt innhold med aboriginerkunst

Her var det bare å vrenge av klærne og hoppe uti! Tobias sto over denne gang, og hvilte den vonde hånden.

Etter en natt i Manning Gorge sto en skikkelig transportetappe foran oss. Vi skulle tilbakelegge 344 km som var beregnet å ta ca. 6 timer. Man skulle tro at man ikke fikk stoppet noe, men det er jo helt umulig når man kjører gjennom slikt et storslagent landskap! Rundt lunchtider kiket vi desperat på kartet, og hadde lite lyst til å koke nudler i veikanten. Ellenbrae Station lå bare 5 km av GRR, så vi besluttet å ta rasten der. Og i et ellers så tørt landskap åpenbarte en oase seg, med en grønn hage med bord og stoler, skones med krem og syltetøy og "toasties" med ost og skinke. Heaven!

Ikke dummeste plassen å ta en rast!

Da vi nærmet oss enden av GRR åpnet landskapet seg, og vi fikk noen fantastiske panorama-følelser. Storslagenhet er vel et veldig beskrivende ord! Noen kilometer før avkjøringen til El Questro fikk vi også den største og morsomste elvekryssingen. Vi følte oss nesten som noen gærninger der vi humpet over kampestein midt i elva. Vi visste jo at vi ikke var de eneste som hadde gjort dette, så tulling-følelsen gikk raskt over...

Cockburn Ranges 

Helt rått! Pentecost River Crossing med Cockburn Rangers i bakgrunnen.

Ville vesten...

Det ble noen bilder av det karakteristiske Boab-treet. Her med Cockburn Ranges i bakgrunnen...

Noe vi ikke trodde vi skulle se i villmarken... Lysregulering pga. veiarbeid...

Her ble vår stopp de neste to nettene...

Med to overnattinger i El Questro fikk vi litt tid til turer og sightseeing i området. Første happening ble bading i varme kilder i Zebedee Springs. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, og man måtte være tidlig ute da de stengte klokken 12. Visstnok for at kilden skulle få rense seg etter bading av mengder av folk...

Deilig å bade av seg støv fra landeveien i varme kilder!

Gruppebilde i kulpen! Ikke enkelt når nærmeste trestamme er fotografen (i godt samarbeid med selvutløser'n).

Etter et varmt bad ble det en liten gåtur til Emma Gorge. Her var kontrasten stor, da vannet var heller kaldt! Men bading ble det alikavel i idylliske omgivelser.

Vi viste at Boabtrærne hadde vann i stammen, men dette var litt uventet...

Frodig i fjellheimen, med turtelduer i full fjerdraktpleie...

Noe kaldt å bade i Emma Gorge, men DU så vakkert!
Ungene fant tilstrømming av varmt vann og ble værende der...

Det ble langt mellom is-pausene på denne ferien. Den som venter på noe godt...

En innholdsrik dag ble avsluttet med kjøring i solnedgangen. Magisk med støvet fra veien foran oss!

Etter to netter ble det nedpakking av leir, og en laaaaang kjøreetappe ventet oss. Siste bit av Gibb River Road ble unnagjort, og en blanding av fryd og vemodighet slo oss. En fantastisk innholdsrik vei, med masse mektig natur og by på! Anbefales til alle, og vi syntes vi kjørte den "riktige" veien. Deilig og kjøre på asfalt igjen, men mere humpevei ventet oss i Purnululu Nat. Park, bedre kjent som The Bungle Bungles Ranges.

System i kaoset når 9 mennesker slår leir... Oppryddingen var kanskje ikke gjort på null komma niks?!?

Rart, men veldig godt å kjøre på asfalt igjen... Great Northern Highway

Opptur: Nye opplevelser ventet på oss rundt enhver sving på Gibb River Road. Vanskelig å plukke én ting...

Nedtur: Følelsen da vi trodde Tobias' hånd var brukket topper nok nedtursstatistikken.